Cort Adeler: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Cort Adeler.jpg|Cort Adeler.}}'''[[Cort Adeler]]''' ([[1622]]-[[1675]]), født Curt Sivertssøn i [[Brevik]], var en norsk sjøoffiser. Som ung utvandra han til [[Nederland]], og gjorde der og i republikken [[Venezia]] en lang karriere før han ble kalt tilbake til Danmark-Norge i [[1663]]. Adeler ble adla i [[1666]], og besatt i de siste ni åra av livet sitt flere eiendommer i [[Bratsbergs amt]], blant andre [[Gjemsø kloster|Gimsøy klostergods]] fra og med 1666, [[Gjerpen prostigods]] fra [[1668]] og [[Gjerpen kirkegods]] fra [[1673]]. Gimsøy klostergods var i familien Adelers eie fram til tidlig [[1823]].
{{thumb|Cort Adeler.jpg|Cort Adeler.}}
'''[[Cort Adeler]]''' (født ''Curt Sivertssøn'' [[26. desember]] [[1622]] i [[Brevik]], død [[15. november]] [[1675]] i [[København]]) var en norsk sjøoffiser og godseier. Han brukte også navneformen Adelaer.  
 
Som 15-åring gikk han inn i tjeneste i den [[Nederland|nederlandske]] marinen ung og kjempet i 1634 under admiralløytnant Maarten Tromp i slaget ved Downs ved kysten av Kent i [[England]].  


Adeler ble 16. juni 1646 gift i Hoorn med Angelica Sophronia. Hun døde før 1661, og 27. juli 1662 giftet Adeler seg på nytt i [[Amsterdam]] med [[Anna Pelt]].
Adeler ble 16. juni 1646 gift i Hoorn med Angelica Sophronia. Hun døde før 1661, og 27. juli 1662 giftet Adeler seg på nytt i [[Amsterdam]] med [[Anna Pelt]].


I 1662 ble han nestkommanderende under riksadmiral [[Henrik Bjelke]] i den dansk-norske [[Sjøforsvaret|fellesflåten]].
Han gikk senere inn i venetiansk krigstjeneste og i 1645 ble han kaptein for det innleide nederlandske skipet «Grote St. Joris» eller «San Giorgio Grande». Han ble avanserte rask i gradene som følge av sin dyktighet og vant stor anerkjennelse mot de osmanske styrkene, særlig for sin innsats under slaget ved Dardanellene i 1654, hvor han skal ha stårr bak senkingen av 15 osmanske galleier. Under dette slaget skal han ha havnet i nærkemp med den osmanske øverstkommanderende og drpete ham etter selv å ha blitt skadet i høyre arm. Adeler ble etter dette slaget belønnet med Markusordenen og en livsvarig pensjon for seg og sine etterkommere. I 1660 ble han utnevnt til venetiansk viseadmiral.
 
Han forlot Venezia i 1661 og arbeidet for et nederlandsk handelshus og var fra 1662 nestkommanderende under riksadmiral [[Henrik Bjelke]] i den dansk-norske [[Sjøforsvaret|fellesflåten]] før han i 1663 ble kalt til tjeneste av kong [[Fredrik III]] for å bistå i å bygge opp en ny dansk marine. Flåten hadde forfalt gjennom mange år og han ble ansvarlig for et omfattende nybyggningsprogram. Han tegnet og konstruerte selv orlogsskip basert på sine erfaringer fra Nederland og Venezia. Flere av dem var galleier etter mønster fra Middelhavet. Mellom 1663 og 1675 ledet han byggingen av rundt 30 nye orlogsfartøyer. Han ble av kongen utnevnt til generaladmiral og øverstkommanderende for den dansk-norske flåten, og fikk adelsbrev i [[1666]] og svært god betaling. Dette gjorde ham i stand til å gjøre omfattende oppkjøp av godseiendommer i Norge.
 
De følgende årene driftet han sine eiendommer i [[Bratsbergs amt]], blant andre [[Gjemsø kloster|Gimsøy klostergods]] fra og med 1666, [[Gjerpen prostigods]] fra [[1668]] og [[Gjerpen kirkegods]] fra [[1673]]. Gimsøy klostergods var i familien Adelers eie fram til tidlig [[1823]] da det ble kjøpt av [[Eidsvollsmann]]en [[Didrich von Cappelen (1761–1828)|Didrich von Cappelen]].
 
I 1675 brøt [[den skånske krigen]] ut mellom Danmark-Norge og Sverige, men før Adeler rakk å gå ut med flåten, døde han på sitt flaggskip den 15. november, 53 år gammel. Han ble gravlagt i København hvor det på hans gravsted står en latinsk inskripsjon som sier at han var «Tyrkerne en skrekk, barbarerne en redsel, Candida et skjold, venetianerne en mur, hollenderne en heder, nordmennene en ære, den danske sjømakt en pryd. Nordens underverk.»


Adeler har fått gater oppkalt etter seg i [[Cort Adelers gate (Kongsberg)|Kongsberg]], [[Cort Adelers gate (Larvik)|Larvik]], Moss, [[Cort Adelers gate (Oslo)|Oslo]], Skien og Stavanger.
Adeler har fått gater oppkalt etter seg i [[Cort Adelers gate (Kongsberg)|Kongsberg]], [[Cort Adelers gate (Larvik)|Larvik]], Moss, [[Cort Adelers gate (Oslo)|Oslo]], Skien og Stavanger.

Sideversjonen fra 26. des. 2017 kl. 13:00

Cort Adeler.

Cort Adeler (født Curt Sivertssøn 26. desember 1622 i Brevik, død 15. november 1675 i København) var en norsk sjøoffiser og godseier. Han brukte også navneformen Adelaer.

Som 15-åring gikk han inn i tjeneste i den nederlandske marinen ung og kjempet i 1634 under admiralløytnant Maarten Tromp i slaget ved Downs ved kysten av Kent i England.

Adeler ble 16. juni 1646 gift i Hoorn med Angelica Sophronia. Hun døde før 1661, og 27. juli 1662 giftet Adeler seg på nytt i Amsterdam med Anna Pelt.

Han gikk senere inn i venetiansk krigstjeneste og i 1645 ble han kaptein for det innleide nederlandske skipet «Grote St. Joris» eller «San Giorgio Grande». Han ble avanserte rask i gradene som følge av sin dyktighet og vant stor anerkjennelse mot de osmanske styrkene, særlig for sin innsats under slaget ved Dardanellene i 1654, hvor han skal ha stårr bak senkingen av 15 osmanske galleier. Under dette slaget skal han ha havnet i nærkemp med den osmanske øverstkommanderende og drpete ham etter selv å ha blitt skadet i høyre arm. Adeler ble etter dette slaget belønnet med Markusordenen og en livsvarig pensjon for seg og sine etterkommere. I 1660 ble han utnevnt til venetiansk viseadmiral.

Han forlot Venezia i 1661 og arbeidet for et nederlandsk handelshus og var fra 1662 nestkommanderende under riksadmiral Henrik Bjelke i den dansk-norske fellesflåten før han i 1663 ble kalt til tjeneste av kong Fredrik III for å bistå i å bygge opp en ny dansk marine. Flåten hadde forfalt gjennom mange år og han ble ansvarlig for et omfattende nybyggningsprogram. Han tegnet og konstruerte selv orlogsskip basert på sine erfaringer fra Nederland og Venezia. Flere av dem var galleier etter mønster fra Middelhavet. Mellom 1663 og 1675 ledet han byggingen av rundt 30 nye orlogsfartøyer. Han ble av kongen utnevnt til generaladmiral og øverstkommanderende for den dansk-norske flåten, og fikk adelsbrev i 1666 og svært god betaling. Dette gjorde ham i stand til å gjøre omfattende oppkjøp av godseiendommer i Norge.

De følgende årene driftet han sine eiendommer i Bratsbergs amt, blant andre Gimsøy klostergods fra og med 1666, Gjerpen prostigods fra 1668 og Gjerpen kirkegods fra 1673. Gimsøy klostergods var i familien Adelers eie fram til tidlig 1823 da det ble kjøpt av Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen.

I 1675 brøt den skånske krigen ut mellom Danmark-Norge og Sverige, men før Adeler rakk å gå ut med flåten, døde han på sitt flaggskip den 15. november, 53 år gammel. Han ble gravlagt i København hvor det på hans gravsted står en latinsk inskripsjon som sier at han var «Tyrkerne en skrekk, barbarerne en redsel, Candida et skjold, venetianerne en mur, hollenderne en heder, nordmennene en ære, den danske sjømakt en pryd. Nordens underverk.»

Adeler har fått gater oppkalt etter seg i Kongsberg, Larvik, Moss, Oslo, Skien og Stavanger.

Se også

Kilder

Mal:Thumb høyre