Christian Thams: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Han bodde store deler av sitt liv i utlandet, og hadde mye av sitt verke der. Etter å ha tapt en rettslig konflikt i [[Høyesterett]] mot en slektning i 1931, besøkte han ikke Norge etter dette. Men han er interessant i norsk lokalhistorisk sammenheng for sitt arbeid med industrireisingen og gruvedriften på [[Løkken verk]] med tilhørende infrastruktur i [[Orkdal kommune|Orkdal]]. Fram til dette hadde han årlig lange opphold i Norge og i Orkdal, hvor han hadde [[Bårdshaug]], en eiendom han kjøpte 1890 og selv bygde om i en tysk-romantisk borgstil 1896–1904. Dette er idag et hotell.
Han bodde store deler av sitt liv i utlandet, og hadde mye av sitt verke der. Etter å ha tapt en rettslig konflikt i [[Høyesterett]] mot en slektning i 1931, besøkte han ikke Norge etter dette. Men han er interessant i norsk lokalhistorisk sammenheng for sitt arbeid med industrireisingen og gruvedriften på [[Løkken verk]] med tilhørende infrastruktur i [[Orkdal kommune|Orkdal]]. Fram til dette hadde han årlig lange opphold i Norge og i Orkdal, hvor han hadde [[Bårdshaug]], en eiendom han kjøpte 1890 og selv bygde om i en tysk-romantisk borgstil 1896–1904. Dette er idag et hotell.


Han var sønn av brukseier og grosserer [[Ole Christian Marentius Thullin Thams (1836–1907)|Ole Christian Marentius Thullin Thams]] (1836–1907), og ble utdannet som arkitekt ved Technikum Winterthur i kantonen Zürich i Sveits.
Han var sønn av brukseier og grosserer [[Ole Christian Marentius Thullin Thams (1836–1907)|Marentius Thams]] (1836–1907), og ble utdannet som arkitekt ved Technikum Winterthur i kantonen Zürich i Sveits.


Han trådte i 1890 inn i farens trelast-, fisk- og gruveforretning, og grunnla i 1904 [[Orkla Grube-Aktiebolag]] med [[Thamshavn]] og egen jernbane, [[Thamshavnbanen]]. Selskapet var en videreføring av gruveselskapet Ørkedal Mining Co. i Meldal, som bestefaren hadde staret sammen med skipsreder [[Christian Salvesen]] (1827-1911). Dette ble Norges største svovelkisgruve, som kom i gang ved det gamle [[Løkken kobberverk|kobberverket Løkken Verk]].  
Han trådte i 1890 inn i farens trelast-, fisk- og gruveforretning, og grunnla i 1904 [[Orkla Grube-Aktiebolag]] med [[Thamshavn]] og egen jernbane, [[Thamshavnbanen]]. Selskapet var en videreføring av gruveselskapet Ørkedal Mining Co. i Meldal, som bestefaren hadde staret sammen med skipsreder [[Christian Salvesen]] (1827-1911). Dette ble Norges største svovelkisgruve, som kom i gang ved det gamle [[Løkken kobberverk|kobberverket Løkken Verk]].  

Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 07:09

Christian Thams malt av Jeanne Brunet i 1938/1939 i gallaantrekk som Ministre plénipotentiaire for Monaco, dekorert med 14 ordener. Bildet henger på Bårdshaug.

Christian Marius Thams (født 9. september 1867 i Trondheim, død 22. mai 1948 i Ville d'Avray i Frankrike) var en industrigründer, industrileder, arkitekt og diplomat.

Han bodde store deler av sitt liv i utlandet, og hadde mye av sitt verke der. Etter å ha tapt en rettslig konflikt i Høyesterett mot en slektning i 1931, besøkte han ikke Norge etter dette. Men han er interessant i norsk lokalhistorisk sammenheng for sitt arbeid med industrireisingen og gruvedriften på Løkken verk med tilhørende infrastruktur i Orkdal. Fram til dette hadde han årlig lange opphold i Norge og i Orkdal, hvor han hadde Bårdshaug, en eiendom han kjøpte 1890 og selv bygde om i en tysk-romantisk borgstil 1896–1904. Dette er idag et hotell.

Han var sønn av brukseier og grosserer Marentius Thams (1836–1907), og ble utdannet som arkitekt ved Technikum Winterthur i kantonen Zürich i Sveits.

Han trådte i 1890 inn i farens trelast-, fisk- og gruveforretning, og grunnla i 1904 Orkla Grube-Aktiebolag med Thamshavn og egen jernbane, Thamshavnbanen. Selskapet var en videreføring av gruveselskapet Ørkedal Mining Co. i Meldal, som bestefaren hadde staret sammen med skipsreder Christian Salvesen (1827-1911). Dette ble Norges største svovelkisgruve, som kom i gang ved det gamle kobberverket Løkken Verk.

Fra 1911 i Paris som leder av et handelsselskap.

Kilder