Christian Larsen Røgeberg d.y.: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Eiker Leksikon» til «Kategori:Eiker Leksikon{{bm}}») |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|ChristianLarsenRogeberg 1854-1940 (Bjarnar-1994-s419-web08).jpg|Papirmester Christian Larsen Røgeberg fotografert med H.M. Kongens Fortjenestemedalje, som han fikk på sin 70-årsdag.}} | {{thumb|ChristianLarsenRogeberg 1854-1940 (Bjarnar-1994-s419-web08).jpg|Papirmester Christian Larsen Røgeberg fotografert med H.M. Kongens Fortjenestemedalje, som han fikk på sin 70-årsdag.}} | ||
'''[[Christian Larsen Røgeberg d.y.|Christian (Christiansen) Larsen Røgeberg]]''' (født [[5. august]] [[1854]] i [[Gausdal]], død [[6. januar]] [[1940]]) var en viktig mann i norsk industrihistorie. Utdannelse ut over sjuårig folkeskole hadde han ikke, men ble allikevel av alle i bransjen titulert ingeniør. Han var med på oppbyggingen av en rekke papirfabrikker, blant annet på [[Eiker]] og [[Modum]], i [[Drammen]], [[Hvittingfoss]], [[Skien]] og [[Svelvik kommune|Svelvik]].</onlyinclude> | '''[[Christian Larsen Røgeberg d.y.|Christian (Christiansen) Larsen Røgeberg]]''' (født [[5. august]] [[1854]] i [[Gausdal]], død [[6. januar]] [[1940]]) var en viktig mann i norsk industrihistorie. Utdannelse ut over sjuårig folkeskole hadde han ikke, men ble allikevel av alle i bransjen titulert ingeniør. Han var med på oppbyggingen av en rekke papirfabrikker, blant annet på [[Eiker]] og [[Modum]], i [[Drammen]], [[Hvittingfoss]], [[Skien]] og [[Svelvik kommune|Svelvik]]. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
<onlyinclude>Han var sønn av [[Christian Larsen Røgeberg d.e.]] og [[Jørgine Jensdatter]]. Ved farens død i [[1873]] overtok Christian småbruket ved [[Røkeberg (Øvre Eiker)|Røkeberg]] (gnr.35/12), som han var eier av fram til [[1906]], men forpaktet bort det meste av tiden./ | <onlyinclude>Han var sønn av [[Christian Larsen Røgeberg d.e.]] og [[Jørgine Jensdatter]]. Ved farens død i [[1873]] overtok Christian småbruket ved [[Røkeberg (Øvre Eiker)|Røkeberg]] (gnr.35/12), som han var eier av fram til [[1906]], men forpaktet bort det meste av tiden.</onlyinclude> | ||
== Yrkeskarriere == | == Yrkeskarriere == | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Tilbakeblikk == | == Tilbakeblikk == | ||
I 1934 utga han boken ''Lidt Papirhistorik'', der han omtaler sin egen, farens og bestefarens karriere i bransjen. Chr.L. Røgeberg fikk | I 1934 utga han boken ''Lidt Papirhistorik'', der han omtaler sin egen, farens og bestefarens karriere i bransjen. Chr.L. Røgeberg fikk [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] på sin 70-års dag i 1924. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
* Fiskaa, H.M.: ''Norske papirmøller og deres vannmerker'', Oslo 1913. | * Fiskaa, H.M.: ''Norske papirmøller og deres vannmerker'', Oslo 1913. | ||
* Holmen, Ragnar: «Papirmestere gjennom tre generasjoner på Eiker», i ''[[Eikerminne|Eikerminne 1985]]'', s. 25-29. | * Holmen, Ragnar: «Papirmestere gjennom tre generasjoner på Eiker», i ''[[Eikerminne|Eikerminne 1985]]'', s. 25-29. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036523003870|Christian Larsen Røgeberg d.y.}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Røgeberg, Christian}} | {{DEFAULTSORT:Røgeberg, Christian}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Gausdal kommune]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Svelvik | [[Kategori:Eiker Leksikon]]{{bm}} | ||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Svelvik]] | |||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1854]] | [[Kategori:Fødsler i 1854]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1940]] | [[Kategori:Dødsfall i 1940]] | ||
[[Kategori:Personer i treforedlingsindustrien]] | [[Kategori:Personer i treforedlingsindustrien]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 1. feb. 2024 kl. 13:13
.jpg)
Christian (Christiansen) Larsen Røgeberg (født 5. august 1854 i Gausdal, død 6. januar 1940) var en viktig mann i norsk industrihistorie. Utdannelse ut over sjuårig folkeskole hadde han ikke, men ble allikevel av alle i bransjen titulert ingeniør. Han var med på oppbyggingen av en rekke papirfabrikker, blant annet på Eiker og Modum, i Drammen, Hvittingfoss, Skien og Svelvik.
Bakgrunn
Han var sønn av Christian Larsen Røgeberg d.e. og Jørgine Jensdatter. Ved farens død i 1873 overtok Christian småbruket ved Røkeberg (gnr.35/12), som han var eier av fram til 1906, men forpaktet bort det meste av tiden.
Yrkeskarriere
Han startet sin yrkeskarriere ved Eger Papirmølle i 1867, 13 år gammel. Han ble 12 år ved fabrikken, som i denne perioden bygde opp et moderne anlegg i regi av selskapet Eker & Gjethus Papirfabriker.
Fra Vestfossen gikk turen i 1879 til Geithus på Modum, hvor han var med på monteringen av en ny papirmaskin. I 1880 ble han ansatt som papirmester hos H. Bache-Wiig i Bøhnsdalen, der han foresto oppføringen av en ny papirfabrikk. I 1884 kom han til Holmen papirfabrikk i Drammen. I 1889 var han ved Bentse Brug, men allerede i 1890 var han med ved anleggelsen av Randsfjord Papirfabrikk. Etter dette var han med på å anlegge Brettne Bruk i Sverige.
Chr.L. Røgeberg var også med på oppbyggingen av papirfabrikken i Hvittingfoss fra 1906. I 1908 reiste han til Skien, hvor Union Co. anla Klosterfossen Papirfabrikk. I Skien ble Røgeberg til 1911, som papirmester og bestyrer.
Røgebergs siste stopp når det gjelder reising av papirfabrikker ble Svelvik. Han flyttet fra Skien i 1911 for å forestå anlegget av Svelvik Papirfabrikk. Her var han bestyrer i 18 år, fram til han trakk seg tilbake 75 år gammel.
Tilbakeblikk
I 1934 utga han boken Lidt Papirhistorik, der han omtaler sin egen, farens og bestefarens karriere i bransjen. Chr.L. Røgeberg fikk Kongens fortjenstmedalje i gull på sin 70-års dag i 1924.
Kilder
- Røgeberg, Christian Larsen: Lidt papirhistorik, 1934.
- Fiskaa, H.M.: Norske papirmøller og deres vannmerker, Oslo 1913.
- Holmen, Ragnar: «Papirmestere gjennom tre generasjoner på Eiker», i Eikerminne 1985, s. 25-29.