Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(lagt til litt om garving) |
(la til liten infosnutt) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Garverier== | ==Garverier== | ||
Midt på 1800-tallet var det særlig [[leksikon:garving|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet under til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet til høyre kan vi telle syv slike oksehoder. Som en sammenligning oppgir folketellinga fra 1865 garvere med tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875, er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=91&filnamn=f70301&medbilete=&sokpostnr=42#a0 Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka "En liten gutt ifra Vaterland" om da han akkurat hadde flytta til området: | Midt på 1800-tallet var det særlig [[leksikon:garving|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet under til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet til høyre kan vi telle syv slike oksehoder. Som en sammenligning oppgir folketellinga fra 1865 garvere med tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875, er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=91&filnamn=f70301&medbilete=&sokpostnr=42#a0 Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka "En liten gutt ifra Vaterland" om da han akkurat hadde flytta til området på 1880-tallet: | ||
<blockquote>For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) "Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref></blockquote> | <blockquote>For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) "Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref></blockquote> | ||
Sideversjonen fra 4. des. 2009 kl. 16:18
Brugata er ei gate i Oslo sentrum. I dag (2009) strekker den seg fra Storgata i vest til Vaterlands bru i øst. Før 1827 het gata Vaterlands storgade og gikk fra Vaterlandsporten til Lilletorvet. Brugata, som har navn etter Vaterlands bru, var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,[1] men med daværende skrivemåte, Brogaden og Stor Gaden.[2][3]
I både Storgata og Brugata var det mange bondehandlere på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. Folkloristen Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i nr. 3c på slutten av 1800-tallet: «I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, Vaterlands bro - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.»[4]
Brugata har også huset tre kinoer. Folkekinematografen i Brugata 1, Kronen kino i Brugata 8 og Central Verdenstheater i Brugata 12.[5]
Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset Stenersgate / Christian Kroghs gate) ble regulert til Fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988[6].
Idag (2009) er Brugata kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, noe som har ført til tilnavnet «Lyckliga gatan». [7] Andre kallenavn gata har pådratt seg er «fyllestripa».[8]
Garverier
Midt på 1800-tallet var det særlig garvere som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet under til høyre viser gata i 1860, hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet til høyre kan vi telle syv slike oksehoder. Som en sammenligning oppgir folketellinga fra 1865 garvere med tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18[9] I 1875, er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.[10] I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.[11] Nicolai Heiestad skrev i memoarboka "En liten gutt ifra Vaterland" om da han akkurat hadde flytta til området på 1880-tallet:
For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) "Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.[12]
Husene i Brugata
- Brugata 1 (Oslo kommune)
- Gunerius, tidligere Gunerius Pettersen ligger på tomtene Storgata 32, og Brugata 2 og 4 i Oslo. Forretningen ble i 1852 startet under navnet Gunerius Pettersen A/S av eieren ved samme navn. I sin første inkarnasjon var bedriften en kolonialhandel som lå i Brugata 8. Allerede to år senere ble bedriften flyttet til i Storgata 34 der den fremdeles ligger i 2023.
- Brugata 3a (Oslo kommune)
- Brugata 3b (Oslo kommune)
- Bygården Brugata 3c i Oslo er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891.[13]
Skipionerene
Adressa 3C er ikke minst tett knytta til familien Østbye. Her dreiv på slutten av 1800-tallet Anders Østbye fargeri og renseri, under firmanavnet A. Østbye. I 1900 lå fargeriet ifølge folketellinga i en «særskilt bygning». Sønnen Marius hadde da overtatt virksomheten. Men det var særlig dennes sønn Peter Schou Østbye som skulle gjøre gården kjent. Her starta han og brødrene skifabrikk tidlig på 1900-tallet. I 1919 skilte brødrene lag som forretningspartnere, men Peter overtok Brugata 3c. Her utvikla han på 1930-tallet landets største skifabrikk, nemlig Splitkeinfabrikken.
- Pøbben Two dogs holder hus i Brugata 5
- Brugata 6 består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård som var bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.[14]
- Den verneverdige bygården Brugata 7 ble bygd i 1899. Gården er tegnet av arkitekten Ivar Cock, som er kjent for sine "forretningspalass", og som sto bak bygninger som Hotel Continental.[15]
- I Brugata 8 ligger (i 2009) M.K.Import og en avdeling av Forex. Dette var også tomta der Gunerius Pettersen åpnet den første utgaven av Gunerius kjøpesenter i 1852.
- Brugata 9 inneholder i 2009 vertshuset og pizzeriaen Den røde mølle. Fra 1850-årene til ca 1920 var det et bevertningssted i bygget, som på folkemunne gikk under navnet «Rottefella». [16]
- I Brugata 10 finner man (i 2009) Tone-Lise akademiet.
- Café con bar i Brugata 11.
- Stampen, eller Brugata 12, er en treetasjes bygård fra 1883. Gården har navnet sitt etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev der. Det var også Auksjonsforretning i andre etasje. I 1916 holdt kinoen Central Verdenstheater til i første etasje.[17]
- Brugata 13 finnes ikke lengre.
- Brugata 14 (Oslo kommune)
- Brugata 15 er et funkisbygg bygd i 1933.
- Brugata 16 finnes ikke lengre.
- Brugata 17a.
- Brugata 17b.
- Brugata 17c.
- Brugata 17d.
- Brugata 18 finnes ikke lengre.
- Brugata 19 finnes ikke lengre.
- Brugata 20 finnes ikke lengre.
- Brugata 21 finnes ikke lengre.
- Brogården, eller Brugata 22 ble bygd ca år 1800, og ble revet i 1972. Huset inneholdt Lilletorgets Kafé.[18]
Galleri
Gateskilt Brugata 9-11, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata sett fra Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Liberty reisebyrå i Brugata 1, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 3 med grønnsakshandel, slakter og lekebutikk, foto Ida T, 2009
Foto Marthe Glad, 2009
Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Detalj av dør, Brugata 8, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Den Røde Mølle, Brugata 9, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 10, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata 11, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata sett mot Storgata, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Brugata, foto Ida Tolgensbakk, 2009
.jpg){kind=link}
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.
- ↑ Folketellinga 1865
- ↑ Kart fra 1860
- ↑ Gotaas, Thor: Skimakerne. Historien om norske ski, Oslo 2007, s. 89.
- ↑ «Nedlagte kinoer i sentrum» i Aftenposten 16.10.2006.
- ↑ Meddelelse per epost til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09
- ↑ Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006
- ↑ Anmeldelse av «Two dogs» på vibb.no
- ↑ Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.
- ↑ Folketelling 1875
- ↑ Folketellinga 1900
- ↑ Heiestad, Nicolai. En liten gutt ifra Vaterland. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.
- ↑ Plan- og bygningsetaten
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
- ↑ Plan- og bygningsetaten.
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
- ↑ «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
- ↑ «Lilletorget» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 260.
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |