Bymarka (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(→Natur) |
||
| (13 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|158 Trondhjem. Fjeldsæter - no-nb digifoto 20150616 00003 bldsa PK18866.jpg|[[Fjellsætra (Trondheim)|Fjellseter]] i Bymarka etter brannen i 1917.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1917–1929}} | {{thumb|158 Trondhjem. Fjeldsæter - no-nb digifoto 20150616 00003 bldsa PK18866.jpg|[[Fjellsætra (Trondheim)|Fjellseter]] i Bymarka etter brannen i 1917.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1917–1929}} | ||
{{thumb|Ingeniør Bjerkes plan .JPG|Ingeniør Ferdinand Bjerkes plan for trasé for [[Gråkallbanen]] gjennom Bymarka til [[Fjellsætra (Trondheim)|Fjellseter]]. Gråkallbanens eiendommer er markert med skravur.|Ferdinand Bjerke/''På skinner i Bymarka''}} | |||
'''[[Bymarka (Trondheim)|Bymarka]]''' i [[Trondheim]] er områdets største frilufts- og utfartsområde og ligger på halvøya mellom [[Gaulosen]] og [[Trondheimsfjorden]], vest for bykjernen og for bebyggelsen mellom bydelene [[Byåsen (Trondheim)|Byåsen]] og [[Heimdal (Trondheim)|Heimdal]]. Området har et samlet areal på 82 km², hvorav 32 km² eies av [[Trondheim kommune]], 40 km² av private og resten av staten. | '''[[Bymarka (Trondheim)|Bymarka]]''' i [[Trondheim]] er områdets største frilufts- og utfartsområde og ligger på halvøya mellom [[Gaulosen]] og [[Trondheimsfjorden]], vest for bykjernen og for bebyggelsen mellom bydelene [[Byåsen (Trondheim)|Byåsen]] og [[Heimdal (Trondheim)|Heimdal]]. Området har et samlet areal på 82 km², hvorav 32 km² eies av [[Trondheim kommune]], 40 km² av private og resten av staten. | ||
== Inndeling == | |||
Bymarka kan grovt deles i fire deler, hvor det sentrale kjerneområdet er rett vest for byen og blir ofte omtalt som Trondheim bymark eller Trondheimsmarka. Dette området er godt utbygget med turløyper, mens de tre andre områdene er noe mer uberørte, seøv om det også her er oppsatte gangveier og turstier. Disse tre områdene er Trollamarka i nord, Bynesmarka i vest og Leinstrandmarka i sør. Disse delene av marka er også populære turområder, med adkomst fra hver kant av halvøya. | |||
== Natur == | |||
{{thumb|179 Gråkallen sett fra Storheia - no-nb digifoto 20150623 00147 bldsa PK16863.jpg|Gråkallen sett fra Storheia.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}} | |||
Området er kledd med skog og er kupert med en rekke myrer og mindre vann. Det største vannet er Skjellbreia med et vannareal på 0,70 km² og ligger 225 [[moh.]] Flere av dammene, herunder [[Kobberdammen]] (fra 1659) og [[Theisendammen]] (fra 1791) er anlagte og demmet opp som mølledammer og senere som drikkevannskilder til byen, senere kom også [[Baklidammen]] (fra 1910–1911) til som drikkevannskilde. | |||
Bymarka | Bymarka har tolv topper med høyder opp til 400 meter, hvorav de høyeste er [[Storheia]] (566 moh.), [[Gråkallen]] (552 moh.) og Bosbergheia (537 moh.). Tregrensa ligger på omkring 450 meter. | ||
[[Gråkallbanen]] er en viktig adkomst til Bymarka, selv om den aldri ble forlenget til Gråkallen som den har navn etter. | == Bymarka naturreservat == | ||
Bymarka naturreservat ble opprettet i 2005 i området vest for Gråkallen og Skjellbreia og strekker seg fra [[Sæteråsen (Trondheim)|Sæteråsen]] og Storheia i sør og vest til Digermulen ved fjorden i nord, og utgjør rundt 12 000 [[dekar]]. Området har særlig ulike typer granskog, herunder fjellskog, samt snaufjell. Det er preget av tidligere plukkhogst og beiting. Friluftslivet er en del av formålet med fredningen og er da en viktig premiss ved forvaltningen, noe som er uvanlig for et naturreservat. | |||
== Friluftsliv== | |||
{{thumb|Vogn nr. 1 på prøvekjøring. Lian.jpg|[[Gråkallbanen]]s vogn nr. 1 på prøvekjøring, med [[Lian restaurant]] i bakgrunnen, hvor [[funksjonalisme]] møter tradisjonell «[[trønderlån]]».|[[Alf Schrøder]]/[[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]|1933}} | |||
[[Gråkallbanen]] er en viktig adkomst til Bymarka fra byen, selv om den aldri ble forlenget til Gråkallen som den har navn etter. Ved endestasjonen på [[Lian stasjon|Lian]] ligger [[Lian restaurant]]. | |||
Ander serveringssteder: | |||
* [[Fjellsætra (Trondheim)|Fjellseter]] med sportskapellet [[Fjellseter kapell]] | |||
* [[Skistua (Trondheim)|Skistua]] | |||
* [[Elgsethytta]] | |||
* Grønlia | |||
* Rønningen | |||
* Lavollen | |||
* Damhaugen | |||
* Sparebank1-hytta ved [[Granåsen (Trondheim)|Granåsen]] | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Nåværende revisjon fra 30. okt. 2020 kl. 17:42
Bymarka i Trondheim er områdets største frilufts- og utfartsområde og ligger på halvøya mellom Gaulosen og Trondheimsfjorden, vest for bykjernen og for bebyggelsen mellom bydelene Byåsen og Heimdal. Området har et samlet areal på 82 km², hvorav 32 km² eies av Trondheim kommune, 40 km² av private og resten av staten.
Inndeling
Bymarka kan grovt deles i fire deler, hvor det sentrale kjerneområdet er rett vest for byen og blir ofte omtalt som Trondheim bymark eller Trondheimsmarka. Dette området er godt utbygget med turløyper, mens de tre andre områdene er noe mer uberørte, seøv om det også her er oppsatte gangveier og turstier. Disse tre områdene er Trollamarka i nord, Bynesmarka i vest og Leinstrandmarka i sør. Disse delene av marka er også populære turområder, med adkomst fra hver kant av halvøya.
Natur
Området er kledd med skog og er kupert med en rekke myrer og mindre vann. Det største vannet er Skjellbreia med et vannareal på 0,70 km² og ligger 225 moh. Flere av dammene, herunder Kobberdammen (fra 1659) og Theisendammen (fra 1791) er anlagte og demmet opp som mølledammer og senere som drikkevannskilder til byen, senere kom også Baklidammen (fra 1910–1911) til som drikkevannskilde.
Bymarka har tolv topper med høyder opp til 400 meter, hvorav de høyeste er Storheia (566 moh.), Gråkallen (552 moh.) og Bosbergheia (537 moh.). Tregrensa ligger på omkring 450 meter.
Bymarka naturreservat
Bymarka naturreservat ble opprettet i 2005 i området vest for Gråkallen og Skjellbreia og strekker seg fra Sæteråsen og Storheia i sør og vest til Digermulen ved fjorden i nord, og utgjør rundt 12 000 dekar. Området har særlig ulike typer granskog, herunder fjellskog, samt snaufjell. Det er preget av tidligere plukkhogst og beiting. Friluftslivet er en del av formålet med fredningen og er da en viktig premiss ved forvaltningen, noe som er uvanlig for et naturreservat.
Friluftsliv
Gråkallbanen er en viktig adkomst til Bymarka fra byen, selv om den aldri ble forlenget til Gråkallen som den har navn etter. Ved endestasjonen på Lian ligger Lian restaurant.
Ander serveringssteder:
- Fjellseter med sportskapellet Fjellseter kapell
- Skistua
- Elgsethytta
- Grønlia
- Rønningen
- Lavollen
- Damhaugen
- Sparebank1-hytta ved Granåsen
Kilder
- Bymarka i Store norske leksikon
- Bymarka : Trondheims storstue i tekst og bilder. Utg. Nidaros. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.