Byggekompaniet A/S (Lillestrøm): Forskjell mellom sideversjoner
(kategorirydding) |
(Tillegg) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
*Ny avdeling ved [[Nordmann Trikotasjefabrikk A/S]] | *Ny avdeling ved [[Nordmann Trikotasjefabrikk A/S]] | ||
*[[Smedstad og Kristoffersen Bilreparasjonsverksted]] | *[[Smedstad og Kristoffersen Bilreparasjonsverksted]] | ||
*[[St. Magnus menighet|Den katolske kirke]] i Lillestrøm | *[[St. Magnus menighet|Den katolske kirke]] i Lillestrøm. Ved kranselaget hadde biskopen med seg åtte nonner som serverte arbeiderne vin. | ||
*Boligblokkene i Alex Kiellands gate for [[Lillestrøm Boligbyggerlag]] | *Boligblokkene i Alex Kiellands gate for [[Lillestrøm Boligbyggerlag]] | ||
*Nytt fabrikkanlegg for [[Norske Kunstharpikser A/S]] i Lillestrøm | *Nytt fabrikkanlegg for [[Norske Kunstharpikser A/S]] i Lillestrøm | ||
*Ombygging av [[Lillestrøm fabrikker A/S]] | *Ombygging av [[Lillestrøm fabrikker A/S]] | ||
*[[Forsvarets forskningsinstitutt]]s bygninger på [[Kjeller]] | *[[Forsvarets forskningsinstitutt]]s bygninger på [[Kjeller]] | ||
*[[Institutt for energiteknikk]]s anlegg for atomreaktoren på Kjeller | *[[Institutt for energiteknikk]]s anlegg for atomreaktoren på Kjeller. Holte sendte en ingeniør til England for å lære hvordan en slik sokkel skulle bygges. Ingeniøren målte tykkelsen på sokkelen med tommelen, ikke med metermål | ||
*Rekkehusene på [[Ris Terrasse]] på Kjeller | *Rekkehusene på [[Ris Terrasse]] på Kjeller | ||
*Dansegulvet ved [[Sørumsfjellet (Lillestrøm)|Sørumsfjellet]] på Åråsen | *Dansegulvet ved [[Sørumsfjellet (Lillestrøm)|Sørumsfjellet]] på Åråsen | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Rekkehusene på Ris Terrasse var de første boligene som ble bygd av leca i landet. Holte fikk enerett på produksjon av og oppføring av hus i leca litt før 1960. | Rekkehusene på Ris Terrasse var de første boligene som ble bygd av leca i landet. Holte fikk enerett på produksjon av og oppføring av hus i leca litt før 1960. | ||
Byggkompaniet tok i bruk de første gravemaskinene i kommunen. Dette skjedde omkring 1950. Maskinene var av typen Pristman, og de ble kjøpt fra Hull i England. | Byggkompaniet tok i bruk de første gravemaskinene i kommunen. Dette skjedde omkring 1950. Maskinene var av typen Pristman, og de ble kjøpt fra Hull i England. Maskinfører Arne Fjeldstad var påpasselig med vedlikeholdet på gravemaskinene. Han stoppet gravingen annenhver time og smurte alle nipler. På denne måten fikk firmaets maskiner lengre levetid enn vanlig. | ||
Funksjonærstaben besto i 1950 av to teknikere og tømmermestre, tre oppsynsmenn, en bokholder, en kasserer. Arbeidsstokken var på omkring 85mann dette året. Høyest antall ansatte var 160. Holte var den første entreprenøren i Lillestrøm som tok i bruk gravemaskiner. | Funksjonærstaben besto i 1950 av to teknikere og tømmermestre, tre oppsynsmenn, en bokholder, en kasserer. Arbeidsstokken var på omkring 85mann dette året. Høyest antall ansatte var 160. Holte var den første entreprenøren i Lillestrøm som tok i bruk gravemaskiner. | ||
Et større tunnelprosjekt mislyktes, og firmaet gikk konkurs. Holte valgte ut 30 av de ansatte, gjenopprettet bedriften og fortsatte driften. | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
Sideversjonen fra 28. mar. 2014 kl. 06:21
Byggekompaniet A/S ble etablert i Lillestrøm 23. februar 1946 av mur- og tømmermester Knut Knutsen Holte (1911-1993). Firmaet holdt til i Fabrikkgata 4-6, og var en entreprenørforretning som drev bygge- og anleggsvirksomhet med hovedvekt på vei- og brubygging, oppføring av fabrikkbygninger og større og mindre boliger i mur, tre og betong.
Noen bygninger som ble oppført av Byggekompaniet:
- Lillestrøm Bilcentral A/S sitt verksted
- Ny avdeling ved Nordmann Trikotasjefabrikk A/S
- Smedstad og Kristoffersen Bilreparasjonsverksted
- Den katolske kirke i Lillestrøm. Ved kranselaget hadde biskopen med seg åtte nonner som serverte arbeiderne vin.
- Boligblokkene i Alex Kiellands gate for Lillestrøm Boligbyggerlag
- Nytt fabrikkanlegg for Norske Kunstharpikser A/S i Lillestrøm
- Ombygging av Lillestrøm fabrikker A/S
- Forsvarets forskningsinstitutts bygninger på Kjeller
- Institutt for energiteknikks anlegg for atomreaktoren på Kjeller. Holte sendte en ingeniør til England for å lære hvordan en slik sokkel skulle bygges. Ingeniøren målte tykkelsen på sokkelen med tommelen, ikke med metermål
- Rekkehusene på Ris Terrasse på Kjeller
- Dansegulvet ved Sørumsfjellet på Åråsen
Rekkehusene på Ris Terrasse var de første boligene som ble bygd av leca i landet. Holte fikk enerett på produksjon av og oppføring av hus i leca litt før 1960.
Byggkompaniet tok i bruk de første gravemaskinene i kommunen. Dette skjedde omkring 1950. Maskinene var av typen Pristman, og de ble kjøpt fra Hull i England. Maskinfører Arne Fjeldstad var påpasselig med vedlikeholdet på gravemaskinene. Han stoppet gravingen annenhver time og smurte alle nipler. På denne måten fikk firmaets maskiner lengre levetid enn vanlig.
Funksjonærstaben besto i 1950 av to teknikere og tømmermestre, tre oppsynsmenn, en bokholder, en kasserer. Arbeidsstokken var på omkring 85mann dette året. Høyest antall ansatte var 160. Holte var den første entreprenøren i Lillestrøm som tok i bruk gravemaskiner.
Et større tunnelprosjekt mislyktes, og firmaet gikk konkurs. Holte valgte ut 30 av de ansatte, gjenopprettet bedriften og fortsatte driften.
Kilder og litteratur
- Knut Holte (f. 1942)
- Sætherskar, Johs. (red): Det norske næringsliv. Akershus fylkesleksikon. Bergen 1952.