Bybrannen i Bergen 1702: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Bybrannen i Bergen 1702''' brøt ut den 19. mai 1702, og regnes som den mest ødeleggende brannen i Bergens historie. Omkring 7/8 av byen ble lagt i aske, inkludert fl…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Etter brannen sto man med åpent terreng, og kunne lage en åpnere by som var tryggere i tilfelle nye branner. Allmenningene ble utvida, slik at branner ikke så lett kunne spre seg over dem. Det hadde også den konsekvens at ferdsel ble enklere i en voksende by. Mellom [[Torgallmenningen]] og [[Vetrlidsallmenningen]] ble [[Torget (Bergen)|Torget]] anlagt. [[Domkirkeallmenningen]] ble også anlagt etter brannen. Det ble også innført [[murtvang]]. Det ble også satt i gang en reorganisering av [[Bergen brannvesen|brannvesenet]]. | Etter brannen sto man med åpent terreng, og kunne lage en åpnere by som var tryggere i tilfelle nye branner. Allmenningene ble utvida, slik at branner ikke så lett kunne spre seg over dem. Det hadde også den konsekvens at ferdsel ble enklere i en voksende by. Mellom [[Torgallmenningen]] og [[Vetrlidsallmenningen]] ble [[Torget (Bergen)|Torget]] anlagt. [[Domkirkeallmenningen]] ble også anlagt etter brannen. Det ble også innført [[murtvang]]. Det ble også satt i gang en reorganisering av [[Bergen brannvesen|brannvesenet]]. | ||
[[Bryggen]] slik vi kjenner den i dag er i stor grad et resultat av gjenoppføringa etter brannen i 1702. Domkirken fikk store skader, og først i 1743 kunne den tas i bruk igjen. At så mange offentlige bygninger hadde blitt | [[Bryggen]] slik vi kjenner den i dag er i stor grad et resultat av gjenoppføringa etter brannen i 1702. Domkirken fikk store skader, og først i 1743 kunne den tas i bruk igjen. Korskirken kunne også restaureres. At så mange offentlige bygninger hadde blitt ødelagt førte også til at man en tid måtte improvisere. For eksempel holdt lagmann [[Henrich Hansen Weiland]] lagting i sitt hjem i åra 1702–1705. | ||
Blant de som mista sine hus kan nevnes dikteren [[Dorothe Engelbretsdotter]]. Hun mista alt, og først da hun fikk enkepensjon i 1712 kunne hun bygge nytt hus. [[Peder Lem]]s hus ble også flammenes rov; Lem var onkel til [[Ludvig Holberg]], som hadde hatt deler av sin oppvekst i huset. Dorothe Engelbretsdotter og Ludvig Holberg skal etter brannen ha blitt naboer en periode. En tredje forfatter som ofte nevnes i forbindselse med brannen er [[Petter Dass]], som skrev tre leilighetsdikt om katastrofen. Selv om han befant seg lenger nord, og ikke ble personlig ramma, var han involvert i [[jekt]]efarten mellom [[Nordland]] og Bergen, og fikk raskt høre hva som hadde skjedd. | Blant de som mista sine hus kan nevnes dikteren [[Dorothe Engelbretsdotter]]. Hun mista alt, og først da hun fikk enkepensjon i 1712 kunne hun bygge nytt hus. [[Peder Lem]]s hus ble også flammenes rov; Lem var onkel til [[Ludvig Holberg]], som hadde hatt deler av sin oppvekst i huset. Dorothe Engelbretsdotter og Ludvig Holberg skal etter brannen ha blitt naboer en periode. En tredje forfatter som ofte nevnes i forbindselse med brannen er [[Petter Dass]], som skrev tre leilighetsdikt om katastrofen. Selv om han befant seg lenger nord, og ikke ble personlig ramma, var han involvert i [[jekt]]efarten mellom [[Nordland]] og Bergen, og fikk raskt høre hva som hadde skjedd. | ||
Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 06:58
Bybrannen i Bergen 1702 brøt ut den 19. mai 1702, og regnes som den mest ødeleggende brannen i Bergens historie. Omkring 7/8 av byen ble lagt i aske, inkludert flere kirker og offentlige bygninger.
Brannen
Brannen oppsto nær Manufakturhuset ved Lille Lungegårdsvann. Den spredte seg mot Vågen, der den på Strandsiden raste fram til Holbergsallmenningen og på østsiden fram til Mariakirken. Det brant i omkring et halvt døgn.
Blant bygninger som gikk tapt eller fikk store skader kan nevnes Det tyske kontor, Domkirken, Korskirken, Martinskirken, Rådhuset, Manufakturhuset, Latinskolen, Bispegården og St. Jørgens hospital.
Konsekvenser
Etter brannen sto man med åpent terreng, og kunne lage en åpnere by som var tryggere i tilfelle nye branner. Allmenningene ble utvida, slik at branner ikke så lett kunne spre seg over dem. Det hadde også den konsekvens at ferdsel ble enklere i en voksende by. Mellom Torgallmenningen og Vetrlidsallmenningen ble Torget anlagt. Domkirkeallmenningen ble også anlagt etter brannen. Det ble også innført murtvang. Det ble også satt i gang en reorganisering av brannvesenet.
Bryggen slik vi kjenner den i dag er i stor grad et resultat av gjenoppføringa etter brannen i 1702. Domkirken fikk store skader, og først i 1743 kunne den tas i bruk igjen. Korskirken kunne også restaureres. At så mange offentlige bygninger hadde blitt ødelagt førte også til at man en tid måtte improvisere. For eksempel holdt lagmann Henrich Hansen Weiland lagting i sitt hjem i åra 1702–1705.
Blant de som mista sine hus kan nevnes dikteren Dorothe Engelbretsdotter. Hun mista alt, og først da hun fikk enkepensjon i 1712 kunne hun bygge nytt hus. Peder Lems hus ble også flammenes rov; Lem var onkel til Ludvig Holberg, som hadde hatt deler av sin oppvekst i huset. Dorothe Engelbretsdotter og Ludvig Holberg skal etter brannen ha blitt naboer en periode. En tredje forfatter som ofte nevnes i forbindselse med brannen er Petter Dass, som skrev tre leilighetsdikt om katastrofen. Selv om han befant seg lenger nord, og ikke ble personlig ramma, var han involvert i jektefarten mellom Nordland og Bergen, og fikk raskt høre hva som hadde skjedd.
Litteratur og kilder
- Brannen i 1702, Bryggenleksikon.
- Branner, Bergen byleksikon.