Bybrannen i Fredrikstad 1712: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>Bare tolv år etter den forrige store [[bybrannen i Fredrikstad 1700|brannen i 1700]], ble [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]] rammet av en ny, nesten like omfattende brannkatastrofe. Om kvelden [[25. august]] [[1712]] brøt det ut brann i bryggerhuset til [[byskriver]] Jens Wordeman. Han bodde sentralt i byen, og siden det blåste kraftig denne kvelden, spredte brannen seg meget raskt til resten av bebyggelsen. Innen klokken fire neste morgen hadde hele byen, med unntak av noen få bygninger brent ned. [[Østre Fredrikstad kirke|Kirken]] og [[Fredrikstad hospital|hospitalet]] klarte seg denne gang, det gjorde også [[det grunnmurede provianthus]]et og [[Artillerigården i Fredrikstad|feltartillerihuset]] nord i byen. [[De grundmurede infanteribaraquer|De grunnmurede kasernene]] ved [[Færgeporten i Fredrikstad|Færgeporten]] som ble oppført i 1700 klarte seg ikke, og store lagre av proviant og andre varer gikk tapt, både for de militære og byborgerne.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Bybrannen i Fredrikstad 1712|Brybrannen i 1712]]''' rammet [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]] bare tolv år etter den forrige store [[bybrannen i Fredrikstad 1700|brannen i 1700]], og ble en nesten like omfattende brannkatastrofe. Om kvelden [[25. august]] [[1712]] brøt det ut brann i bryggerhuset til [[byskriver]] Jens Wordeman. Han bodde sentralt i byen, og siden det blåste kraftig denne kvelden, spredte brannen seg meget raskt til resten av bebyggelsen. Innen klokken fire neste morgen hadde hele byen, med unntak av noen få bygninger brent ned. [[Østre Fredrikstad kirke|Kirken]] og [[Fredrikstad hospital|hospitalet]] klarte seg denne gang, det gjorde også [[det grunnmurede provianthus]]et og [[Artillerigården i Fredrikstad|feltartillerihuset]] nord i byen. [[De grundmurede infanteribaraquer|De grunnmurede kasernene]] ved [[Færgeporten i Fredrikstad|Færgeporten]] som ble oppført i 1700 klarte seg ikke, og store lagre av proviant og andre varer gikk tapt, både for de militære og byborgerne.</onlyinclude>


I etterkant av brannen kom igjen forespørselen fra borgerne om å flytte byen over til den andre siden av [[Glomma]]. En bønn om det ble sendt til kongen i København, men svaret lot vente på seg, og mange var nødt til å begynne å bebygge sine gamle tomter innen i festningsbyen igjen. Noen var derimot nødt til å flytte ut og slo seg ned i [[Vaterland i Fredrikstad|Vaterland]].  
I etterkant av brannen kom igjen forespørselen fra borgerne om å flytte byen over til den andre siden av [[Glomma]]. En bønn om det ble sendt til kongen i København, men svaret lot vente på seg, og mange var nødt til å begynne å bebygge sine gamle tomter innen i festningsbyen igjen. Noen var derimot nødt til å flytte ut og slo seg ned i [[Vaterland i Fredrikstad|Vaterland]].  
Linje 11: Linje 11:


{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 12. apr. 2024 kl. 09:22

Brybrannen i 1712 rammet Fredrikstad bare tolv år etter den forrige store brannen i 1700, og ble en nesten like omfattende brannkatastrofe. Om kvelden 25. august 1712 brøt det ut brann i bryggerhuset til byskriver Jens Wordeman. Han bodde sentralt i byen, og siden det blåste kraftig denne kvelden, spredte brannen seg meget raskt til resten av bebyggelsen. Innen klokken fire neste morgen hadde hele byen, med unntak av noen få bygninger brent ned. Kirken og hospitalet klarte seg denne gang, det gjorde også det grunnmurede provianthuset og feltartillerihuset nord i byen. De grunnmurede kasernene ved Færgeporten som ble oppført i 1700 klarte seg ikke, og store lagre av proviant og andre varer gikk tapt, både for de militære og byborgerne.

I etterkant av brannen kom igjen forespørselen fra borgerne om å flytte byen over til den andre siden av Glomma. En bønn om det ble sendt til kongen i København, men svaret lot vente på seg, og mange var nødt til å begynne å bebygge sine gamle tomter innen i festningsbyen igjen. Noen var derimot nødt til å flytte ut og slo seg ned i Vaterland.

Kilde