Brannvakten (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(geografi) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Karl Johans gate 11 i Oslo (2).JPG|Brannvakten i Karl Johans gate 11.|Chris Nyborg (2013)}} | {{thumb|Karl Johans gate 11 i Oslo (2).JPG|Brannvakten i Karl Johans gate 11.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
{{thumb|Brannvakten Karl Johans gate 11.jpg|Blå plakett på veggen til Brannvakten.|Stig Rune Pedersen (2005)}} | {{thumb|Brannvakten Karl Johans gate 11.jpg|Blå plakett på veggen til Brannvakten.|Stig Rune Pedersen (2005)}} | ||
'''[[Brannvakten (Oslo)|Brannvakten]]''' i [[Karl Johans gate]] 11 ble oppført [[1854]] til [[1856]] av ark. [[Christian H. Grosch]] som hovedkvarter for [[Brann- og redningsetaten (Oslo)|brannkorpset]] i [[Oslo|Christiania]]. Det huser nå [[Oslo domkirkes menighethet|Oslo domkirkes sogneprestkontor]], og regnes gjerne som en del av [[Kirkeristen]]. | '''[[Brannvakten (Oslo)|Brannvakten]]''' i [[Karl Johans gate]] 11 i [[Oslo]] ble oppført [[1854]] til [[1856]] av ark. [[Christian H. Grosch]] som hovedkvarter for [[Brann- og redningsetaten (Oslo)|brannkorpset]] i [[Oslo|Christiania]]. Det huser nå [[Oslo domkirkes menighethet|Oslo domkirkes sogneprestkontor]], og regnes gjerne som en del av [[Kirkeristen]]. | ||
Bygningen ble oppført i tilknytning til [[Basarene (Oslo)|Basarene]], og er som dem i upussa, rød tegl i [[Romansk arkitektur|nyromansk stil]] – Chr. H. Grosch var også arkitekten bak Basarene. Den var byens første brannstasjon; tidligere hadde man brukt mer eller mindre tilfeldige lokaler, og man hadde ikke hatt noen permanent bemanna stasjon. Det nyoppretta brannkorpset flytta inn i [[1860-åra]], og besto den gang av overbrannmesteren og 35 mann. Tårnet ble brukt til tørking av slanger. Som brannvakttårn var det for lavt, så man bruke i stedet tårnet i [[Oslo domkirke]] rett ved siden av. Der var det døgnbemanning helt fram til [[1902]]. Brannvakten var Oslos hovedbrannstasjon til [[1939]], da [[Oslo hovedbrannstasjon]] på [[Arne Garborgs plass (Oslo)|Arne Garborgs plass]] ble tatt i bruk. | Bygningen ble oppført i tilknytning til [[Basarene (Oslo)|Basarene]], og er som dem i upussa, rød tegl i [[Romansk arkitektur|nyromansk stil]] – Chr. H. Grosch var også arkitekten bak Basarene. Den var byens første brannstasjon; tidligere hadde man brukt mer eller mindre tilfeldige lokaler, og man hadde ikke hatt noen permanent bemanna stasjon. Det nyoppretta brannkorpset flytta inn i [[1860-åra]], og besto den gang av overbrannmesteren og 35 mann. Tårnet ble brukt til tørking av slanger. Som brannvakttårn var det for lavt, så man bruke i stedet tårnet i [[Oslo domkirke]] rett ved siden av. Der var det døgnbemanning helt fram til [[1902]]. Brannvakten var Oslos hovedbrannstasjon til [[1939]], da [[Oslo hovedbrannstasjon]] på [[Arne Garborgs plass (Oslo)|Arne Garborgs plass]] ble tatt i bruk. | ||
Sideversjonen fra 17. jun. 2019 kl. 12:42
.JPG)
Brannvakten i Karl Johans gate 11 i Oslo ble oppført 1854 til 1856 av ark. Christian H. Grosch som hovedkvarter for brannkorpset i Christiania. Det huser nå Oslo domkirkes sogneprestkontor, og regnes gjerne som en del av Kirkeristen.
Bygningen ble oppført i tilknytning til Basarene, og er som dem i upussa, rød tegl i nyromansk stil – Chr. H. Grosch var også arkitekten bak Basarene. Den var byens første brannstasjon; tidligere hadde man brukt mer eller mindre tilfeldige lokaler, og man hadde ikke hatt noen permanent bemanna stasjon. Det nyoppretta brannkorpset flytta inn i 1860-åra, og besto den gang av overbrannmesteren og 35 mann. Tårnet ble brukt til tørking av slanger. Som brannvakttårn var det for lavt, så man bruke i stedet tårnet i Oslo domkirke rett ved siden av. Der var det døgnbemanning helt fram til 1902. Brannvakten var Oslos hovedbrannstasjon til 1939, da Oslo hovedbrannstasjon på Arne Garborgs plass ble tatt i bruk.
Tidligere hadde det stått et gravkapell på eiendommen, det Leuchske-Collettske gravkapell. Dette hadde da man beslutta å oppføre Brannvakten blitt brukt av borgerbrannvesenet som sprøytehus en tid.
I underetasjen med inngang fra Karl Johans gate var det i mange år offentlig toalett, et av de siste kommunale toalettene i Oslo.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Brannvakten (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no