Dønski (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
|||
| (17 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Dønski | | navn = Dønski | ||
| bilde = | | bilde = Dønski Bærum.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Hovedbygningen med [[Dønski bo- og behandlingssenter|Bærum kommunale pleiehjem]] i bakgrunnen.{{byline|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]|1965}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
| bruk = | | bruk = | ||
| type = [[Matrikkelgård]] | | type = [[Matrikkelgård]] | ||
| gateadr = | | gateadr = [[Dønskiveien]] 55 | ||
| postnr = 1346 Gjettum | | postnr = 1346 Gjettum | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Fattiggården på Dønski.jpg|Murbygningen fra 1900 for Bærums fattig- og pleiehjem, med gården til høyre og [[Kolsåstoppen]] i bakgrunnen.|[[Bærum bibliotek]]|1950}} | |||
'''[[Dønski (gård i Bærum)|Dønski]]''' var en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnummer 80. Den lå sør for nåværende [[Bærumsveien (Bærum)|Bærumsveien]] og vest for [[Brynsveien (Bærum)|Brynsveien]]. Navnet skal komme av «dynjanda skæidi vider Lexo», som enten betyr at gården ligger ved den fossende [[Sandvikselva]], eller ''skeid'' som tyder på at det kan ha vært en løpebane for idrettsøvelser i nærheten. Dønski er utskilt fra [[Levre (gård i Bærum)|Levre gård]]. | '''[[Dønski (gård i Bærum)|Dønski]]''' var en tidligere [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnummer 80. Den lå sør for nåværende [[Bærumsveien (Bærum)|Bærumsveien]] og vest for [[Brynsveien (Bærum)|Brynsveien]]. Navnet skal komme av «dynjanda skæidi vider Lexo», som enten betyr at gården ligger ved den fossende [[Sandvikselva]], eller ''skeid'' som tyder på at det kan ha vært en løpebane for idrettsøvelser i nærheten. Dønski er utskilt fra [[Levre (gård i Bærum)|Levre gård]]. | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
Gården var eid av [[Hovedøya kloster|klosteret på Hovedøya]] og etter [[reformasjonen]] ble den [[krongods]]. På 1600-tallet ble den gitt til [[Bærums Verk]]. [[Dælibekken]], eller Vebekken, var skillet mellom Vang og Dønski. Dønski gård setret på [[Grønland (Bærum)|Grønland seter]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Allerede på 1500-tallet hadde Dønski [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]]. [[Caspar Donato Brambani|Donato Brambani]] tok ut kalkstein til kalkfabrikken sin i [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]] i den store kalkåren mellom [[Rudsveien (Bærum)|Rudsveien]] og tunet på Dønski. Gården var en av de største trekulleverandørene på 1600-tallet. På samme tid lå Dønkis sag ved Langelår. | Gården var eid av [[Hovedøya kloster|klosteret på Hovedøya]] og etter [[reformasjonen]] ble den [[krongods]]. På 1600-tallet ble den gitt til [[Bærums Verk]]. [[Dælibekken]], eller Vebekken, var skillet mellom Vang og Dønski. Dønski gård setret på [[Grønland (Bærum)|Grønland seter]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. Allerede på 1500-tallet hadde Dønski [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]]. [[Caspar Donato Brambani|Donato Brambani]] tok ut kalkstein til kalkfabrikken sin i [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]] i den store kalkåren mellom [[Rudsveien (Bærum)|Rudsveien]] og tunet på Dønski. Gården var en av de største trekulleverandørene på 1600-tallet. På samme tid lå Dønkis sag ved Langelår. | ||
I | I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser. | ||
I 1878 kjøpte [[Bærum kommune]] Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård og [[Fattiggården på Dønski]] tok året etter imot 30 [[fattiglem]]mer. I 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på [[Bærum sykehus]]. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum kommunale pleiehjem. | |||
I 1907 ble tuberkulosesykehuset [[Marie Plahtes Minde]] bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)|Frithjof M. Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)|Nordre Høvik gård]]. | |||
I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag [[Rudsveien (Bærum)|Rudsveien]] 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier. | |||
I 1936 åpnet også [[Martina Hansens Hospital]] på gårdens grunn. | |||
I 1954 ble Bærum kommunale pleiehjem utvidet ved at det oppført en ny bygning som supplerte murbygningen fra 1900. Disse ble senere revet til fordel for [[Dønski bo- og behandlingssenter]] som åpnet i 1991 på tomten. | |||
Gårdsdriften opphørte i 1969. Låven brant ned i 1970 og våningshuset ble revet i 1972. Dønski ble fra ca. 1970 utparsellert til boliger. | |||
== Husmannsplasser under Dønski == | == Husmannsplasser under Dønski == | ||
| Linje 35: | Linje 46: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*{{Bærum historie}} | *{{Bærum historie}} | ||
* [http://knuterikskarning.priv.no/barum/Evje%20Lokeberg%20Levre%20og%20Emma%20Hjorth/Donski.html Dønski] | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.90627138912102|N|10.508966749707023|Ø}} | {{artikkelkoord|59.90627138912102|N|10.508966749707023|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Gjettum]] | [[Kategori:Gjettum]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 13:39
| Dønski | |
|---|---|
| |
| Hovedbygningen med Bærum kommunale pleiehjem i bakgrunnen. Foto: Jacob Jacobsen/Bærum bibliotek (1965).
| |
| Rydda: | Yngre jernalder |
| Utskilt: | Levre |
| Sted: | Dønski |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 80 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Dønskiveien 55 |
| Postnummer: | 1346 Gjettum |
Dønski var en tidligere matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 80. Den lå sør for nåværende Bærumsveien og vest for Brynsveien. Navnet skal komme av «dynjanda skæidi vider Lexo», som enten betyr at gården ligger ved den fossende Sandvikselva, eller skeid som tyder på at det kan ha vært en løpebane for idrettsøvelser i nærheten. Dønski er utskilt fra Levre gård.
Historie
Gården var eid av klosteret på Hovedøya og etter reformasjonen ble den krongods. På 1600-tallet ble den gitt til Bærums Verk. Dælibekken, eller Vebekken, var skillet mellom Vang og Dønski. Dønski gård setret på Grønland seter i Vestmarka. Allerede på 1500-tallet hadde Dønski kalkovn. Donato Brambani tok ut kalkstein til kalkfabrikken sin i Sandvika i den store kalkåren mellom Rudsveien og tunet på Dønski. Gården var en av de største trekulleverandørene på 1600-tallet. På samme tid lå Dønkis sag ved Langelår.
I 1826 bestod gården av 170 dekar innmark, 3 hester, 11 kuer og 12 sauer. I 1939 260 dekar dyrket mark, 5 hester, 2 kalver, 2 okser, 22 kyr og 6 griser.
I 1878 kjøpte Bærum kommune Dønski gård av Anders Børresen for å ha det som fattiggård og Fattiggården på Dønski tok året etter imot 30 fattiglemmer. I 1883 ble det oppført bestyrerbolig, stall og fjøs. Det ble slutten på å sette ut fattige i området på legd på gårdene. Denne fattiggården kan regnes som starten på Bærum sykehus. Fra 1898 het institusjonen Bærums fattig- og pleiehjem, og i 1900 ble det oppført en ny, stor murgård. I 1909 ble gårdsbruket skilt fra pleiehjemmet og fra 1915 gikk den over til å være Bærum kommunale pleiehjem.
I 1907 ble tuberkulosesykehuset Marie Plahtes Minde bygd på Dønski. Sykehuset var en gave fra grosserer Frithjof M. Plahte på Nordre Høvik gård.
I 1919 ble Vinderen husvillebolig bygd av kommunen på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag Rudsveien 45 ved Dønski. Denne hadde kapasitet til åtte familier.
I 1936 åpnet også Martina Hansens Hospital på gårdens grunn.
I 1954 ble Bærum kommunale pleiehjem utvidet ved at det oppført en ny bygning som supplerte murbygningen fra 1900. Disse ble senere revet til fordel for Dønski bo- og behandlingssenter som åpnet i 1991 på tomten.
Gårdsdriften opphørte i 1969. Låven brant ned i 1970 og våningshuset ble revet i 1972. Dønski ble fra ca. 1970 utparsellert til boliger.
Husmannsplasser under Dønski
Lille-enga, Vinderen og Langelår var husmannsplasser under Dønski. I 1666 var Langelår oppført som fjerdingsgård og eid av borgermesteren i Christiania, men den kom tidlig under Dønski.
Kilder
- Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.
- Dønski
|
Dønski (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |