Cathrine Hambro (1890–1979): Forskjell mellom sideversjoner
(korr.) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Cathrine Hambro lege.jpeg|Cathrine Hambro.|Hentet fra ''Norges leger'' (1978).}} | |||
'''[[Cathrine Hambro (1890–1979)|Angelique Cathrine Hambro]]''' (født 17. februar 1890 i Bergen, død 29. oktober 1979 i Oslo) var lege og spesialist i lungesykdommer. Hun hadde privat spesialistpraksis i Ålesund, Bergen, Fåberg, Aker og Oslo. | '''[[Cathrine Hambro (1890–1979)|Angelique Cathrine Hambro]]''' (født 17. februar 1890 i Bergen, død 29. oktober 1979 i Oslo) var lege og spesialist i lungesykdommer. Hun hadde privat spesialistpraksis i Ålesund, Bergen, Fåberg, Aker og Oslo. | ||
Foreldrene var kvinnesaksforkjemper [[Nicoline Christine Hambro (1861-1926)|Nicoline Christine]], født [[Harbitz]] (1861–1926), og skolebestyrer [[Edvard Isak Hambro (1847–1909)|Edvard Isak Hambro]] (1847–1909). Cathrine hadde tre eldre søsken: [[Elise Hambro (1881–1966)|Elise]], som ble rektor, [[Carl Joachim Hambro|Carl | Foreldrene var kvinnesaksforkjemper [[Nicoline Christine Hambro (1861-1926)|Nicoline Christine]], født [[Harbitz]] (1861–1926), og skolebestyrer [[Edvard Isak Hambro (1847–1909)|Edvard Isak Hambro]] (1847–1909). Cathrine hadde tre eldre søsken: [[Elise Hambro (1881–1966)|Elise]], som ble rektor, [[Carl Joachim Hambro|Carl Joachim]], mest kjent som stortingspresident, og Astrid, som ble lærer. Familien bodde i Muségaten, som nå er en del av Rådstuplass. | ||
== Legegjerning i inn- og utland == | == Legegjerning i inn- og utland == | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
Hambro var lokalpolitiker for [[Høyre]], og senere for [[Kristelig Folkeparti|Kristelig folkeparti]], og satt i Bergen og Oslo bystyrer og Aker herredsstyre. | Hambro var lokalpolitiker for [[Høyre]], og senere for [[Kristelig Folkeparti|Kristelig folkeparti]], og satt i Bergen og Oslo bystyrer og Aker herredsstyre. | ||
I 1934 ble Hambro introdusert for [[Oxfordbevegelsen]], som Helje Kringlebotn Sødal har kalt "Frelsesarmeen for overklassen".<ref>Sødal: 15</ref> Både Cathrine og broren Carl | I 1934 ble Hambro introdusert for [[Oxfordbevegelsen]], som Helje Kringlebotn Sødal har kalt "Frelsesarmeen for overklassen".<ref>Sødal: 15</ref> Både Cathrine og broren Carl Joachim var aktive i bevegelsen. | ||
Hambro var også medlem av [[Norges Yrkeskvinners Landsforbund]], der hun var formann mellom 1934 og 1936. | Hambro var også medlem av [[Norges Yrkeskvinners Landsforbund]], der hun var formann mellom 1934 og 1936. | ||
| Linje 19: | Linje 20: | ||
* Hambro, Cathrine: ''Det kristelige folkeparti og politikken''. Utg. C. Hambro. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021040648578}}. | * Hambro, Cathrine: ''Det kristelige folkeparti og politikken''. Utg. C. Hambro. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021040648578}}. | ||
* Hambro, Cathrine: Hvorfor jeg tror på Oxford-bevegelsen. I: ''Hvorfor jeg tror på Oxford bevegelsen''. Utg. Blix. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071808066}}. | * Hambro, Cathrine: Hvorfor jeg tror på Oxford-bevegelsen. I: ''Hvorfor jeg tror på Oxford bevegelsen''. Utg. Blix. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071808066}}. | ||
== Fotnoter == | |||
<references /> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 32: | Linje 36: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1890]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1979]] | |||
[[Kategori:Leger]] | [[Kategori:Leger]] | ||
[[Kategori:Organisasjonsfolk]] | [[Kategori:Organisasjonsfolk]] | ||
[[Kategori:Lokalpolitikere]] | [[Kategori:Lokalpolitikere]] | ||
[[Kategori:Korea]] | [[Kategori:Korea]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
Nåværende revisjon fra 25. jan. 2023 kl. 09:14
Angelique Cathrine Hambro (født 17. februar 1890 i Bergen, død 29. oktober 1979 i Oslo) var lege og spesialist i lungesykdommer. Hun hadde privat spesialistpraksis i Ålesund, Bergen, Fåberg, Aker og Oslo.
Foreldrene var kvinnesaksforkjemper Nicoline Christine, født Harbitz (1861–1926), og skolebestyrer Edvard Isak Hambro (1847–1909). Cathrine hadde tre eldre søsken: Elise, som ble rektor, Carl Joachim, mest kjent som stortingspresident, og Astrid, som ble lærer. Familien bodde i Muségaten, som nå er en del av Rådstuplass.
Legegjerning i inn- og utland
I folketellingen for 1910 er Hambro oppført som stud. filol., mens hun i 1912 er stud. med. Hun var ferdig lege i 1917 og ble spesialist i lungesykdommer seks år senere. I folketellingen for 1920 hadde hun legepraksis ved Mesnalien kursted i Ringsaker. Senere hadde hun privat spesialistpraksis i Ålesund, Bergen, Fåberg, Aker og Oslo.
I 1960 solgte hun praksisen og dro til Korea, der hun først jobbet på Norsk Koreaforenings barnesykehus. Senere fikk hun bygd et sykehjem for tuberkuløse i Korea, etter en privat innsamlingsturné i hjemlandet. Hun arbeidet også for syke og hjemløse i Formosa (Taiwan).
Organisasjonsliv og politisk virke
Hambro var lokalpolitiker for Høyre, og senere for Kristelig folkeparti, og satt i Bergen og Oslo bystyrer og Aker herredsstyre.
I 1934 ble Hambro introdusert for Oxfordbevegelsen, som Helje Kringlebotn Sødal har kalt "Frelsesarmeen for overklassen".[1] Både Cathrine og broren Carl Joachim var aktive i bevegelsen.
Hambro var også medlem av Norges Yrkeskvinners Landsforbund, der hun var formann mellom 1934 og 1936.
Utgivelser
- Hambro, Cathrine: Det kristelige folkeparti og politikken. Utg. C. Hambro. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hambro, Cathrine: Hvorfor jeg tror på Oxford-bevegelsen. I: Hvorfor jeg tror på Oxford bevegelsen. Utg. Blix. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Fotnoter
- ↑ Sødal: 15
Kilder og litteratur
- Cathrine Hambro i Historisk befolkningsregister
- Aftenposten 1979.11.01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sødal, Helje Kringlebotn: Norge i brann. Utg. Cappelen Damm akademisk. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norges leger. Utg. Foreningen. 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.