Christian Ancher (1711–1765)
Christian Ancher (født 27. juli 1711 i Søndre Land, død 9. januar 1765 i Christiania) var en godseier, kjøpmann og justisråd tilhørende den norske slekten Anker.
Familie
Christian Ancher var sønn av sogneprest Bernt Ancher (1680–1724) og Karen Christophersdatter Tanche. Han giftet seg 17. juni 1744 i Christiania med Karen Elieson (1723–1806). Ekteparet fikk fire barn, blant disse senere kammerherre og eier av Frogner hovedgård, Bernt Anker (1746–1805), gift med Mathia Collett (1737–1801); statsminister Peder Anker (1749–1824), eier av Bogstad gård og Bærums verk, og grosserer Jess Anker (1753–1798).
Virke
Ancher er et eksempel på folk på denne tiden som kom fra nokså enkle kår og klarte i løpet av kort tid å etablere store forretninger og samle seg veldige rikdommer. Slik framstår han som et godt eksempel på driftigheten i det fremadstormende norske handelsborgerskapet på 1700-tallet. Mye av hans forretningsdrift ble videreført og videre utviklet av sønnene Bernt og Peder som ble to av Norges mest fremtredende menn på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.
Acher begynte som ung gutt på kontoret hos Peter Collett og Peder Leuch, som var byens fremste handelshus, og som siden ble videreført av deres sønner. Dette ga ham en god innsikt i Christianias handelsliv. Hos Collett og Leuch avanserte han til førstefullmektig før han etablerte sin egen forretning og giftet seg da i 1744 med Karen Elieson, somvar datter av en av en av byens handelsmenn. Både hustruens formue og familieforbindelser, men også gjennom sitt eget arbeid ble Ancher en av byen fremste handelsmenn og opparbeidet sin virksomhet til en betydelig størrelse.
Eiendommer
Ancher er blant annet kjent for sin rolle som byggherre for Paléet i Christiania. Dette ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania hvor Ancher fra 1744 begynte å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig. Ancher sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre Paléhagen synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.
Ancher eide også fra sluttet av 1700-tallet også Ankerløkken, som også navnsatte Ankerløkken kirkegård, Ankertorget og Ankerbrua.