Brugata (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 22. nov. 2009 kl. 22:27 av Marthe Glad (samtale | bidrag) (→‎Husene i Brugata: fiksa litt på brugata 1 så den skal inneholde all nødvendig info. Snart klar til å bli egen artikkel.)
Hopp til navigering Hopp til søk
GuneriusBrugata 6Brugata 8Brugata 10Brugata 12Brugata 14VaterlandsparkenBrugata 19Brugata 17dBrugata 17aBrugata 17cBrugata 17bBrugata 15Brugata 11Brugata 9Brugata 7Brugata 5Brugata 3cBrugata 3bBrugata 3aBrugata 1Vaterlands bru
Brugata i Oslo. Klikk på kartet om du vil videre til artikler om husene.
Brugata ca 1860

Brugata er ei gate i Oslo sentrum. I dag (2009) strekker den seg fra Storgata i vest til Vaterlands bru i øst. Før 1827 het gata Vaterlands storgade og gikk fra Vaterlandsporten til Lilletorvet. Brugata, som har navn etter Vaterlands bru, var inntil Nybrua ble bygd i 1827 byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,[1] men med daværende skrivemåte, Brogaden og Stor Gaden.[2][3]

Midt på 1800-tallet var det særlig garvere som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet under til høyre viser gata i 1860, hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet til høyre kan vi telle syv slike oksehoder. Som en sammenligning oppgir folketellinga fra 1865 garvere med tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18[4] I 1875, er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.[5] I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.[6]

I både Storgata og Brugata var det også mange bondehandlere på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. Folkloristen Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i nr. 3c på slutten av 1800-tallet: «I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, Vaterlands bro - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.»[7]

Brugata har også huset tre kinoer. Folkekinematografen i Brugata 1, Kronen kino i Brugata 8 og Central Verdenstheater i Brugata 12.[8]

Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset Stenersgate / Christian Kroghs gate) ble regulert til Fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988[9].

Idag (2009) er Brugata kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning. Gata er gitt kallenavnet «Lyckliga gatan». [10] Andre kallenavn gata har pådratt seg er «fyllestripa».[11]

Husene i Brugata

  • Hjørnegården Brugata 1 inneholder i 2009 en filial av kioskkjeden 7-eleven og Liberty reisebyrå, som blant annet selger telefonkort som kan brukes for å ringe billig til alle verdens hjørner. I andre etasje lå Folkekinematografen, som ble drevet av Ottar Gladtvets far, og hvor også Gladtvet selv begynte sin filmkarriere. På 30-tallet huset andre etasje på kinoen Kafé Gunerius.[12]
  • Gunerius kjøpesenter i 2009
    Foto: Marthe Glad
    Gunerius, tidligere Gunerius Pettersen ligger på tomtene Storgata 32, og Brugata 2 og 4 i Oslo. Forretningen ble i 1852 startet under navnet Gunerius Pettersen A/S av eieren ved samme navn. I sin første inkarnasjon var bedriften en kolonialhandel som lå i Brugata 8. Allerede to år senere ble bedriften flyttet til i Storgata 34 der den fremdeles ligger i 2023.
  • Brugata 3a (Oslo kommune)
  • I Brugata 3b finner vi (2009) utestedet 2 kokker.
  • Pause på Splitkeinfabrikken i Brugata 3c 1937.
    Bygården Brugata 3c i Oslo er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891.[13]

Skipionerene

Adressa 3C er ikke minst tett knytta til familien Østbye. Her dreiv på slutten av 1800-tallet Anders Østbye fargeri og renseri, under firmanavnet A. Østbye. I 1900 lå fargeriet ifølge folketellinga i en «særskilt bygning». Sønnen Marius hadde da overtatt virksomheten. Men det var særlig dennes sønn Peter Schou Østbye som skulle gjøre gården kjent. Her starta han og brødrene skifabrikk tidlig på 1900-tallet. I 1919 skilte brødrene lag som forretningspartnere, men Peter overtok Brugata 3c. Her utvikla han på 1930-tallet landets største skifabrikk, nemlig Splitkeinfabrikken.

Galleri

Eksterne lenker

Referanser

  1. «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.
  2. Folketellinga 1865
  3. Kart fra 1860
  4. Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.
  5. Folketelling 1875
  6. Folketellinga 1900
  7. Gotaas, Thor: Skimakerne. Historien om norske ski, Oslo 2007, s. 89.
  8. «Nedlagte kinoer i sentrum» i Aftenposten 16.10.2006.
  9. Meddelelse per epost til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09
  10. Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006
  11. Anmeldelse av «Two dogs» på vibb.no
  12. Gutta fra Gata, friheten.
  13. Plan- og bygningsetaten
  14. «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
  15. «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
  16. «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 81.
  17. «Lilletorget» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000. s. 260.


Brugata.jpg Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.