Bruksskolene i Nedre Eiker

Solberg spinneris bruksskole omkring 1930

Bruksskolene i Nedre Eiker: For å forstå systemet med bruksskoler, er det nødvendig med et kort tilbakeblikk i skolehistorien.

Da konfirmasjonen ble innført i hele Norge etter kongelig forordning av 13. januar 1736, fastslår denne uttrykkelig skoleplikt. Det var i første rekke kristendomsundervisningen som var viktig. Men allerede tre år etter, i 1739, ville regjeringen organisere et alminnelig folkeskolevesen med skoleplikt for alle barn i alderen 7 - 12 år. Nå skulle det i tillegg til kristendomsundervisningen også undervises i leseferdighet. Undervisningstiden ble satt til 6-7 timer daglig, og da i minst tre måneder i året. Forordningen påla befolkningen om mulig å bygge skolehus. Om dette ikke kunne skje, skulle skolen holdes på gårdene etter tur. Dette var starten på omgangsskolen, som var den alminnelige type skole i over 100 år. (Omgangsskolen var egentlig ikke noen nyvinning, den var kommet i gang lenge før forordningen av 1739, men det som før var frivillig ble nå en lovpålagt plikt for hele landet).

Året 1812 skulle bli et merkeår for skolene i Nedre Eiker. Hittil hadde skolene stort sett blitt finansiert av frivillige gaver, men dette viste seg å være et altfor usikkert fundament. I årene 1809 - 11 kom det for eksempel ikke inn en eneste skilling. I disse årene ble skolen drevet av midler som innkom fra kirkeeierene ved Haug kirke. De skjenket pengene, 1000 riksdaler, til skolekassen i 1808 etter salg av blytaket på Haug kirke. Haug kirke brant ned etter å ha blitt truffet av lynnedslag. Kirken var den gang 30 meter lang og 10 meter bred. Det firkantede tårnet var 9,4 meter på hver kant, og med spiret, 50,5 meter høyt. Både kirken og spiret var dekket av bly.

Det ble nå bestemt at skoleskatt skulle utlignes med et fast beløp for hver type bedrift eller ervervsklasse. (Eksempler: Sagbruk inntil 15 rdlr, spikerhammere 5 rdlr, Hasselverket 80 rdlr, håndverkere 24 skill). Men i 1816 ble ligningsreglene forandret. Forandringene medførte en skatteskjerpelse for brukseierne som nå måtte dekke halvparten av skoleskatten. Den andre halvparten ble utlignet på de øvrige skatteyterne.

Skoleloven av 1860 - Bruksskolene oppstår

Skolelovens hovedkrav var at det skulle bli faste skoler over alt. Loven var svært omfattende og gav også pålegg overfor bruk av en viss størrelse:

§10. Lov om Almueskolevæsenet paa Landet. Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning.

Men det var også unntak fra regelen:

De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen.

Hittil hadde brukene betalt sin egen skatt til bygdas skoler, men på dette tidspunktet fant en del brukseiere ut at det ville lønne seg å starte egne skoler for arbeidernes barn. Nærmest umiddelbart etter skoleloven fikk man nå Mjøndalen bruksskole, (sagbrukene), Krokstadelvens bruksskole (Spikerfabrikken), Stenbergs bruksskole, (Steinberg hengsle) og i 1868 Solberg Spinderis bruksskole, (Solberg Spinderi). Interessant er det at brukseierne tydeligvis satte sin ære i og gi "bruksungene" det best mulige skoletilbudet. I forhold til de kommunale skolene ble lærerne tilbudt bedre lønnsvilkår, bedre innventar og mere allsidige læremidler. Av denne grunn tiltrakk også bruksskolene seg dyktige lærere.

Kilde

• Artikkelen er opprinnelig skrevet av Frode Caspersen, på nettstedene til Eiker Arkiv.