Dagsavisen

Arbeiderbladets forside fra 100-års jubileumsnummeret 11. mai 1984.

Dagsavisen, tidligere Vort Arbeide (1884–1886), Social-Demokraten (1886–1923) og Arbeiderbladet (1923–1997), er en uavhengig avis med sosialdemokratisk profil. Den var fra 1886 offisielt organ for Det norske Arbeiderparti. I 1999 ble de formelle båndene til Arbeiderpartiet brutt, men avisa har beholdt sin politiske profil. Fra 2023 kommer papirutgaven ut tre dager i uka, nemlig tirsdag, torsdag og lørdag.

Vort Arbeide og Social-Demokraten

Vort Arbeide ble grunnlagt i 1884 av Christian Holtermann Knudsen i bakgården til Øvre Slottsgate 6 i Oslo. Allerede i 1886 skifta den navn til Social-Demokraten i forbindelse med at avisa ble organ for Den Social-Demokratiske Forening i Kristiania. Året etter ble den organ også for Det norske Arbeiderparti. I 1894 gikk man over til å gi den ut som dagsavis.

Avisa var et underskuddsprosjekt helt fram til 1904, da det endelig ble balanse i regnskapene.

I 1921 tok Martin Tranmæl over redaktørstolen, og under hans ledelse ble avisa det største organet for arbeiderbevegelsen.

Arbeiderbladet

I 1923 skifta avisa igjen navn, denne gang til Arbeiderbladet. Det hadde sammenheng med vedtak i Komintern som fastslo at kommunistiske organer ikke kunne ha betegnelser som sosialdemokrat hengende ved seg. I 1934 flytta redaksjonen inn i Folketeaterbygningen. I samme tiår begynte man å gi ut en riksdekkende utgave, Fram.

Under okkupasjonen 1940–1945 ble avisa stoppa av okkupasjonsmyndighetene. Nasjonal Samlings organ Fritt Folk tok over trykkeriet. Da krigen var over gikk Tranmæl i gang med å bygge opp avisa igjen, og i september 1945 fikk man over til å gi ut Arbeiderbladet som morgenavis.

Fram til 1975 var det Arbeiderpartiets landsmøte som valgte redaktør. Denne ordninga ble avslutta etter at sentralstyret i 1974 avsatte Reidar Hirsti som redaktør. Per Brunvand ble samme år ansatt av avisas styre.

I 1991 ble avisa overdratt til Norsk Arbeiderpresse.

Dagsavisen

Den siste navneendringa, som var et tydelig signal om endring, kom i 1997. To år senere ble de siste formelle båndene til Arbeiderpartiet fjerna da avisa ble omorganisert til et aksjeselskap eid av en stiftelse. I 2008 ble avisa overtatt av Mediehuset Vårt Land.

Redaktører

Vort Arbeide

Christian Holtermann Knudsen (1845–1929) var avisas grunnlegger og første redaktør.

Foto: Ukjent (før 1887)

• 1884–1886 - Christian Holtermann Knudsen

Social-Demokraten

• 1887–1891 - Carl Jeppesen
• 1892–1893 - Christian Holtermann Knudsen
• 1894–1897 - Oscar Nissen
• 1898–1900 - Ludvig Meyer
• 1900–1903 - Anders Buen
• 1903–1906 - Olav Kringen
• 1906–1912 - Carl Jeppesen
• 1912–1918 - Jacob Vidnes
• 1918–1921 - Olav Scheflo
• 1921–1923 - Martin Tranmæl

Arbeiderbladet

• 1923–1940 - Martin Tranmæl
• 1945–1949 - Martin Tranmæl
• 1949–1963 - Olav Larssen
• 1963–1974 - Reidar Hirsti
• 1974–1975 - Einar Olsen
• 1975–1991 - Per Brunvand
• 1991–1994 - Arvid Jacobsen
• 1995–1997 - Steinar Hansson

Dagsavisen

• 1997–2000 - Steinar Hansson
• 2001–2004 - Hilde Haugsgjerd
• 2005–2009 - Carsten Bleness
• 2009–2014 - Arne Strand og Kaia Storvik
• 2014- Eirik Hoff Lysholm

Kilder

• Dagsavisen i Store Norske Leksikon
• «Smerte og sverte "God fredag"-spalten: Det gleder meg å kunne si at overgangen til mer digital lesing av Dagsavisen foreløpig har gått veldig bra.» (publisert 13. april 2023).

Se også

• Vort Arbeide (1884-1885 på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek
• Social-Demokraten på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek
• Arbeiderbladet (Oslo) på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek
• Dagsavisen (Oslo 1998) på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek
• Avisklipp fra Arbeiderbladet