Caspar von Cappelen (1762–1823): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Caspar von Cappelen''' (født 1762, død 1823) var en trelasthandler, sagbrukseier og kjøpmann på Bragernes i Drammen. Han var sønn…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I 1807 forærte han en tomt på Søndre Sandaker som skulle benyttes til fast skole i Lier, skjenket 5 000 speciedaler til [[Det kgl. Frederiks Universitet]] ved dets opprettelse i 1811. | I 1807 forærte han en tomt på Søndre Sandaker som skulle benyttes til fast skole i Lier, skjenket 5 000 speciedaler til [[Det kgl. Frederiks Universitet]] ved dets opprettelse i 1811. | ||
Han var overformynder på Bragernes 1808-1810. Hans store privatbolig med tilhørende lastetomt og sjøboder på [[Brakerøya]] ble i 1832 innkjøpt til koleralasarett. Cappelen eide hele [[Holmen (Drammen)|Holmen]], som han kjøpte i 1798 av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette tidpunktet brukt som en [[Byløkke|løkkeeiendom]]. Cappelen utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en [[reperbane]]. Øya var på denne tiden også byens [[rettersted]]. | Han var overformynder på Bragernes 1808-1810. Hans store privatbolig med tilhørende lastetomt og sjøboder på [[Brakerøya]] ble i 1832 innkjøpt til koleralasarett. Cappelen eide hele [[Holmen (Drammen)|Holmen]], som han kjøpte i 1798 av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette tidpunktet brukt som en [[Byløkke|løkkeeiendom]]. Cappelen sørget for påfyll av leire for å bedre jordmonnet og utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en [[reperbane]]. Øya var på denne tiden også byens [[rettersted]]. | ||
I årene 1789 til 1793 var han formann for [[Det Ridende Grønne Corps]]. | I årene 1789 til 1793 var han formann for [[Det Ridende Grønne Corps]]. | ||
Sideversjonen fra 1. aug. 2019 kl. 15:48
Caspar von Cappelen (født 1762, død 1823) var en trelasthandler, sagbrukseier og kjøpmann på Bragernes i Drammen.
Han var sønn av grosserer og proprietær i Drammen, Michael von Cappelen (1731–1804).
Han eide flere gårder i Lier hvor han drev mølledrift og sagbruk, blant dem Vivelstad og Søndre Sandaker.
I 1807 forærte han en tomt på Søndre Sandaker som skulle benyttes til fast skole i Lier, skjenket 5 000 speciedaler til Det kgl. Frederiks Universitet ved dets opprettelse i 1811.
Han var overformynder på Bragernes 1808-1810. Hans store privatbolig med tilhørende lastetomt og sjøboder på Brakerøya ble i 1832 innkjøpt til koleralasarett. Cappelen eide hele Holmen, som han kjøpte i 1798 av Hans Andreas Widerøe og øya ble på dette tidpunktet brukt som en løkkeeiendom. Cappelen sørget for påfyll av leire for å bedre jordmonnet og utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en reperbane. Øya var på denne tiden også byens rettersted.
I årene 1789 til 1793 var han formann for Det Ridende Grønne Corps.