Cappelen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. jun. 2013 kl. 18:41 av Stigrp (samtale | bidrag) (Illustrasjon + nevner grunnleggeren av J. W. Cappelens forlag, som jeg tror mange vil assosiere med Cappelen-navnet i Norge)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Cappelen er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen i Tyskland, og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet kapell) som ligger ca 30 km fra Wildeshausen.

Slekten innvandret i 1653 til Norge med Johan von Cappelen (død 1688). Han arbeidet ved flere jernverk, ervervet flere eiendommer og endte som fogd i Lier. Han har idag et høyt antall etterkommere gjennom tre av sønnene. Disse etterkommerne har både navnet Cappelen gjennom manns- og kvinnelinjer, og en lang rekke andre slektsnavn gjennom kvinneledd.

Etterkommere Cappelen bor eller har bodd i de fleste deler av Norge. De har de fleste typer av yrker, men flere har vært jurister, leger, ingeniører, arkitekter og økonomer. Et kjent medlem er kunstmaleren August Cappelen fra Ulefoss, en annen Jørgen Wright Cappelen (1805-78),grunnleggeren av J. W. Cappelens forlag.

Slektsmedlemmer har - til dels i flere generasjoner - eid noen større jord-, skog- og industrieiendommer i Eiker, Drammensdistriktet og Telemark: bl.a. Fossesholm, Austad gård, Eidsfoss jernverk, Cappelengården i Drammen, Vivelstad gård, Store Mæla gård, Borgestad gård, Gjemsø kloster, Cappelengården i Skien, Holden hovedgård, Ulefoss jernverk og Kviteseid gamle prestegård.

Slektsvåpen

Våpenskjoldet finnes bl.a. på antependium i Kongsberg kirke, på maleriramme i Mælum kirke, vogndør på Norsk Folkemuseum og jernmonument ved Brekke museum.

Skjoldet er delt med i første felt en pelikan som hakker seg til blods for å mate ungene, og i annet felt tre roser med blader og stilker som vokser fra jorden. Hjelmtegnet er en Fortuna mellom to vesselhorn.

Dette våpenet ble tatt i bruk fra 1683 av innvandrerens sønner og brukes av etterkommerne med noe forskjellige farger og med noen midnre varianter.

Litteratur