Briskebyen (Hamar): Forskjell mellom sideversjoner
(retter lenke) |
(utvider med litt historisk stoff) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Briskebyen (Hamar)|Briskebyen]]''' er et strøk i [[Hamar]]. Opprinnelig hørte området til [[Disen (Hamar)|Disen]] | '''[[Briskebyen (Hamar)|Briskebyen]]''' er et strøk i [[Hamar]]. Tradisjonelt er området avgrenset av [[Vangsvegen (Hamar)|Vangsvegen]] i nord, [[Åkersvika]] og jernbanelinja i øst, og [[Stangevegen (Hamar)|Stangevegen]] i sør. Opprinnelig hørte området til [[vestre Disen (Hamar)|vestre Disen]], og man begynte å utparsellere området i de siste tiåra av 1800-tallet. Fram til [[Hamar kommune]] ble utvidet i 1946 hørte området til [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]]. Briskebyen har tradisjonelt sett vært et arbeiderstrøk, der mange jernbanearbeidere har vært bosatt. Området er i dag hovedsakelig et boligstrøk, men har også [[HamKam]]s hjemmebane, [[Briskeby gressbane]]. | ||
== Historie == | |||
Mellom 1878 og 1946 gikk grensa mellom Hamar og Vang kommuner i ytterkant av det som i dag er Hamar sentrum. Det hindret imidlertid ikke den bymessige bebyggelsen i å spre seg utover i Vang kommune, og det såkalte «byggebeltet» oppstod på landområder utskilt fra gardene rundt, særlig [[Storhamar]] og [[Disen (Hamar)|Disen-gardene]]. Et av de første områdene som ble bebygd på denne måten, var en god porsjon av [[vestre Disen (Hamar)|vestre Disen]]s grunn, som senere fikk navnet Briskebyen. | |||
I 1865 lå det en håndfull husmannsplasser i dette området: Jensbakken, Nilsbakken, Valum, Ajer, Tobro, Rosenlund, Hansbakken og Strandstuen. I tillegg lå det to innerstboliger der, nemlig Lindløkken og Strandsveen. Den første ikke-husmann som forpaktet jord av vestre Disen i dette området, var den engelske jernbanemester [[Ralph King]] (ca. 1828-1889), som slo seg ned her sammen med sin kone Louise i 1861.<ref>Østby, «Hvordan Briskebyen ble til», 6-7.</ref> King hadde ansvar for bygginga av Grundsetbanen mellom Hamar og Elverum, og senere kom det flere jernbanearbeidere til i området. I de tiåra etter begynte man for alvor å utparsellere området, og i 1900 hadde området allerede 500 innbyggere. Mange av disse var arbeidere tilknyttet jernbanen. | |||
I 1946 ble Hamar kommune utvidet, og både Briskebyen og byggebeltet forøvrig kom inn under bykommunen. | |||
I 1918 ble [[Briskebyens Fotballag]] stiftet. Det tok lang tid før de fikk skaffet seg ei ordentlig fotballbane, men i 1936 fikk de [[Briskeby gressbane]]. Senere slo Briskebyens Fotballag seg sammen med [[Hamar Arbeideridrettslag]] (Hamar AIL), og dannet Hamar-Kameratene, nå [[HamKam]]. Det er de som har hjemmebane på Briskeby i dag.<ref>Skjegstad, «Rike idrettstradisjoner», side 558.</ref> | |||
== Navn == | == Navn == | ||
Linje 21: | Linje 30: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[http://kart.finn.no/ Finn.nos karttjeneste]. | * [http://kart.finn.no/ Finn.nos karttjeneste]. | ||
* Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998. | * Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998. | ||
*[[Per-Øivind Sandberg]]: [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»]. | * [[Per-Øivind Sandberg]]: [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»]. | ||
* A. Skjegstad. «Rike idrettstradisjoner», i Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}. | |||
* [[Arvid Østby]]. «Hvordan Briskebyen ble til», i ''Glimt fra gamle Hamar: Lokalhistorikeren Arvid Østby II''. Hamar historielag, 1999. | |||
{{spire}} | {{spire}} | ||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] |
Sideversjonen fra 27. jan. 2014 kl. 10:20
Briskebyen er et strøk i Hamar. Tradisjonelt er området avgrenset av Vangsvegen i nord, Åkersvika og jernbanelinja i øst, og Stangevegen i sør. Opprinnelig hørte området til vestre Disen, og man begynte å utparsellere området i de siste tiåra av 1800-tallet. Fram til Hamar kommune ble utvidet i 1946 hørte området til Vang kommune. Briskebyen har tradisjonelt sett vært et arbeiderstrøk, der mange jernbanearbeidere har vært bosatt. Området er i dag hovedsakelig et boligstrøk, men har også HamKams hjemmebane, Briskeby gressbane.
Historie
Mellom 1878 og 1946 gikk grensa mellom Hamar og Vang kommuner i ytterkant av det som i dag er Hamar sentrum. Det hindret imidlertid ikke den bymessige bebyggelsen i å spre seg utover i Vang kommune, og det såkalte «byggebeltet» oppstod på landområder utskilt fra gardene rundt, særlig Storhamar og Disen-gardene. Et av de første områdene som ble bebygd på denne måten, var en god porsjon av vestre Disens grunn, som senere fikk navnet Briskebyen.
I 1865 lå det en håndfull husmannsplasser i dette området: Jensbakken, Nilsbakken, Valum, Ajer, Tobro, Rosenlund, Hansbakken og Strandstuen. I tillegg lå det to innerstboliger der, nemlig Lindløkken og Strandsveen. Den første ikke-husmann som forpaktet jord av vestre Disen i dette området, var den engelske jernbanemester Ralph King (ca. 1828-1889), som slo seg ned her sammen med sin kone Louise i 1861.[1] King hadde ansvar for bygginga av Grundsetbanen mellom Hamar og Elverum, og senere kom det flere jernbanearbeidere til i området. I de tiåra etter begynte man for alvor å utparsellere området, og i 1900 hadde området allerede 500 innbyggere. Mange av disse var arbeidere tilknyttet jernbanen.
I 1946 ble Hamar kommune utvidet, og både Briskebyen og byggebeltet forøvrig kom inn under bykommunen.
I 1918 ble Briskebyens Fotballag stiftet. Det tok lang tid før de fikk skaffet seg ei ordentlig fotballbane, men i 1936 fikk de Briskeby gressbane. Senere slo Briskebyens Fotballag seg sammen med Hamar Arbeideridrettslag (Hamar AIL), og dannet Hamar-Kameratene, nå HamKam. Det er de som har hjemmebane på Briskeby i dag.[2]
Det er usikkert hvilken sammenheng navnet har med Briskeby i Oslo. Per-Øivind Sandberg mener Hamar-strøket høyst sannsynligvis har navnet fra Oslo-strøket,[3] mens Brynjulv Gjerdåker mener navnet kommer av at det tidligere vokste mye brisk (einer) her.[4]
Gater som helt eller delvis ligger i området
- Briskebyvegen
- Andreas Sæhlies gate
- Andreas Pedersens gate
- Arenavegen
- Brugata
- Enerhaugvegen
- Fredvang allé
- Nedre Briskebyveg
- Nygata
- Sagvegen
- Skogvegen
Referanser
- ↑ Østby, «Hvordan Briskebyen ble til», 6-7.
- ↑ Skjegstad, «Rike idrettstradisjoner», side 558.
- ↑ Sandberg, «Gatenavn i Hamar», oppslagsord «Nedre Briskebyveg».
- ↑ Gjerdåker, side 50.
Kilder
- Finn.nos karttjeneste.
- Brynjulv Gjerdåker. Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991. Hamar, 1998.
- Per-Øivind Sandberg: «Gatenavn i Hamar».
- A. Skjegstad. «Rike idrettstradisjoner», i Eyvind Lillevold (hovedred.). Hamars historie. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. Mal:Bokhylla.
- Arvid Østby. «Hvordan Briskebyen ble til», i Glimt fra gamle Hamar: Lokalhistorikeren Arvid Østby II. Hamar historielag, 1999.
|