Budstikken: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:''Se også [[Leksikon:Budstikke|budstikke]].'' | :''Se også [[Leksikon:Budstikke|budstikke]].'' | ||
'''''[[Budstikken]]''''' var ei norsk avis som kom ut i [[Christiania]] frå 14. april [[1808]] til [[1814]]. Avisa vart skipa av [[Regjeringskommisjonen]], men vart i 1810 overtatt av [[ | '''''[[Budstikken]]''''' var ei norsk avis som kom ut i [[Christiania]] frå 14. april [[1808]] til [[1814]], med framhald i tre nye rekker 1817–1861. Avisa vart skipa av [[Regjeringskommisjonen]], men vart i 1810 overtatt av [[Selskabet for Norges Vel]]. [[Enevold de Falsen]] (1755-1808), som var medlem av kommisjonen, stod for skipinga i samarbeid med pressepioneren [[Niels Wulfsberg]] (1775-1852). Falsen var òg redaktør for avisa fram til han døde i november 1808, den som overtok ansvaret var [[Ludvig Stoud Platou]] (1778-1833), overlærar ved [[Oslo katedralskole|Katedralskulen]] i Christiania. | ||
== Innhald == | == Innhald == | ||
Eit vanleg nummer av ''Budstikken'' var fire sider langt, men fleire utgåver var òg på åtte. Historikaren Sindre Fjeld syner i masteroppgåva ''Budstikken – En propagandaavis?'' at stoffet var svært regimelojalt, og at det tidvis var prenta direkte formaningar overfor innbyggjarane og tekstar som skulle byggja opp om folk si haldning til styresmakta. Fjeld undersøkte det fyrste prenteåret åt tidsskriftet, og viser at det elles vart prenta mykje stoff om den pågåande [[Napoleonskrigen]], gjerne i form av reine offisielle rapportar, og informasjon om private donasjonar til soldatar.<ref> Sindre Fjeld, side 24-55.</ref> I perioden under Regjeringskommisjonen fungerte avisa såleis som eit reint propagandainstrument for statsmakta.<ref>Sindre Fjeld, side 108-111.</ref> | Eit vanleg nummer av ''Budstikken'' var fire sider langt, men fleire utgåver var òg på åtte. Historikaren Sindre Fjeld syner i masteroppgåva ''Budstikken – En propagandaavis?'' at stoffet var svært regimelojalt, og at det tidvis var prenta direkte formaningar overfor innbyggjarane og tekstar som skulle byggja opp om folk si haldning til styresmakta. Fjeld undersøkte det fyrste prenteåret åt tidsskriftet, og viser at det elles vart prenta mykje stoff om den pågåande [[Napoleonskrigen]], gjerne i form av reine offisielle rapportar, og informasjon om private donasjonar til soldatar.<ref> Sindre Fjeld, side 24-55.</ref> I perioden under Regjeringskommisjonen fungerte avisa såleis som eit reint propagandainstrument for statsmakta.<ref>Sindre Fjeld, side 108-111.</ref> | ||
I 1809 tok Selskabet for Norges Vel over tidsskriftet, men også under dei heldt den regimelojale lina fram.<ref>Øystein Idsø Viken, side 89.</ref> Ei sak klarte dei riktignok å organisere i strid med kva styresmaktane | I 1809 tok Selskabet for Norges Vel over tidsskriftet, men også under dei heldt den regimelojale lina fram.<ref>Øystein Idsø Viken, side 89.</ref> Ei sak klarte dei riktignok å organisere i strid med kva styresmaktane ynskte, nemleg universitetssaka: Gjennom fleire utgåver i åra 1811 og 1812 presenterte ''Budstikken'' namn på over 3200 nordmenn som gav pengar til å opprette eit norsk universitet. | ||
== Tre nye rekker 1817–1861 == | |||
Selskabet for Norges Vel tok opp att utgjevinga av Budstikken i 1817, nå som vekeblad. Denne ''2. rekke'' blir rekna fram til 1829. Vekebladet var mindre politisk og aktualitetsorientert enn den tidlegare avisa, men inneheldt i staden artiklar om topografiske, økonomiske og historiske emne. Dei topografiske utgreiingane kan sjåast som eit framhald av [[Topographisk Journal for Norge]] (1792–1808) og [[Topographisk-statistiske Samlinger]] (1811–1817) . | |||
''3. rekke'' av Budstikken kom ut i perioden 1830–1834, med konsentrasjon om landruksrelaterte emne. | |||
Same type innhald finn vi i ''4. rekke'' (1859–1861), som kom ut som månadsskrift, med [[Peter Chr. Asbjørnsen]] og [[Frederik Chr. Schübeler]] som redaktører. | |||
== På Nettbiblioteket == | |||
* [https://www.nb.no/search?mediatype=aviser&sort=dateasc&series=%22Budstikken%20(Oslo:%201808-14)%22 Budstikken 1808–1814.] | |||
== Fotnotar == | == Fotnotar == | ||
<references /> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
| Linje 15: | Linje 25: | ||
* Sindre Fjeld, [http://www.duo.uio.no/publ/IAKH/2010/102478/Masteroppgaven_til_Sindre_Fjeld.pdf ''Budstikken – En propagandaavis? En innholdsanalyse av regjeringskommisjonens offentlige ytringer i Budstikken 1808''], masteroppgåve ved Universitetet i Oslo, våren 2010. | * Sindre Fjeld, [http://www.duo.uio.no/publ/IAKH/2010/102478/Masteroppgaven_til_Sindre_Fjeld.pdf ''Budstikken – En propagandaavis? En innholdsanalyse av regjeringskommisjonens offentlige ytringer i Budstikken 1808''], masteroppgåve ved Universitetet i Oslo, våren 2010. | ||
* Øystein Idsø Viken, [http://www.duo.uio.no/publ/IAKH/2010/102600/HIS4090x-xxysteinxIdsxxViken.pdf ''Makt mellom linene: makt og allmente i Noreg 1807–1814''], masteroppgåve ved Universitetet i Oslo, våren 2010. | * Øystein Idsø Viken, [http://www.duo.uio.no/publ/IAKH/2010/102600/HIS4090x-xxysteinxIdsxxViken.pdf ''Makt mellom linene: makt og allmente i Noreg 1807–1814''], masteroppgåve ved Universitetet i Oslo, våren 2010. | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Aviser]] | [[Kategori:Aviser]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1808]] | [[Kategori:Etableringer i 1808]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1814]] | [[Kategori:Opphør i 1814]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:48
- Se også budstikke.
Budstikken var ei norsk avis som kom ut i Christiania frå 14. april 1808 til 1814, med framhald i tre nye rekker 1817–1861. Avisa vart skipa av Regjeringskommisjonen, men vart i 1810 overtatt av Selskabet for Norges Vel. Enevold de Falsen (1755-1808), som var medlem av kommisjonen, stod for skipinga i samarbeid med pressepioneren Niels Wulfsberg (1775-1852). Falsen var òg redaktør for avisa fram til han døde i november 1808, den som overtok ansvaret var Ludvig Stoud Platou (1778-1833), overlærar ved Katedralskulen i Christiania.
Innhald
Eit vanleg nummer av Budstikken var fire sider langt, men fleire utgåver var òg på åtte. Historikaren Sindre Fjeld syner i masteroppgåva Budstikken – En propagandaavis? at stoffet var svært regimelojalt, og at det tidvis var prenta direkte formaningar overfor innbyggjarane og tekstar som skulle byggja opp om folk si haldning til styresmakta. Fjeld undersøkte det fyrste prenteåret åt tidsskriftet, og viser at det elles vart prenta mykje stoff om den pågåande Napoleonskrigen, gjerne i form av reine offisielle rapportar, og informasjon om private donasjonar til soldatar.[1] I perioden under Regjeringskommisjonen fungerte avisa såleis som eit reint propagandainstrument for statsmakta.[2]
I 1809 tok Selskabet for Norges Vel over tidsskriftet, men også under dei heldt den regimelojale lina fram.[3] Ei sak klarte dei riktignok å organisere i strid med kva styresmaktane ynskte, nemleg universitetssaka: Gjennom fleire utgåver i åra 1811 og 1812 presenterte Budstikken namn på over 3200 nordmenn som gav pengar til å opprette eit norsk universitet.
Tre nye rekker 1817–1861
Selskabet for Norges Vel tok opp att utgjevinga av Budstikken i 1817, nå som vekeblad. Denne 2. rekke blir rekna fram til 1829. Vekebladet var mindre politisk og aktualitetsorientert enn den tidlegare avisa, men inneheldt i staden artiklar om topografiske, økonomiske og historiske emne. Dei topografiske utgreiingane kan sjåast som eit framhald av Topographisk Journal for Norge (1792–1808) og Topographisk-statistiske Samlinger (1811–1817) .
3. rekke av Budstikken kom ut i perioden 1830–1834, med konsentrasjon om landruksrelaterte emne.
Same type innhald finn vi i 4. rekke (1859–1861), som kom ut som månadsskrift, med Peter Chr. Asbjørnsen og Frederik Chr. Schübeler som redaktører.
På Nettbiblioteket
Fotnotar
Litteratur
- Budstikken - avis i Store norske leksikon.
- Budstikken på Wikipedia på nynorsk
- Sindre Fjeld, Budstikken – En propagandaavis? En innholdsanalyse av regjeringskommisjonens offentlige ytringer i Budstikken 1808, masteroppgåve ved Universitetet i Oslo, våren 2010.
- Øystein Idsø Viken, Makt mellom linene: makt og allmente i Noreg 1807–1814, masteroppgåve ved Universitetet i Oslo, våren 2010.