Claes Gill

Claes Daniel Gill (født 13. oktober 1910 i Odda i Ullensvang kommune, død 11. juni 1973 i Oslo) var forfatter, skuespiller, instruktør og teatersjef. Etter en omstreifende tilværelse i yngre år, blant annet i USA, debuterte Gill som lyriker i 1939. Senere virket han som skuespiller og teatersjef, blant annet ved Rogaland teater.

Claes Gill (til høyre) sammen med Erik Bye under et tv-program i 1962.
Foto: Johan Brun (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum.

Familie

Claes Gill, født Jordahl, var sønn av Daniel Jordahl (f. 1891) og Clara Christensen (1884–1925). Foreldrene var ikke gift, og i 1914 giftet moren seg med ingeniør Leif Gill (f. 1891), som han da fikk navn etter. Claes Gill ble gift i 1943 på Polhøgda i Bærum med sosialsekretær Signe Jenssen Hirsch (1910-1998), som var svigerinne av Odd Nansen.

Liv og virke

 
Claes Gill er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Claes Gills stefar var ingeniør i Eydehavn ved Arendal, hvor Gill vokste opp etter å ha bodd de første seks årene hos besteforeldrene i Bergen mens moren bodde i Odda. Gill gikk på middelskolen i Arendal.

Da moren døde i 1925, flyttet Claus Gill og stefaren til hovedstadsområdet (stefaren er oppført i Voksenlia i Aker herred i adresseboka for Oslo for 1929). Han tok examen artium ved Ris skole i Aker i 1928. Rett etter artium dro han “på loffen” til Sverige og Danmark, deretter dro han til sjøs, før han oppholdt seg ulovlig i USA et par år, der han livnærte seg med strøjobber.

Etter hjemkomsten til Norge fra USA i 1933 arbeidet Gill som huslærer på Vestlandet, deretter som korrekturleser i Dagbladet. Han ønsket å bli dikter, og debuterte som lyriker i 1939 med Fragment av et magisk liv. I 1942 kom Ord i Jærn. Dette ble Gills eneste to bokutgivelser, men de gjorde ham likevel bemerket som lyriker.

Gill ble teatersjef for det nystartete Studioteatret, først i Søilen Teater i juni 1945, deretter på Carl Johan Teatret, her debuterte han også som skuespiller i 1946. Studioteatret hadde sitt opphav i den illegale Stanislavskij-gruppen under krigen. Gill var også instruktør ved Studioteatret.

Claes Gill var sjef for Rogaland Teater 1952-1956, og hadde også selv roller i flere oppsetninger, blant annet som dr. Stockmann i Ibsens En folkefiende (1952) og professor Thygesen i Bjørnsons Geografi og Kjærlighed (1954) .

Etter tiden i Rogaland var Gill frilansskuespiller og -instruktør og var mye brukt som oppleser av norsk og utenlandsk poesi. Han var også oversetter av teaterstykker. 1962-1964 var han fast knyttet til Odense Teater. Gill spilte også i to filmer av Arne Skouen, Det brenner i natt (1955) og Herren og hans tjenere (1959).

Bosteder

I adresseboka for Oslo for 1946 er Claes Gill oppført som forfatter på adressen Gyldenløves gate 24. Den samme adressen hadde han i adresseboka for 1970/71, få år før han døde.

Ettermæle

 
Faksimile fra Aftenposten 12. juni 1973: Dødsannonse for Claes Gill.

I en nekrolog over Claes Gill i Aftenposten 12. juni 1973 skrev Kjell Bækkelund blant annet:

Vennen. Kameraten. Kampfellen. Den man alltid kunne stole på – ikke minst når det røynet på. Den som sloss for retten til å være uenig med sin venn. Ofte i hård diskusjon, ofte i taus lytting ved platespilleren, ofte på vei til bryggekanten for å slentre rundt Akershus slott, ofte vinterkvelder på bortgjemte stier, selskapsmann og verdensmann, men den som alltid visste å holde en i hånden når problemene meldte seg og som inspirerte til videre arbeide. Klokskap, viden, humor, kunsterisk genialitet – noe så rikt! Avvisende til enhver form for triviell integrering, åpen for ærlighet og klarhet. Han var en ener!

Claes Gill er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1965.

Kilder og referanser