Brandvalsaga (Lillestrøm): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(F1)
(Tillegg)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Brandvalsaga.jpg | Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879}}
<onlyinclude>{{thumb|Brandvalsaga.jpg | Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879}}
'''Brandvalsaga''' stod ferdig i [[1859]], og var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd i [[Lillestrøm]]. Det ble satt i drift etter at [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet 1. januar i [[1860]]. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet. Sagbruket ble bygd av skogeiere og storbønder i [[Brandval]] i [[Solør]].  
'''Brandvalsaga''' stod ferdig senhøstes [[1859]], den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på [[Måsan]] der [[Lillestrøm]] vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet.  


Like etter at Stortinget hadde vedtatt å bygge [[Kongsvingerbanen]], opprettet disse solingene et aksjeselskap der kapitalen skulle benyttes til et dampdrevet sagbruk der Lillestrøm nå ligger. Det ble lagt like i nærheten av jernbanelinja, fikk eget sidespor og hadde en ypperlig opplagsplass for tømmer ved [[Nitelva]]. Gode tider i trelasthandelen gav dem tro på å gjøre gode penger et moderne dampdrevet sagbruk her.  
Med oppheving av sagbruksprivilegiene oppsto en ny type gründere. De fleste var verken kapitalsterke eller hadde røtter i de gamle trelasthusene. Noen få skogeiere og storbønder fra [[Brandval]] i [[Solør]] stiftet et aksjeselskap, og begynte i 1858 å bygge et dampsagbruk på elvebredden i utløpet av [[Nitelva]]. Ideen til å bygge nettopp her kom fra [[Knut Haaseth]], en fattig lærer og klokker i Brandval. Da Stortinget hadde vedtatt at Kongsvingerbanen skulle bygges, så han muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør, dampsagbruk og jernbane. Elvebredden østsida av Nitelva var ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter til å få fram tømmer som blant annet ble fløtt på Glomma fra Solør og slept fra Fetsund lenser. Den lett skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket. Den flate sletta Måsan passet godt til lagringsplass av trelast, og herfra var trelasttransporten med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Kristiania.


I 1865 oppstod en kortvarig økonomisk krise, [[Østlands-krisen]], og eierne så seg nødt til å selge saga som ble kjøpt av trelastfirmaet Helgesen & Co. Sagbruket ble deretter kalt Helgesensaga.
Sagbruket som lå like ved jernbanelinja, fikk eget sidespor. Gode tider i trelasthandelen gav solingene tro på å gjøre gode penger på et moderne dampdrevet sagbruk med hele tre [[saggrind]]er. </onlyinclude>
 
==Brann, økonomiske kriser og salg==
I 1870 brant sagbruket, men ble bygd opp igjen og satt i drift i 1871. Det hadde da en arbeidsstokk på 39 mann, og dette tallet økte til 75 i 1879.
 
I 1865 oppstod en kortvarig økonomisk krise, [[Østlands-krisen]], og eierne så seg nødt til å selge saga. Det ble kjøpt av trelastfirmaet Helgesen & Co, og ble en tid kalt Helgesensaga. Bruket ble hardt rammet av den internasjonale økonomiske krisa i slutten av 1870-åra, og den ble solgt til eierne av [[Lillestrøm Dampsag & Høvleri(Lillestrøm|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]] i 1880.


I 1870 brant sagbruket, men det ble bygd opp igjen og satt i drift i 1871. Det hadde da en arbeidsstokk på 39 mann, og dette tallet økte til 75 i 1879.
{{thumb|Brandvollboligen.jpg|I Brandvalboligen var det toromsleiligheter for arbeiderne ved Brandvalsaga}}
{{thumb|Brandvollboligen.jpg|I Brandvalboligen var det toromsleiligheter for arbeiderne ved Brandvalsaga}}
Det manglet boliger for sagbruksarbeiderne som kom til stedet, og Brandvalboligen ble reist samtidig med byggingen av sagbruket. Bygningen var i bruk til den ble revet i 1958. I tillegg ble det bygd to større arbeiderboliger like ved bruket. Da [[Lillestrøm Brugsskole]] ble opprettet i 1863, fantes det ikke skolelokaler på stedet. Brandvalsagas eiere stilte tre rom i Brandvalboligen til disposisjon for den nye skolen.
==Arbeiderboliger==
Det manglet boliger for sagbruksarbeiderne som kom til stedet, og det ble reist en toetasjers bygning med toroms leiligheter på 25 kvm hver samtidig med byggingen av sagbruket. Den ble kalt Brandvalboligen, og den var i bruk til den ble revet i 1958. Litt senere ble det bygd to større arbeiderboliger like ved bruket.  


Arbeidslønna i 1865 lå 10-12 spesidaler i måneden så lenge sagene var i drift. Vanligvis sto sagbrukene i ro om vinteren, og i 1865 var Brandvalsaga var ute av drift i hele fem måneder. Arbeiderne gikk da ledige, og de ernærte seg av tilfeldig småarbeid.  
Da [[Lillestrøm Brugsskole]] ble opprettet i 1863, fantes det ikke skolelokaler stedet. Brandvalsagas eiere som var med og finansierte driften av bruksskolen, stilte tre rom i Brandvalboligen til disposisjon for den nye skolen.


Brandvalsaga ble hardt rammet av den internasjonale økonomiske krisen i 1870-åra, og eierne solgte bruket til [[Lillestrøm Dampsag & Høvleri]] i 1880 for kr 72000.  
==Driftsstans==
Vanligvis sto sagbrukene i ro en del av vinteren, og i 1865 var Brandvalsaga var ute av drift i hele fem måneder. Arbeiderne ernærte seg av tilfeldig småarbeid som var svært dårlig betalt. Fattigdommen var derfor sterkt synlig i Lillestrøm på vinterstid.


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993.'' Gjøvik 2004.
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie.'' Bind I. Lillestrøm 1978.
*Lindbæck Odd m. fl. (red.): ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
*Lindbæck Odd m. fl. (red.): ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
*Hals Harald 1978: ''Lillestrøms historie.'' Bind I. Lillestrøm 1978.
*Skråmm, Wigo og Nils Steinar Våge: ''Bearbeidet utdrag av folketellingen fra Lillestrøm i 1865.'' Utrykt manuskript. Fet 1990.
*Skråmm, Wigo og Nils Steinar Våge: ''Bearbeidet utdrag av folketellingen fra Lillestrøm i 1865.'' Utrykt manuskript. Fet 1990.



Sideversjonen fra 10. jan. 2011 kl. 17:36

Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879

Brandvalsaga stod ferdig senhøstes 1859, den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at sagbruksprivilegiene ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på Måsan der Lillestrøm vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet.

Med oppheving av sagbruksprivilegiene oppsto en ny type gründere. De fleste var verken kapitalsterke eller hadde røtter i de gamle trelasthusene. Noen få skogeiere og storbønder fra Brandval i Solør stiftet et aksjeselskap, og begynte i 1858 å bygge et dampsagbruk på elvebredden i utløpet av Nitelva. Ideen til å bygge nettopp her kom fra Knut Haaseth, en fattig lærer og klokker i Brandval. Da Stortinget hadde vedtatt at Kongsvingerbanen skulle bygges, så han muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør, dampsagbruk og jernbane. Elvebredden på østsida av Nitelva var ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter til å få fram tømmer som blant annet ble fløtt på Glomma fra Solør og slept fra Fetsund lenser. Den lett skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket. Den flate sletta på Måsan passet godt til lagringsplass av trelast, og herfra var trelasttransporten med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Kristiania.

Sagbruket som lå like ved jernbanelinja, fikk eget sidespor. Gode tider i trelasthandelen gav solingene tro på å gjøre gode penger på et moderne dampdrevet sagbruk med hele tre saggrinder.

Brann, økonomiske kriser og salg

I 1870 brant sagbruket, men ble bygd opp igjen og satt i drift i 1871. Det hadde da en arbeidsstokk på 39 mann, og dette tallet økte til 75 i 1879.

I 1865 oppstod en kortvarig økonomisk krise, Østlands-krisen, og eierne så seg nødt til å selge saga. Det ble kjøpt av trelastfirmaet Helgesen & Co, og ble en tid kalt Helgesensaga. Bruket ble hardt rammet av den internasjonale økonomiske krisa i slutten av 1870-åra, og den ble solgt til eierne av Lillestrøm Dampsag & Høvleri i 1880.

I Brandvalboligen var det toromsleiligheter for arbeiderne ved Brandvalsaga

Arbeiderboliger

Det manglet boliger for sagbruksarbeiderne som kom til stedet, og det ble reist en toetasjers bygning med toroms leiligheter på 25 kvm hver samtidig med byggingen av sagbruket. Den ble kalt Brandvalboligen, og den var i bruk til den ble revet i 1958. Litt senere ble det bygd to større arbeiderboliger like ved bruket.

Da Lillestrøm Brugsskole ble opprettet i 1863, fantes det ikke skolelokaler på stedet. Brandvalsagas eiere som var med og finansierte driften av bruksskolen, stilte tre rom i Brandvalboligen til disposisjon for den nye skolen.

Driftsstans

Vanligvis sto sagbrukene i ro en del av vinteren, og i 1865 var Brandvalsaga var ute av drift i hele fem måneder. Arbeiderne ernærte seg av tilfeldig småarbeid som var svært dårlig betalt. Fattigdommen var derfor sterkt synlig i Lillestrøm på vinterstid.

Kilder og litteratur

  • Halberg, Paul Tage: Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993. Gjøvik 2004.
  • Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm 1978.
  • Lindbæck Odd m. fl. (red.): Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
  • Skråmm, Wigo og Nils Steinar Våge: Bearbeidet utdrag av folketellingen fra Lillestrøm i 1865. Utrykt manuskript. Fet 1990.