Breili (Østre Toten gnr. 121/1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(korr.)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(27 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Breilibilde i Raabe.jpg|Inntunet på Breili ca. 1900. Slik kan det også ha sett ut på fogdenes tid.}}'''[[Breili]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 121). Garden har med sine ca. 580 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia, og Breili er samtidig blant de ti-femten største i hele Østre Toten. Eiendommen ligger ved [[riksveg 33]], med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har lang strandlinje mot Mjøsa, der det er badestrand. Breili er den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon (2009).</onlyinclude>
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Breili
| bilde        = Breili 1936.jpg
| bildestr      =
| bildetekst    = Flyfoto av Breili ca. 1936.
| altnavn      = Breilid
| førstnevnt    = 1578
| sted          = Nordlia
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 121
| bnr          = 1
| postnr        =
}}


{{thumb høyre|Raabe om Breili.jpg|Utdrag fra Jens Raabes bok [[En storbygd]], der han bl.a. skriver om bestefar fogd Jens Mørk Friis' gard Breili.}}
<onlyinclude>'''[[Breili (Østre Toten gnr. 121/1)|Breili]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 121). Eiendommen ligger ved [[Gjøvikvegen]], med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har med sine ca. 580 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia. Breili er pr. 2017 den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon. Garden leier også jord på naboeiendommene [[Asgard (Østre Toten)|Asgard]], [[Atlungstad (Østre Toten)|Atlungstad]], [[Andersgard (Østre Toten)|Andersgard]], [[Ner-Glemmastad]], [[Nyland (Nordlia)|Nyland]] og [[Sveom (Nordlia)|Sveom]] (2017).</onlyinclude>


Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av [[fogd]] [[Børge Johan Schultz]], som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden [[Kallrustad]] sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen [[Børhaug]] (=''Børgehaug'') navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten [[Breilibakken]] fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til [[Jens Mørk Friis]], som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]].</onlyinclude>
Garden har lang strandlinje mot [[Mjøsa]]; [[pilegrimsleden]] går over Breilistranda.


Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren ''Laura Olsen'' tomt til [[Nordlia kirke]]. Hennes sønn, [[Ludvik Olsen Breilid]], var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent.
== Navnet ==
Gardsnavnet tolkes i ''[[Norske Gaardnavne]]'' som «den brede Li», noe som passer med forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere.  


Gardsnavnet tolkes av Rygh som "den brede Li", noe som passer med forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere.  
== Historie ==
{{Thumb|Breilibilde i Raabe.jpg|Inntunet på Breili ca. 1900. Omtrent slik kan det også ha sett ut på fogdenes tid.}}
Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av [[fogd]] [[Børge Johan Schultz]], som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden [[Kallrustad]] sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen [[Børhaug]] (=''Børgehaug'') navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten [[Breilibakken]] fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til [[Jens Mørk Friis]], som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]].</onlyinclude>


Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren ''Laura Olsen'' tomt til [[Nordlia kirke]]. Hennes sønn, [[Ludvig Olsen-Breilid]], var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent.


== Husmannsplasser ==
== Husmannsplasser ==
Linje 18: Linje 37:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
 
{{Thumb|Breilijordet jula 2011.jpg|Breilijordet i romjula 2011. Mildværet tok knekken på snøen.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]}}
*[[Ludvik Olsen Breilid|Breilid, Ludvik Olsen]]: ''Gårdshistorie over Breilid gård, Østre Toten'' (utrykt manuskript), Oslo
*{{folketelling|bf01058260000845|Breilie|1801|Toten prestegjeld}}.
1939.
*{{folketelling|bf01038068005395|Bredlid|1865|Østre Toten prestegjeld}}.
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f18010528&gardpostnr=49&merk=49#ovre Folketellinga i 1801 for Toten]
*{{folketelling|bf01052098004507|Bredli|1875|Østre Toten prestegjeld}}.
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f60528&gardpostnr=662&merk=662#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]
*{{folketelling|bf01037091000062|Bredli|1900|Østre Toten herred}}.
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=12&filnamn=f00528&gardpostnr=62&merk=62#ovre Folketellinga i 1900 for Østre Toten]
*{{folketelling|bf01036441009680|Breili|1910|Østre Toten herred}}.
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036441009680/ Folketellinga i 1910 for Østre Toten]
*[http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/gardskart?redirect=true&mode=Tegn+hovednummer&template=hovednummer&grunneiendomonly=false&fylke=&kommune=&komunenr=0528&gardsnummer=121&bruksnummer=1&festenummer= Gardskart og arealopplysninger fra Nijos/Skog og landskap]
*[http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/gardskart?redirect=true&mode=Tegn+hovednummer&template=hovednummer&grunneiendomonly=false&fylke=&kommune=&komunenr=0528&gardsnummer=121&bruksnummer=1&festenummer= Gardskart og arealopplysninger fra Nijos/Skog og landskap]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70370@16037=on Norske Gaardnavne]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70370@16037=on Norske Gaardnavne]
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=22&storleik= Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 42.]
*[[Ludvig Olsen-Breilid|Olsen-Breilid, Ludvig]]: [[Kjeldearkiv:Gårdshistorie over Breilid gård|Gårdshistorie over Breilid gård, Østre Toten]] (avskrift av utrykt manuskript, Oslo 1939).
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905.]
*{{Skattematrikkel 1647 Oppland}}, s. 42.


== Videre lesing ==
*Ludvig Olsen Breilid og Per Ibs Aagenæs: ''Gårdshistorie over Breilid gård'' (to bind), 2012. Oppbevares ved [https://mjosmuseet.bib.no/cgi-bin/websok?tnr=1506 Mjøsmuseet Kapp].


 
[[Kategori:Garder]]
 
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Garder i Nordlia]]
[[Kategori:Breili| ]]
[[Kategori:Breili| ]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Fogdegarder]]
[[Kategori:Embetsgarder]]
 
{{F1}}
 
{{bm}}{{artikkelkoord|60.7470264|N|10.765206|Ø}}
 
{{Q1}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:36

Breili
Breili 1936.jpg
Flyfoto av Breili ca. 1936.
Alt. navn: Breilid
Først nevnt: 1578
Sted: Nordlia
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 121
Bnr: 1

Breili er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 121). Eiendommen ligger ved Gjøvikvegen, med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har med sine ca. 580 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia. Breili er pr. 2017 den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon. Garden leier også jord på naboeiendommene Asgard, Atlungstad, Andersgard, Ner-Glemmastad, Nyland og Sveom (2017).

Garden har lang strandlinje mot Mjøsa; pilegrimsleden går over Breilistranda.

Navnet

Gardsnavnet tolkes i Norske Gaardnavne som «den brede Li», noe som passer med forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere.

Historie

Inntunet på Breili ca. 1900. Omtrent slik kan det også ha sett ut på fogdenes tid.

Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av fogd Børge Johan Schultz, som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden Kallrustad sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen Børhaug (=Børgehaug) navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten Breilibakken fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til Jens Mørk Friis, som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden Gjøvik.

Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren Laura Olsen tomt til Nordlia kirke. Hennes sønn, Ludvig Olsen-Breilid, var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent.

Husmannsplasser

Kilder og litteratur

Breilijordet i romjula 2011. Mildværet tok knekken på snøen.

Videre lesing

  • Ludvig Olsen Breilid og Per Ibs Aagenæs: Gårdshistorie over Breilid gård (to bind), 2012. Oppbevares ved Mjøsmuseet Kapp.

Koordinater: 60.7470264° N 10.765206° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Breili_(Østre_Toten_gnr._121/1)&oldid=2099228»