Christian Andersen Oppegaard: Forskjell mellom sideversjoner
(bilder) |
(lenker, {{bm}}) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Christian Andersen Oppegaard.jpg|Christian Andersen Oppegaard}} | ||
'''[[Christian Andersen Oppegaard]]''' (født 6. april 1832 i [[Østre Toten]], død 19. april 1896 samme sted) fra [[Totenvika]] var først [[husmann]], men avanserte sosialt og økonomisk til båteier og gardbruker. | |||
== Bakgrunn == | |||
Han var sønn av Anders Olsen og Margrethe Kristensdatter [[Hørlandstajet]], husmannsfolk under garden [[Hørland (Østre Toten)|Hørland]]. Rundt 1860 bodde Christian Andersen sjøl som innerst i ei stue som tilhørte denne garden, men i 1863 hadde han blitt husmann på [[Hammastad (Østre Toten gnr. 15)|Hammastad]], et par kilometer lenger sør. Fra ca. 1865 til 1879 var han husmann i nedre Boksrudstuggua, samtidig som han hadde blitt eier av [[mjøsjakt]]a [[«Nidaros» (mjøsbåt)|«Nidaros»]], en stor, klinkbygd seilbåt, rigga med gaffelrigg. | |||
Oppegaard var gift med Berte Helene Kristiansdatter (1836-1929), født Stangstuen. De hadde sju barn. Dattera Augusta og svigersønnen Anton, fra nabobruket, tok over Oppegard og slo garden sammen med Antons hjemsted. Sønnen [[Mads Oppegaard]] (1879-1962) ble lærer og Høyre-politiker i [[Oslo]]. | == Båteier og gardbruker == | ||
Nidaros, som hadde bomseil, ble nytta til transport av tungt gods på [[Mjøsa]]. I 1875-tellinga oppgis det at Christian Andersen er «Vedfører», han frakta sannsynligvis ved fra Totenvika til [[Hamar]]. Svært mange av mjøsjaktene hørte hjemme i Totenvika, så Andersen tilhørte et ganske stort «sjøfartsmiljø».</onlyinclude> | |||
I 1885 kjøpte han [[Oppigarden Oppegard (Østre Toten)|Oppigarden Oppegard]] og klatra slik opp i gardbrukersjiktet. Sannsynligvis var det inntektene fra båten som ga han midlene til eiendomskjøpet. Samtidig var siste halvdel av 1800-tallet en periode da det var mange garder til salgs; den forrige eierfamilien på Oppegard var en av flere fra Totenvika som solgte alt og reiste til Amerika. Dette ga altså muligheter til dem som ville gjennomføre klassereiser uten å reise nevneverdig langt fysisk. | |||
== Familie == | |||
{{thumb|Berthe Helene Oppegaard.jpg|Kona Berte Helene, født Stangstuen.}} | |||
Oppegaard var gift med Berte Helene Kristiansdatter (1836-1929), født Stangstuen. De hadde sju barn. Dattera Augusta og svigersønnen Anton, fra nabobruket, tok over Oppegard og slo garden sammen med Antons hjemsted. Sønnen [[Mads Oppegaard]] (1879-1962) ble lærer og [[Høyre]]-politiker i [[Oslo]]. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *{{Damp- og motorbåter på Mjøsa}}, s. 32. | ||
* | * {{hbr1-1|pf01038068000699|Christian Andersen Oppegaard}}. | ||
*[http://www.mjossamlingene.no/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=38&Itemid=60 Mjøssamlingenes hjemmeside: Liste over seiljakter] | *[http://www.mjossamlingene.no/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=38&Itemid=60 Mjøssamlingenes hjemmeside: Liste over seiljakter] | ||
*[http://www.jemtland.com/family/pub/ppl/o/2/Y9XD9N770U0JVREV2O.html Slekt og familie - Oppegaard, Christian Andersen] | *[http://www.jemtland.com/family/pub/ppl/o/2/Y9XD9N770U0JVREV2O.html Slekt og familie - Oppegaard, Christian Andersen] | ||
* | *{{Totens bygdebok IV}}, s. 142 og 401. | ||
{{DEFAULTSORT:OPPEGARD, CHRISTIAN ANDERSEN}} | |||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Gardbrukere]] | |||
[[Kategori:Totenvika]] | [[Kategori:Totenvika]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1832]] | [[Kategori:Fødsler i 1832]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1896]] | [[Kategori:Dødsfall i 1896]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 16. aug. 2023 kl. 07:26
Christian Andersen Oppegaard (født 6. april 1832 i Østre Toten, død 19. april 1896 samme sted) fra Totenvika var først husmann, men avanserte sosialt og økonomisk til båteier og gardbruker.
Bakgrunn
Han var sønn av Anders Olsen og Margrethe Kristensdatter Hørlandstajet, husmannsfolk under garden Hørland. Rundt 1860 bodde Christian Andersen sjøl som innerst i ei stue som tilhørte denne garden, men i 1863 hadde han blitt husmann på Hammastad, et par kilometer lenger sør. Fra ca. 1865 til 1879 var han husmann i nedre Boksrudstuggua, samtidig som han hadde blitt eier av mjøsjakta «Nidaros», en stor, klinkbygd seilbåt, rigga med gaffelrigg.
Båteier og gardbruker
Nidaros, som hadde bomseil, ble nytta til transport av tungt gods på Mjøsa. I 1875-tellinga oppgis det at Christian Andersen er «Vedfører», han frakta sannsynligvis ved fra Totenvika til Hamar. Svært mange av mjøsjaktene hørte hjemme i Totenvika, så Andersen tilhørte et ganske stort «sjøfartsmiljø».
I 1885 kjøpte han Oppigarden Oppegard og klatra slik opp i gardbrukersjiktet. Sannsynligvis var det inntektene fra båten som ga han midlene til eiendomskjøpet. Samtidig var siste halvdel av 1800-tallet en periode da det var mange garder til salgs; den forrige eierfamilien på Oppegard var en av flere fra Totenvika som solgte alt og reiste til Amerika. Dette ga altså muligheter til dem som ville gjennomføre klassereiser uten å reise nevneverdig langt fysisk.
Familie
Oppegaard var gift med Berte Helene Kristiansdatter (1836-1929), født Stangstuen. De hadde sju barn. Dattera Augusta og svigersønnen Anton, fra nabobruket, tok over Oppegard og slo garden sammen med Antons hjemsted. Sønnen Mads Oppegaard (1879-1962) ble lærer og Høyre-politiker i Oslo.
Kilder og litteratur
- Berg, Arne Julsrud og Arve Marthinus Nordsveen: Damp- og motorbåter på Mjøsa, Mjøssamlingene 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 32.
- Christian Andersen Oppegaard i Historisk befolkningsregister.
- Mjøssamlingenes hjemmeside: Liste over seiljakter
- Slekt og familie - Oppegaard, Christian Andersen
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV : Totenvika - Folk og liv i hus, gard og grend, Toten museum, 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 142 og 401.