Curt Bräuer

Curt Bräuer (født 24. februar 1889 i Breslau i Schlesien, Wrocław i Polen, død 8. september 1969 i Wiesbaden i Vest-Tyskland) var en tysk diplomat som var utsending til Norge da Tyskland angrep Norge i 1940. Han måtte han gå av 16. april og ble erstattet 21. april av Josef Terboven.

Bräuer var utdannet jurist fra Breslau og Greifswald og ble dr.juris i 1911. Han omtales av den grunn ofte som dr. Baüer.

Bräer deltok i første verdenskrig og gikk inn i utenrikstjenesten i 1920. Han var ambassaderåd i Paris før han ble sendemann i Oslo 14. november 1939. Bräuer gikk helhjertet inn for den offisielle tyske politikken om å støtte den norske nøytraliteten da han mente at dette var det beste også for Tyskland.

Han hadde ingen kjenskap til planleggingen av angrepet på Norge, og ante ikke som var i gjære før 8.april da den polske ubåten ORP «Orzeł» («Ørnen») i britisk tjeneste senket det tyske troppetransportskipet MS «Rio de Janeiro» utenfor Ågerøya i blindleia ved Lillesand. Samme kveld fikk han via en kurer fra Berlin ordre fra Adolf Hitler om å overrekke det tyske ulimatum neste dag.

Bräuer var overbevist om at han ville kunne få nordmennene til å bøye seg for overmakten, men visste også at det tyske kravet om innsettelse av Vidkun Quisling som regjeringssjef gjorde forhandlinger umulig. Han var derfor forberedt på det nei han fikk fra konge og regjering 10. april. Han støttet derfor det norske forslaget om at det ble opprettet et administrasjonsråd for de områdene som var under tysk kontroll og fikk Quisling til å tre tilbake til fordel for Administrasjonsrådet som ble utnevnt 15. april.

Bräuer opplevde han hadde fått til det han skulle, men dagen etter ble han overraskende kalt tilbake til Berlin, og Terboven ble utnevnt til øverste tysk leder i Norge. Karrieren var dermed over for Bräuer og den misfornøyde Hitler sendte ham til østfronten. Han satt ni år i sovjetisk krigsfangenskap fram til de resterende tyske krigsfangene ble repatriert i 1954 etter Stalins død. Tiden som krigsfange i Sovjetunionen ødela helsen hans.

Da kan kom tilbake til Vest-Tyskland, ble han ikke tatt inn i tysk utenrikstjeneste igjen, selv om han hadde noen år igjen til pensjonsalderen, sannsynligvis fordi man antok at dette kunne være en provokasjon overfor Norge. I Norge ble han et symbol på det tyske overgrepet siden det var han som leverte de tyske kravene, men han var bare en lojal embetsmann som selv ble et offer for det nasjonalsosialistiske voldsregimet.

Kilder

• Curt Bräuer i Norsk biografisk leksikon
• Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket