Dagsavisen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(18 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''''[[Dagsavisen]]''''', tidligere ''Vort Arbeide'' (1884–1886), ''Social-Demokraten'' (1886–1923) og ''Arbeiderbladet'' (1923–1997), er en uavhengig avis med [[sosialdemokrati]]sk profil. Den var fra 1886 offisielt organ for [[Arbeiderpartiet|Det norske Arbeiderparti]]. I 1999 ble de formelle båndene til Arbeiderpartiet brutt, men avisa har beholdt sin politiske profil.
{{thumb|Arbeiderbladet 11 mai 1984 forside.JPG|''Arbeiderbladets'' forside fra 100-års jubileumsnummeret 11. mai 1984.}}
'''''[[Dagsavisen]]''''', tidligere ''Vort Arbeide'' (1884–1886), ''Social-Demokraten'' (1886–1923) og ''Arbeiderbladet'' (1923–1997), er en uavhengig avis med [[sosialdemokrati]]sk profil. Den var fra 1886 offisielt organ for [[Arbeiderpartiet|Det norske Arbeiderparti]]. I 1999 ble de formelle båndene til Arbeiderpartiet brutt, men avisa har beholdt sin politiske profil. Fra 2023 kommer papirutgaven ut tre dager i uka, nemlig tirsdag, torsdag og lørdag.


==Vort Arbeide og Social-Demokraten==
==Vort Arbeide og Social-Demokraten==
Linje 11: Linje 12:
==Arbeiderbladet==
==Arbeiderbladet==


I 1923 skifta avisa igjen navn, denne gang til ''Arbeiderbladet''. I 1934 flytta redaksjonen inn i [[Folketeaterbygningen]]. I samme tiår begynte man å gi ut en riksdekkende utgave, ''[[Fram (avis)|Fram]]''.  
I 1923 skifta avisa igjen navn, denne gang til ''Arbeiderbladet''. Det hadde sammenheng med vedtak i [[Komintern]] som fastslo at kommunistiske organer ikke kunne ha betegnelser som sosialdemokrat hengende ved seg. I 1934 flytta redaksjonen inn i [[Folketeaterbygningen]]. I samme tiår begynte man å gi ut en riksdekkende utgave, ''[[Fram (avis)|Fram]]''.  


Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] ble avisa stoppa av okkupasjonsmyndighetene. [[Nasjonal Samling]]s organ ''[[Fritt Folk]]'' tok over trykkeriet. Da krigen var over gikk Tranmæl i gang med å bygge opp avisa igjen, og i september 1945 fikk man over til å gi ut ''Arbeiderbladet'' som morgenavis.
Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] ble avisa stoppa av okkupasjonsmyndighetene. [[Nasjonal Samling]]s organ ''[[Fritt Folk]]'' tok over trykkeriet. Da krigen var over gikk Tranmæl i gang med å bygge opp avisa igjen, og i september 1945 fikk man over til å gi ut ''Arbeiderbladet'' som morgenavis.


Fram til 1975 var det Arbeiderpartiets landsmøte som valgte redaktør. Denne ordninga ble avslutta etter at sentralstyret i 1974 avvsatte [[Reidar Hirsti]] som redaktør. [[Per Brunvand]] ble samme år ansatt av avisas styre.  
Fram til 1975 var det Arbeiderpartiets landsmøte som valgte redaktør. Denne ordninga ble avslutta etter at sentralstyret i 1974 avsatte [[Reidar Hirsti]] som redaktør. [[Per Brunvand]] ble samme år ansatt av avisas styre.  


I [[1991]] ble avisa overdratt til [[A-pressen|Norsk Arbeiderpresse]].  
I [[1991]] ble avisa overdratt til [[A-pressen|Norsk Arbeiderpresse]].


==Dagsavisen==
==Dagsavisen==
Linje 46: Linje 47:
* 1923–1940 - [[Martin Tranmæl]]
* 1923–1940 - [[Martin Tranmæl]]
* 1945–1949 - [[Martin Tranmæl]]
* 1945–1949 - [[Martin Tranmæl]]
* 1949–1963 - [[Olav Larssen (redaktør)|Olav Larssen]]
* 1949–1963 - [[Olav Larssen (1894–1981)|Olav Larssen]]
* 1963–1974 - [[Reidar Hirsti]]
* 1963–1974 - [[Reidar Hirsti]]
* 1974–1975 - [[Einar Olsen (redaktør)|Einar Olsen]]
* 1974–1975 - [[Einar Olsen (redaktør)|Einar Olsen]]
* 1975–1991 - [[Per Brunvand]]
* 1975–1991 - [[Per Brunvand]]
* 1991–1994 - [[Arvid Jacobsen (redaktør)|Arvid Jacobsen]]
* 1991–1994 - [[Arvid Jacobsen (redaktør)|Arvid Jacobsen]]
* 1995–1997 - [[Steinar Hansson (redaktør)|Steinar Hansson]]
* 1995–1997 - [[Steinar Hansson]]


===Dagsavisen===
===Dagsavisen===


* 1997–2000 - [[Steinar Hansson (redaktør)|Steinar Hansson]]
* 1997–2000 - [[Steinar Hansson]]
* 2001–2004 - [[Hilde Haugsgjerd]]
* 2001–2004 - [[Hilde Haugsgjerd]]
* 2005–2009 - [[Carsten Bleness]]
* 2005–2009 - [[Carsten Bleness]]
* 2009– [[Arne Strand (redaktør)|Arne Strand]] og [[Kaia Storvik]]
* 2009–2014 - [[Arne Strand (redaktør)|Arne Strand]] og [[Kaia Storvik]]
* 2014- Eirik Hoff Lysholm


==Kilder==
==Kilder==


* [http://snl.no/Dagsavisen Dagsavisen] i ''Store Norske Leksikon''
* [http://snl.no/Dagsavisen Dagsavisen] i ''Store Norske Leksikon''
*[https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2023/04/13/smerte-og-sverte/ «Smerte og sverte "God fredag"-spalten: Det gleder meg å kunne si at overgangen til mer digital lesing av Dagsavisen foreløpig har gått veldig bra.» (publisert 13. april 2023).]
== Se også ==
*{{avis-nb|Oslo|Vort%20Arbeide%20(Oslo:%201884-85)|Vort Arbeide (1884-1885}}
* {{avis-nb|Oslo|Social-Demokraten|Social-Demokraten}}
*{{avis-nb|Oslo|Arbeiderbladet%20(Oslo)|Arbeiderbladet (Oslo)}}
*{{avis-nb|Oslo|Dagsavisen%20(Oslo:%201998)|Dagsavisen (Oslo 1998)}}
*[[:Kategori:Avisklipp fra Arbeiderbladet|Avisklipp fra Arbeiderbladet]]
{{ikke koord}}
{{bm}}


[[Kategori:Aviser]]
[[Kategori:Aviser]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:38

Arbeiderbladets forside fra 100-års jubileumsnummeret 11. mai 1984.

Dagsavisen, tidligere Vort Arbeide (1884–1886), Social-Demokraten (1886–1923) og Arbeiderbladet (1923–1997), er en uavhengig avis med sosialdemokratisk profil. Den var fra 1886 offisielt organ for Det norske Arbeiderparti. I 1999 ble de formelle båndene til Arbeiderpartiet brutt, men avisa har beholdt sin politiske profil. Fra 2023 kommer papirutgaven ut tre dager i uka, nemlig tirsdag, torsdag og lørdag.

Vort Arbeide og Social-Demokraten

Vort Arbeide ble grunnlagt i 1884 av Christian Holtermann Knudsen i bakgården til Øvre Slottsgate 6 i Oslo. Allerede i 1886 skifta den navn til Social-Demokraten i forbindelse med at avisa ble organ for Den Social-Demokratiske Forening i Kristiania. Året etter ble den organ også for Det norske Arbeiderparti. I 1894 gikk man over til å gi den ut som dagsavis.

Avisa var et underskuddsprosjekt helt fram til 1904, da det endelig ble balanse i regnskapene.

I 1921 tok Martin Tranmæl over redaktørstolen, og under hans ledelse ble avisa det største organet for arbeiderbevegelsen.

Arbeiderbladet

I 1923 skifta avisa igjen navn, denne gang til Arbeiderbladet. Det hadde sammenheng med vedtak i Komintern som fastslo at kommunistiske organer ikke kunne ha betegnelser som sosialdemokrat hengende ved seg. I 1934 flytta redaksjonen inn i Folketeaterbygningen. I samme tiår begynte man å gi ut en riksdekkende utgave, Fram.

Under okkupasjonen 1940–1945 ble avisa stoppa av okkupasjonsmyndighetene. Nasjonal Samlings organ Fritt Folk tok over trykkeriet. Da krigen var over gikk Tranmæl i gang med å bygge opp avisa igjen, og i september 1945 fikk man over til å gi ut Arbeiderbladet som morgenavis.

Fram til 1975 var det Arbeiderpartiets landsmøte som valgte redaktør. Denne ordninga ble avslutta etter at sentralstyret i 1974 avsatte Reidar Hirsti som redaktør. Per Brunvand ble samme år ansatt av avisas styre.

I 1991 ble avisa overdratt til Norsk Arbeiderpresse.

Dagsavisen

Den siste navneendringa, som var et tydelig signal om endring, kom i 1997. To år senere ble de siste formelle båndene til Arbeiderpartiet fjerna da avisa ble omorganisert til et aksjeselskap eid av en stiftelse. I 2008 ble avisa overtatt av Mediehuset Vårt Land.

Redaktører

Vort Arbeide

Christian Holtermann Knudsen (1845–1929) var avisas grunnlegger og første redaktør.
Foto: Ukjent (før 1887)

Social-Demokraten

Arbeiderbladet

Dagsavisen

Kilder

Se også

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Dagsavisen&oldid=2124497»