Conrad Bonnevie-Svendsen: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Familie) |
({{bm}}) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Conrad Bonnevie-Svendsen foto.JPG| Conrad Bonnevie-Svendsen |Ukjent, hentet fra Gjelsvik 1977.}} | ||
'''[[Conrad Bonnevie-Svendsen]]''' (født 11. april 1898 i [[Kristiania]], død 12. juni 1983 i Oslo) var døveprest og kirkeorganisasjonsmann med et langt og bredt virke. Han var hovedprest for landets døve i 35 år, medlem av [[Hjemmefrontens ledelse]] under krigen, konsultativ statsråd i Gerhardsens samlingsregjering i 1945, og med på å etablere [[Kirkens Nødhjelp]] etter krigen. | '''[[Conrad Bonnevie-Svendsen]]''' (født 11. april 1898 i [[Kristiania]], død 12. juni 1983 i Oslo) var døveprest og kirkeorganisasjonsmann med et langt og bredt virke. Han var hovedprest for landets døve i 35 år, medlem av [[Hjemmefrontens ledelse]] under krigen, konsultativ statsråd i [[Gerhardsens samlingsregjering]] i 1945, og med på å etablere [[Kirkens Nødhjelp]] etter krigen. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Conrad Bonnevie-Svendsen var sønn av døveprest Conrad Svendsen (1862–1943) og døvelærer Hanne Bonnevie (1866–1934) og ble gift i 1921 med Marit Lien (1898–1988). Han var dattersønn av statsråd [[Jacob Aall Bonnevie]] (1838–1904) og nevø av professor [[Kristine Bonnevie]] (1872-1948). Navneforandring til ''Bonnevie-Svendsen'' ble foretatt i 1947. | Conrad Bonnevie-Svendsen var sønn av døveprest [[Conrad Svendsen (1862–1943)]] og døvelærer [[Hanne Bonnevie (1866–1934)]] og ble gift i 1921 med Marit Lien (1898–1988). Han var dattersønn av statsråd [[Jacob Aall Bonnevie]] (1838–1904) og nevø av professor [[Kristine Bonnevie]] (1872-1948). Navneforandring til ''Bonnevie-Svendsen'' ble foretatt i 1947. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Bonnevie-Svendsen vokste opp på Hjemmet for Døve i [[Solveien (Oslo)|Solveien]] 117 (kalt Kringsjaa) på [[Bydel Nordstrand|Nordstrand]] i daværende [[Aker herred]. Hjemmet ble grunnlagt av faren i 1898. Han tok examen artium i 1916 og begynte å studere teologi. Samtidig ble han ansatt som husfar og lærer ved Hjemmet for Døve. Han ble cand. theol. i 1920. Praktisk-teologisk eksamen tok han året etter. | {{Thumb| Conrad Bonnevie-Svendsen nekrolog Aftenposten 1983.JPG|Faksimile fra Aftenposten 15. juni 1983: utsnitt av nekrolog over Conrad Bonnevie-Svendsen.}} | ||
Bonnevie-Svendsen vokste opp på [[Hjemmet for Døve]] i [[Solveien (Oslo)|Solveien]] 117 (kalt ''Kringsjaa'') på [[Bydel Nordstrand|Nordstrand]] i daværende [[Aker herred]]. Hjemmet ble grunnlagt av faren i 1898. Han tok examen artium i 1916 og begynte å studere teologi. Samtidig ble han ansatt som husfar og lærer ved Hjemmet for Døve. Han ble cand. theol. i 1920. Praktisk-teologisk eksamen tok han året etter. | |||
I 1921 ble Bonnevie-Svendsen ansatt som hjelpeprest for faren, og han overtok | I 1921 ble Bonnevie-Svendsen ansatt som hjelpeprest for faren, og han overtok stillingen hans som leder for Hjemmet for Døve i 1933. Denne stillingen ble senere omgjort til embete som hovedprest for døve, som han innehadde helt til han gikk av for aldersgrensen i 1968. Han var også styreformann for Hjemmet mellom 1942 og 1968. | ||
Under krigen representerte Bonnevie-Svendsen kirken i [[Koordinasjonskomiteen]] (KK) og senere i [[Hjemmefrontens ledelse]]. Høsten 1942 ble han medlem av Den Midlertidige Kirkeledelse. Mot slutten av krigen måtte han flykte til Sverige, hvor han våren 1945 fikk en ledende posisjon i det kirkelige arbeid blant nordmenn i landflyktighet. | Under krigen representerte Bonnevie-Svendsen kirken i [[Koordinasjonskomiteen]] (KK) og senere i [[Hjemmefrontens ledelse]]. Høsten 1942 ble han medlem av Den Midlertidige Kirkeledelse. Mot slutten av krigen måtte han flykte til Sverige, hvor han våren 1945 fikk en ledende posisjon i det kirkelige arbeid blant nordmenn i landflyktighet. | ||
| Linje 19: | Linje 20: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb| Conrad Bonnevie-Svendsen familiegravminne Nordstrand.jpg|Conrad Bonnevie-Svendsen er gravlagt i familiegrav på [[Nordstrand kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}} | ||
I en redaksjonell nekrolog i Aftenposten 15. juni 1983 ble Conrad Bonnevie-Svendsen omtalt slik (utdrag): | I en redaksjonell nekrolog i Aftenposten 15. juni 1983 ble Conrad Bonnevie-Svendsen omtalt slik (utdrag): | ||
{{sitat|Med ham er vårt lands kanskje fremste talsmann for de døve borte. I 50 år var Bonnevie-Svendsen døveprest, et arbeide han selv satte meget høyt, noe han da også gav uttrykk for en rekke ganger. … Han var hver enkelts venn. Samtidig | {{sitat|Med ham er vårt lands kanskje fremste talsmann for de døve borte. I 50 år var Bonnevie-Svendsen døveprest, et arbeide han selv satte meget høyt, noe han da også gav uttrykk for en rekke ganger. … Han var hver enkelts venn. Samtidig som han utførte sitt kirkelige arbeide, arbeidet han energisk for å bedre de døves kår og for å bringe dem ut av isolasjonen. Tallrike døve kan takke Bonnevie-Svendsen for hans store humanitære innsats.}} | ||
Conrad Bonnevie-Svendsen er gravlagt i familiegrav på [[Nordstrand kirkegård]] i Oslo | Conrad Bonnevie-Svendsen er gravlagt i familiegrav på [[Nordstrand kirkegård]] i Oslo | ||
| Linje 30: | Linje 31: | ||
*Aftenposten 15. juni 1983, redaksjonell nekrolog over Bonnevie-Svendsen. | *Aftenposten 15. juni 1983, redaksjonell nekrolog over Bonnevie-Svendsen. | ||
*[https://nbl.snl.no/Conrad_Bonnevie-Svendsen Thorleiv Austad om Conrad Bonnevie-Svendsen i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Conrad_Bonnevie-Svendsen Thorleiv Austad om Conrad Bonnevie-Svendsen i Norsk biografisk leksikon] | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/87254fb517761c453e3cc6ebb9caf479?index=14#51 Tore Gjelsvik: Hjemmefronten : den sivile motstand under okkupasjonen 1940-1945. Cappelen 1977] | |||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372019165 Folketellingen for Aker 1910]. | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372019165 Folketellingen for Aker 1910]. | ||
{{DEFAULTSORT:Bonnevie-Svendsen,Conrad}} | *{{hbr1-1|pf01036372019165|Conrad Bonnevie-Svendsen}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Bonnevie-Svendsen, Conrad}} | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Prester]] | [[Kategori:Prester]] | ||
| Linje 38: | Linje 42: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1898]] | [[Kategori:Fødsler i 1898]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1983]] | [[Kategori:Dødsfall i 1983]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Døvesak]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 18:46
Conrad Bonnevie-Svendsen (født 11. april 1898 i Kristiania, død 12. juni 1983 i Oslo) var døveprest og kirkeorganisasjonsmann med et langt og bredt virke. Han var hovedprest for landets døve i 35 år, medlem av Hjemmefrontens ledelse under krigen, konsultativ statsråd i Gerhardsens samlingsregjering i 1945, og med på å etablere Kirkens Nødhjelp etter krigen.
Familie
Conrad Bonnevie-Svendsen var sønn av døveprest Conrad Svendsen (1862–1943) og døvelærer Hanne Bonnevie (1866–1934) og ble gift i 1921 med Marit Lien (1898–1988). Han var dattersønn av statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838–1904) og nevø av professor Kristine Bonnevie (1872-1948). Navneforandring til Bonnevie-Svendsen ble foretatt i 1947.
Liv og virke
Bonnevie-Svendsen vokste opp på Hjemmet for Døve i Solveien 117 (kalt Kringsjaa) på Nordstrand i daværende Aker herred. Hjemmet ble grunnlagt av faren i 1898. Han tok examen artium i 1916 og begynte å studere teologi. Samtidig ble han ansatt som husfar og lærer ved Hjemmet for Døve. Han ble cand. theol. i 1920. Praktisk-teologisk eksamen tok han året etter.
I 1921 ble Bonnevie-Svendsen ansatt som hjelpeprest for faren, og han overtok stillingen hans som leder for Hjemmet for Døve i 1933. Denne stillingen ble senere omgjort til embete som hovedprest for døve, som han innehadde helt til han gikk av for aldersgrensen i 1968. Han var også styreformann for Hjemmet mellom 1942 og 1968.
Under krigen representerte Bonnevie-Svendsen kirken i Koordinasjonskomiteen (KK) og senere i Hjemmefrontens ledelse. Høsten 1942 ble han medlem av Den Midlertidige Kirkeledelse. Mot slutten av krigen måtte han flykte til Sverige, hvor han våren 1945 fikk en ledende posisjon i det kirkelige arbeid blant nordmenn i landflyktighet.
Etter frigjøringen var Bonnevie-Svendsen konsultativ statsråd for kirkesaker i Einar Gerhardsens samlingsregjering juni–november 1945.
Bonnevie-Svendsen var med på å danne en kirkelig organisasjon til hjelp for nødlidende utenfor landets grenser, som han ble leder for. Fra 1948 gikk denne organisasjonen under navnet Kirkens Nødhjelp.
I 1958 ble Conrad Bonnevie-Svendsen kommandør av St. Olavs Orden.
Ettermæle
I en redaksjonell nekrolog i Aftenposten 15. juni 1983 ble Conrad Bonnevie-Svendsen omtalt slik (utdrag):
| Med ham er vårt lands kanskje fremste talsmann for de døve borte. I 50 år var Bonnevie-Svendsen døveprest, et arbeide han selv satte meget høyt, noe han da også gav uttrykk for en rekke ganger. … Han var hver enkelts venn. Samtidig som han utførte sitt kirkelige arbeide, arbeidet han energisk for å bedre de døves kår og for å bringe dem ut av isolasjonen. Tallrike døve kan takke Bonnevie-Svendsen for hans store humanitære innsats. | ||
Conrad Bonnevie-Svendsen er gravlagt i familiegrav på Nordstrand kirkegård i Oslo
Kilder
- Adressebok for Oslo 1970/71. Bonnevie-Svendsen oppført i Solveien 117.
- Aftenposten 15. juni 1983, redaksjonell nekrolog over Bonnevie-Svendsen.
- Thorleiv Austad om Conrad Bonnevie-Svendsen i Norsk biografisk leksikon
- Tore Gjelsvik: Hjemmefronten : den sivile motstand under okkupasjonen 1940-1945. Cappelen 1977
- Folketellingen for Aker 1910.
- Conrad Bonnevie-Svendsen i Historisk befolkningsregister.