Christen Christensen (1845–1923): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Christen Christensen''' (født 9. september 1845 i Sandefjord, død 16. november 1923 samme sted) var en industrimann og hv...) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Industrigründere» til «») |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]]''' (født [[9. september]] [[1845]] i [[Sandefjord]], død [[16. november]] [[1923]] samme sted) var | {{thumb|Christen Christensen (1845–1923).jpg|Christen Christensen|A/S Thor Dahls rederi}} | ||
'''[[Christen Christensen (1845–1923)|Christen Christensen]]''' (født [[9. september]] [[1845]] i [[Sandefjord]], død [[16. november]] [[1923]] samme sted) var verftseier og hvalfangstreder. Han etablerte blant annet [[Framnæs Mek. Værksted]] utenfor hjembyen [[Sandefjord]]. | |||
== Familie == | == Familie == | ||
Han var sønn av den velstående skipsreder- og verftseier Søren Lorentz Christensen (1810–1862) og Othilie Juliane Kruge (1820–1903). 4. november 1869 ble han gift med Augusta Frederikke Christensen (16. september 1851–8. juli 1888), datter av skipsreder Lars Christensen og Louise Sophie Augusta Hutzelsieder. De hadde sønnene [[Lars Christensen|Lars]] (1884–1965) og Søren Lorentz. | Han var sønn av den velstående skipsreder- og verftseier Søren Lorentz Christensen (1810–1862) og Othilie Juliane Kruge (1820–1903). 4. november 1869 ble han gift med Augusta Frederikke Christensen (16. september 1851–8. juli 1888), datter av skipsreder Lars Christensen og Louise Sophie Augusta Hutzelsieder. De hadde sønnene [[Lars Christensen (1884–1965)|Lars]] (1884–1965) og Søren Lorentz. | ||
Etter å ha gått på kostskole i [[Skottland]], seilte han en tur til sjøs som 17-åring før han gikk på Handelsakademiet i København. Etter utdannelsen gikk han inn i familiens forretningsvirksomhet i Sandefjord. | Etter å ha gått på kostskole i [[Skottland]], seilte han en tur til sjøs som 17-åring før han gikk på Handelsakademiet i København. Etter utdannelsen gikk han inn i familiens forretningsvirksomhet i Sandefjord. | ||
== Framnæs Mek. Værksted == | == Framnæs Mek. Værksted == | ||
{{thumb|FMV 1929 Svein-Erik Dahl.JPG|Framnæs i 1929, få år etter Christensens død. Det kantrete skipet er hvalkokeriet «Pythia». Arbeidere hadde fjernet plater i siden av skipet forut, men deretter trimmet feil slik at vann fosset inn. Skipet la seg over på siden over hvalbåten «Thordr». Begge ble reparert og «Pythia» ble solgt til ''Hvalfanger A/S Afrika'' og døpt om til «Ready».|Svein-Erik Dahl}} | |||
{{Utdypende artikkel|Framnæs Mek. Værksted}} | {{Utdypende artikkel|Framnæs Mek. Værksted}} | ||
Han overtok 1868 farens skipsbyggeri «Rødsværven» i [[1868]] på [[Rødstangen (Sandefjord)|Rødstangen]], og kjøpte da også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter [[Leksikon:Månedsløytnant|månedsløytnant]], tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884. I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og i 1878 ble dette samlet i [[Framnæs Mek. Værksted]]. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål. | Han overtok 1868 farens skipsbyggeri «Rødsværven» i [[1868]] på [[Rødstangen (Sandefjord)|Rødstangen]], og kjøpte da også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter [[Leksikon:Månedsløytnant|månedsløytnant]], tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet ''Sandefjord Flytedokker A/S'' i 1884. I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og i 1878 ble dette samlet i [[Framnæs Mek. Værksted]]. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i [[1898]] til et aksjeselskap. ''Sandefjord Flytedokker'' ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål. | ||
== Selfangstreder == | == Selfangstreder == | ||
I 1887 var Christensen med på å stifte selskapet A/S Oceana og sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-94 var selfangeren «Jason» fra Sandefjord med havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen ( | {{thumb|Jason bark 1881.jpg|Christensen fikk bygget barken [[Jason (1881)|«Jason»]] på Rødsværven i 1881 og eide den til 1899.|1890}} | ||
I 1887 var Christensen med på å stifte selskapet A/S Oceana og sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. | |||
I årene 1892-94 var selfangeren [[Jason (1881)|«Jason»]] fra Sandefjord med havforskeren og hvalfangstpioneren [[Carl Anton Larsen (1860–1924)|Carl Anton Larsen]] (1860–1924) på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. | |||
Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette. Likevel skulle disse ekspedisjonene komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. | |||
== Hvalfangst == | == Hvalfangst == | ||
| Linje 19: | Linje 26: | ||
Han ble i 1895 utnevnt til ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]]. I 1911 ble han forfremmet til kommandør for sin innsats for norsk hvalfangst. | Han ble i 1895 utnevnt til ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]]. I 1911 ble han forfremmet til kommandør for sin innsats for norsk hvalfangst. | ||
I mai 1917 skjenket sønnen Lars [[Hvalfangstmuseet | I mai 1917 skjenket sønnen Lars [[Hvalfangstmuseet|Kommandør Chr, Christensens Hvalfangstmuseum]] med inventar og samlinger til Sandefjord by. | ||
== | == Litteratur og kilder == | ||
*[https://nbl.snl.no/Christen_Christensen Christen Christensen] i [[Norsk biografisk leksikon]] | *[https://nbl.snl.no/Christen_Christensen Christen Christensen] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
*[http://www.polarhistorie.no/personer/Christensen%2C%20Christen Christen Christensen] på Norsk polarhistorie | *[http://www.polarhistorie.no/personer/Christensen%2C%20Christen Christen Christensen] på Norsk polarhistorie | ||
* Stig-H Christensen: ''Christen Christensen (hvalfangstpioner i Sørishavet)'', Publikasjon fra Kommandør Chr. Christensens hvalfangstmuseum (nr. 37), Novus forlag 2017, ISBN 978-82-709-9902-6 | |||
* {{hbr1-1|pf01052138000915|Christen Christensen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Christensen, Christen}} | {{DEFAULTSORT:Christensen, Christen}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Redere]] | [[Kategori:Redere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bedriftsledere]] | ||
[[Kategori:Kvalfangst]] | [[Kategori:Kvalfangst]] | ||
[[Kategori:Ekspedisjoner]] | [[Kategori:Ekspedisjoner]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Sandefjord kommune]] | [[Kategori:Sandefjord kommune]] | ||
Nåværende revisjon fra 21. nov. 2023 kl. 13:42
.jpg)
Christen Christensen (født 9. september 1845 i Sandefjord, død 16. november 1923 samme sted) var verftseier og hvalfangstreder. Han etablerte blant annet Framnæs Mek. Værksted utenfor hjembyen Sandefjord.
Familie
Han var sønn av den velstående skipsreder- og verftseier Søren Lorentz Christensen (1810–1862) og Othilie Juliane Kruge (1820–1903). 4. november 1869 ble han gift med Augusta Frederikke Christensen (16. september 1851–8. juli 1888), datter av skipsreder Lars Christensen og Louise Sophie Augusta Hutzelsieder. De hadde sønnene Lars (1884–1965) og Søren Lorentz.
Etter å ha gått på kostskole i Skottland, seilte han en tur til sjøs som 17-åring før han gikk på Handelsakademiet i København. Etter utdannelsen gikk han inn i familiens forretningsvirksomhet i Sandefjord.
Framnæs Mek. Værksted
Utdypende artikkel: Framnæs Mek. Værksted
Han overtok 1868 farens skipsbyggeri «Rødsværven» i 1868 på Rødstangen, og kjøpte da også opp de andre verftene «Klavenessverven», «Søebergværven» (etter månedsløytnant, tømmerhandler og skipseier Peder Søberg, død 1863) og «Langestrand» ett etter ett. Han startet Sandefjord Flytedokker A/S i 1884. I årene fram til 1892 eide Christensen nesten alle eiendommene privat, blant annet «Lyhmanns mek Verksted» eller «Sandefjord mek Verksted» som det da ble kalt, og i 1878 ble dette samlet i Framnæs Mek. Værksted. I mellomtiden hadde han også kjøpt «Kamfjordværven» og «Stubbværven». For å finansiere ombygging av verftet til å kunne bygge stålskrog, omorganiserte Christensen selskapsstrukturen til verftet i 1898 til et aksjeselskap. Sandefjord Flytedokker ble oppløst og de to dokkene ble solgt. Nye dokker ble deretter bygd av verftet og Christensen omskapte de gamle skutevervene til et tidsmessig og moderne skipsbyggings- og reparasjonsverksted for dampdrevne skuter av jern og stål.
Selfangstreder
I 1887 var Christensen med på å stifte selskapet A/S Oceana og sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper.
I årene 1892-94 var selfangeren «Jason» fra Sandefjord med havforskeren og hvalfangstpioneren Carl Anton Larsen (1860–1924) på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene.
Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette. Likevel skulle disse ekspedisjonene komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling.
Hvalfangst
Han startet i 1903 selskapet A/S Ørnen for hvalfangst ved Finnmark, Bjørnøya og Spitsbergen. Han fikk ominnredet dampskipet «Admiralen» til verdens første moderne flytende hvalkokeri, men etter at hvalfangten nordpå syntes å være tømt, sendte han i 1904 «Admiralen» sammen med to hvalbåter ned til Sørishavet. Med dette innledet han den norske hvalfangst i Antarktis. I 1913 bygget han den første fabrikk i Norge for herding av hvalolje.
Honnør
Han ble i 1895 utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden. I 1911 ble han forfremmet til kommandør for sin innsats for norsk hvalfangst.
I mai 1917 skjenket sønnen Lars Kommandør Chr, Christensens Hvalfangstmuseum med inventar og samlinger til Sandefjord by.
Litteratur og kilder
- Christen Christensen i Norsk biografisk leksikon
- Christen Christensen på Norsk polarhistorie
- Stig-H Christensen: Christen Christensen (hvalfangstpioner i Sørishavet), Publikasjon fra Kommandør Chr. Christensens hvalfangstmuseum (nr. 37), Novus forlag 2017, ISBN 978-82-709-9902-6
- Christen Christensen i Historisk befolkningsregister.