Dalseng (Vang gnr. 34)

Dalseng er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Dalseng
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	34
Type:	Matrikkelgård

Dette er Sevald Skaares bygdebokkladd. Med noen tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.

Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.

Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Garden ligger øst for og grenser like inntil Flagstadelva. Fylkesvegen Veståsvegen skjærer over eiendommen og passerer øst for og ikke så langt fra bebyggelsen-tunet. De omkringliggende eiendommene er Narmo i syd og Huse i nord og øst, men garden er einbølt uten annen bebyggelse like innpå.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

34. Dalseng. Udt. da:´£sæng. ― Dalseng 1578. 1593. Dallßenngh 1604.1/2. Dalßeng 1669. Dals Eng 1723. *Dalseng, se Ringsaker GN. 76.

Sevald Skaare skriver:

Navnet skal etter O. Rygh forklare at det her var et engstykke, men uten bebyggelse – nærmest en utslått – og dalformasjonen har Flagstadelva sørget for gjennom sin gravring og øyring over et meget langt tidsrom.

Gardshistorie

Dalseng er en vikingetidsgard. Gravhauger og gravfunn støtter og bekrefter at garden skriver seg fra den yngre jernalder – altså vikingetiden. Har funnet sverd fra omkring år 1000 i 1933.

Dalseng er første gang nevnt skriftlig i 1548 da 1 hd. lå under St. Michaels alter i Hamar Domkirke. I 1596 skyldte garden 2 huder til samme alter.

1) Hr. Bård Rolfsen til Stange hadde godset i sitt verge, og efter han hans sønn Mogens Bårdson Rosensverd, Lagmann i Oslo.

2) Mogens fikk brev på bl. a. St. Michaels alter 29/4 1572.

3) Hr. Peder Matssøn Morsing, slottsprest på Akershus fikk brev på et prebende etter Mogens.

4) Reinhald Hanssøn – hofmønsterskriver fikk brev på bl. a. noe geistelig gods som var blitt ledig etter Peder 19/8- 1620.

I 1635 var Reinhold blitt borgermester i København. Ved brev av 20/8 – 1635 bestemte kong Christian IV at når Reinhold Hanssons prebende blir ledig skulle det tilfalle en professor ved et gymnasium i Christiania. Ved brev av 9/6 – 1647 ble M Ambrosius Rhodius tildelt prebendet etter at borgermesteren enkes nådens år var forløpen.

Ved makeskifte i 1649 kom Dalseng i Stattholder Hannibal Sehesteds eie og senere fulgte garden Storhammer inntil assessor Grønbech solgte den til selveierbruk i 1717.

Dalseng var halvgard i 1577, og den samme status holdt den så lenge denne betegnelsen var aktuell(iallfall t.o.m. 1802).

Skylden var i 1647 og også før den tid 3 huder. Denne skylden holdt seg til ny skyld ble gjennomført i 1838 som da ble 11 dr. 1 ort, 15 skilling.

Idag er matrikkelskylden 17.99 skyldmark.

Har eiendommen vært utsatt for katastrofer? Flom i Flagstadelva 1916 og 1925. Mølledammen gikk begge gangene og ble ikke gjennoppbygget i 1925.

Oppsittere

1612 – 1645

Peder Dalseng

var leilending fra 1612 og fremover like til 1660 i skattelistene – men trolig var han ikke bruker så lenge. Det er ellers noen rettssaker fra tidligere år som er med å tidfeste hans brukertid. I 1613-14 ble han dømt til å bøte 1 mrk. sølv for å ha manglet børse og sverd ved siste vårting. I 1620-21 ble han dømt for å ha forbrutt sitt halve bo 20 rdr- for leiemål med Karin Lillehvenner? mens hans ekte hustru ennu var i live.

Han var antagelig far til Trugels som var en av de neste brukerne.

1645-

Knud og Trugels Pedersen f omkring 1605

Disse blir nevnt som oppsittere på Dalseng i 1645. De hadde en husmann og det ble dessuten betalt koppskatt for 3 kvinnfolk.

1657 –

Trugels og Arne

1 1657 – 58 brukte Trugels Dalseng sammen med Arne. Bedømt etter krøtterholdet i 1658 synes Trugels å ha brukt 1/3 av garden.

I skattematrikkelen for 1668-69 er det gitt følgende opplysninger:

Oppsittere: Arne og Trugels

Skyld 3 huder.

Skatter 6 dr. 22 skilling

Tiende 4 t

Foring 1/2 dr.

Visøre 4 skilling

Hammerpenger 1/2 dr.

1657 - 1666

Arne Olsen Flagstad vestre f omkring 1619 død 1666

Han blir nevnt første gang i 1657 og synes å ha overtatt en gardspart etter Knud. Arne var antagelig gift med enken etter Knud (Gunvor Ellefsdatter).

Ved skifte etter Arne 1/12- 1666 fantes verdier for 110 rd. Til arvingene ble det 102 1/2 rd.

Enken Gunvor Ellefsatter ble gift på ny med neste bruker.

Barn:

Knud

Arne

Maritte

1666 - 1694

Eric Bottelsen

ble gift med enken Gunvor Dalseng antagelig i 1666. I 1694 opplot han 1 hud i garden for Lars Bårdsen med løfte om at Lars også skulle få den annen del frem for noen annen.

(Bygselseddel av 5/5 – 1694 – Htb 21-12)

Ole Trulsen er nevnt i 1694 da han opplot 1 hd i garden til neste bruker.

1694 – 1727/1733

Lars Bårdsen

5/5-1694, Htb 21-12 fikk Lars Bårdsen bygselsedel på 1 hud i Dalseng som Erik Dalseng opplot for Lars Bårdsen datert 13/3 med påskrift at Erik D belover han fremfor noen annen den andre del av bygselen og hans bygselseddel av samme dato til Lars Bårdsen på 1 hud i Dalseng som Ole Trulsen for ham opplot.

Ved skjøte av 6/7 – 1717,tgl. 9/7 s.å. ble Lars Bårdsen eier av hele Dalseng 3 huder mot 450 rdr. til assessor Grønbeck som også for fremtiden forbeholdt Storhamars eier sikt- og sakefallsretten.*)

Ved skifte etter Lars 16/10 1727 ble garden tatt til inntekt for 650 rd, løsøret for 269 dr. Bygningen var meget forbedret siden kjøpet i 1717. 30 rd. i begravelsesomkostninger. Til arvingene 907 rd.

*) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme.

Lars Bårdsen var gift med Berthe Engebretsdatter.

Barn:

Fredrik født 1695

Anne gift med Nils Pedersen Imerslund mellem

Engebret født 1701. I 1733 på Sigstad i Løten

Beathe født 1703. Gift med Lars Mogensen Imerslund østre

Kari født 1705. Gift med Erik Pedersen Imerslund mellem

Marthe født 1708. Gift med sersjant Johan Jensen Dørum senere på Dalseng.

Lisbeth født 1717. Gift 28/1 1739 med Anders Kristoffersen Bjørge

(Skifte efter Berthe 4/3 - 1733)

Verger: Mogens Jensen Kveberg, Paul Ingebredsen Opsal og Hermann Olsen Kjøs

1727 - 1733

Fredrik Larsen f. 1695

tok over Dalseng etter farens død og fikk skjøte fra sine medarvinger 24/4-1733 tgl. 8/8 s.å. Fredrik som da var kommet til Skjeset vestre overlot garden til to av sine svogere.

1733 - 1737

Erik Pedersen Imerslund mellom

Han var dragon og fikk skjøte på 1,5 hud i Dalseng 27/4 – 1733 tgl. 8/8 s.å. mot 600 rd. Halve besetningen, løsøret o.l. fulgte med i handelen. Erik solgte gardsparten igjen i 1737 og flyttet til Valum.

Han var gift med Kari Larsdatter Dalseng født 1705 (se foran).

Ved salget i 1737 ble Dalseng igjen samlet på en hånd

1733 - 1754

Johan Jensen Dørum født 1705 død 1776

Sersjant, senere løytnant fikk skjøte på 1,5 hud i Dalseng 27/4 1733 tgl 8/8 s.å. mot 600 rd.

I handelen fulgte med halve besetningen, løsøret og annet som Fredrik hadde løst inn etter foreldrene i 1727.

Johan var gift med Marthe Larsdatter Dalseng f 1708

Ved skjøte av 12/6 1737 tgl. 17/7 s.å. ble Johan eier også av den annen halvpart i Dalseng samt kvernhuset mot 517,5 rd. til svogeren.

Ifølge skiftebrev av 5/12–1751 tgl. 27/3 – 1754 etter mdm. Marte Larsdatter Dørum er tatt til inntekt dragonkvarteret Dalseng 3 huder med bøgsel for 850 rd. som er således utlagt:

Til kreditorene (Jacob og Tore Guldbrandssønner Schiset) 700 rd

Til enkemann hr løytnant Dørum 75 rd

Til sønnene Lars 25 rd

Johannes 25 rd

Til døtrene Anne 12 rd 2 ort

Berthe 12 rd 2 ort

Sum 850 rd

1754 - 1800

Lars Johansen Dørum

Fikk skjøte 4/4 – 1754 tgl. 5/11 s.å. mot 866 rd. hvorav 800 rd. til kreditorene samt føderåd til faren. Lars var gift med Gøa Jensdatter f. 1732.

Etter han var det skifte 4/11 – 1800.

Garden ble tatt til inntekt for 1800 rd. Enken oppga samtidig sin del av boet mot føderåd. Løsøre for 200 rd. Enken beholdt 200 rd. som skulle bli stående i garden mot renter.

Barn:

Johannes f 1760 tok senere over garden

Sigrie døpt 23/12-1764. gift med Anders Eriksen Skjellingberg østre

Jens senere på Hovi i Løten 1816 på Halstenshov Løten.

Lars f 1770

Ole f 1773. corporal i 1801 på Dalseng. Vaktmester på Tofsrud Løten

Anne f 1779 Gift med Anders Christoffersen Bjørge.

1801 – 1812/1816

Johannes Larsen Født 1760 Død trolig 1812

Han fikk skjøte 16/3 1801 mot 1799 rd. og føderåd til moren.

Johannes var gift med Marte Olsdatter Gålås store, født 1767.

Det var skifte etter Johannes 9/2 – 1816, etter at enken hadde sittet i uskiftet bo siden 11/10 1812.

Barn:

Lars f 1791 som tok over garden

Ole f 1794 senere på Disen fra 1830

Inger f 1800 g m -----Skjeset d 1888

Gulbrand f 5/5 1803 senere på Præstrud i Furnes fra 1832

Gunvor f 1810

Ved skifte i 1816 ble det bestemt at eldste sønn skulle gi 900 rd. i rede sølv beregnet til 5 rd. ny navneverdi for hver rd. i sølv.. Enken beholdt den annen halvdel av løsøret. Garden ble overdratt Lars for 3000 rd. rede sølv eller navneverdi 15000 rd. Enken forbeholdt seg føderråd. Tilsammen 24.000 rd. til deling.

1816 - 1845

Lars Johannesen f 1791

Tok over garden ved skifte etter faren i 1816.

Han var første gang gift med Mari Guldbrandsdatter Sæli østre og annen gang gift med Gønner Dalby.

Barn:

Johannes som tok over garden

Anne ?

Gønner

I 1845 overlot han garden til en sønn.

1845 - 1872

Johannes Larsen

fikk skjøte 25/4 – 1845, tgl. 5.5 s.å. mot 2000 spd. idet han bl a overtok panteheftelser til et beløp av 1450 spd. og betalte sine 2 søstre hver 50 spd. I handelen fulgte det meste av løsøre med. Foreldrene betinget seg føderåd til en 5-årig verdi av 360 spd.

Føderådskontrakten hvoretter svares føderåd til Lars Johannesen og hustru Mari Gulbrandsdatter dat. 25/4 – 1845 tgl. 5/5 s.å.

Kontrakt dat. 21/11 – 1853 tgl. 17/3 – 1854 hvorved Johannes Larsen gir brukeren av Narmo(andre?) Simen Larsen tillatelse til å ta ut en vannspring på Dalseng eiendele.

Johannes skjøt seg ca 187?

Han var gift med Anne Olsdatter.

1872 - 1907

Lars Johannesen

Han fikk skjøte fra sin far Johannes Larsen dat. 2/7 – 1872, tgl. 4/7 s.å. for 2.600 spd. Og føderåd taksert til 130 spd. årlig.

Føderådskontrakten ble datert 7/3 – 1870 og 29/6- 1872, tgl. 4/7 – 1872 fra Lars Johannesen til Johannes Larsen og hustru Anne Olsdatter.

Lars var gift med Kirsti Simensdatter.

Ved overenskomst mellom setereierene på Målia i Løten og Flagstadelven damholderforening anngående oppførelse av en dam i nærheten av Kveåbrua inneholdende forskjellige rettigheter og forpliktelser dat 27/3 – 1875 samt en vedheftet forklaring fra setereierene av 13/8 s.å. tgl. 20/11 1875.

Skiftebrev tgl. 24/4-1894 hvoretter ved skifte i Lars Dalseng og avdød hustru Kirsti Simensdatter Dalsengs bo sluttet 16/12-1893. Lars Dalseng er utlagt boets eiendeler hvoriblandt denne eiendom og halvdelen av Vendkvern nordre og søndre mot at han tilsvarer følgende utlegg med pant i denne eiendom boets løsøre (dels fordringer unntatt) og 2 aksjer i Vangs Brenneri.

Til datteren 1 Agnethe Larsdatter kr 1357,81

- 2 Severine kr 1357,81

- 3 Anne kr 1357,81

Til sønnen 4 Johannes Larsen kr 1357,81

Til datteren 5 Marthe Larsdatter kr 1357,81

Til sønnen 6 Lars Larsen kr 1357,81

Til datteren 7 Kristine Larsdatter kr 1357,81

Sum kr 9504,72

1907 - 1927

Johannes Larsen

Skjøte fra Lars Johannesen Dalseng til sønnen Johannes Larsen Dalseng på denne eiendom for kr 27000,- og føderåd til 5-årlig verdi av kr 1.800,- til selgeren,dat 20/4 – 1907, tgl. 7/5 s.å.

Føderådskontrakten til Lars Johannesen er tgl. s.d.

Dalseng mølle ble fraskilt ved skyldelingsforretning avholdt 30/6- 1923, tgl. 7/7 s.å. og fikk bruksnr 2 og skyld 1,30 skyldmark.

1927 – 1929

Anne Dalseng

fikk skjøte av juli 1927, tgl. 15/8 s.å. fra overrettssakfører C, Holst Larsen som bestyrer Johannes Dalsengs dødsbo for kjøpesum kr 72.000,- på denne eiendom og bnr. 2 (Dalseng mølle)

Midtmarken av skyldmark 0,35 bnr 3 og Nylendet av skyldmark 0,21 bnr 4

ble fraskilt denne eiendom ved skyldelingsforretning avholdt 27/10 1927 tgl. 1/11 s.å.

Bukalsveen av skyld 35 øre bruksnr 5 ble fraskilt denne eiendom ved skyldelingsforretning avholdt 25/11 1927 tgl. 14/4 – 1928.

1929 - 1969

Aksel Røhr

Han fikk skjøte fra Anne Dalseng av 25/6 1929, tgl 1/7 s.å. på d.e. og gardsnr 34/2 Dalseng mølle for kr 56.000,-

Fra notater Anderson:

Aksel Røhr f. 1899 d. 1969. Sønn av Peder og Rønnaug Holmen Røhr.

Gift i 1929 med Agnes Scherpen.

Barn:

Marit f. 1930

Per f. 1931

Aase f. 1933

Kari f. 1934

Osvald f. 1936

Fradelte eiendommer

Bruksnr	Bruksnavn	Eier ca 1970	Skyldmark	Utgått fra
1	Dalseng	Aksel Røhr	17,99
Festetomter	Nr 1 Røsa	Olaf Narmo
	Nr 2 Huseby	Andreas Pedersen
2	Dalseng mølle	Aksel Røhr	1,30	1
3	Mittmarken	Martin Nordsveen	0,35	1
4	Nylendet	Kristian Lunde	0,21	1
5	Bukalsveen	Halvard Krogh	0,35	1

Noen opplysninger om bruksnr 4 og 5

Nylendet Gnr 34 bnr 4

Denne eiendom ble fraskilt Dalseng (34/1) ved skyldelingsforretning avholdt 27/10 – 1927, tgl. 1/11 s.å., gitt bruksnr 4 og skyld på 21 øre. Skyld idag 0,21 skyldmark.

Det har pr idag (24/4 – 1975) ikke lykkes meg å finne Nylendet på det økonomiske kartverket som er trykt i denne bygdeboken, men hører vel hjemme på kartet Grøtholen CR 067-5-1 eller Vendkvern CR 067-5-3.

Vi mangler også foreløpig oppgaver over areal m.v.

Oppsittere:

Martin Sørby fikk skjøte av 6/1-1928 tgl.. 1/2 s.å. fra Anne Dalseng på denne eiendom for kr 4000,-

Årlig grunnbyrde 7 øre ifølge fordeling.

Kristian Lund er eier idag (1975)

Bukalsveen Gnr 34 bnr 5

Denne eiendom ble også fraskilt Dalseng (34/1) ved skyldelingsforretning avholdt 25/11-1927, tgl. 14/4 – 1928 og fikk bruksnr 5 og 35 øre i skyld. Skyld idag er 0,35 skyldmark.

Areal – ifølge Norske Gardsbruk 1969 – 10 dekar jordbruksareal.

Oppsittere:

Karl Jonassen fikk skjøte av 6/3-1928, tgl. 14/6 s.å. fra Anne Dalseng på denne eiendom for kr 4.500,-.

Årlig grunnbyrde 11 øre ifølge fordeling.

Erklæring på stadfestelse av auksjonsbud på denne eiendom av 11/6-1932 tgl. 5/6 s.å.

Halvard Krogh er eier idag(1975)

Jord, skog og husdyr

Jordbrukskart på Dalseng, 1875. Tegnet av Hans Bakkerud. Privat kart, også avfotografert på Anno Domkirkeodden, 2022 med nr. 0414-08104. Klikk for forstørrelse.

Jord og skog

Dalseng ligger i sollien. I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt. Jordarten var noe tørrlent.

I 1669 var engen temmelig god, kunne videre forbedres ved nydyrking. I 1723 var det avlet 33 lass høy.

I 1669 hadde garden part i sameie med Skjeset, Huse og Melby

I 1723 var det ingen skog til garden.

Arealer finnes først utførligere omtale av i en skrivelse fra 1863:

Åker og dyrket eng 110 mål – halvparten av hvert av 3. og 4. klasse.

Naturlig eng 240 mål – alt av 4. klasse

Utslått på Nysæter.

Også jord til oppdyrking, men denne er besværlig.

Skog til husbehov, brensel, gjerdefang og løvtaking.

Av herligheter nevnes vannfall.

I 1934 var arealet oppgitt til 200 mål dyrka, 30 mål naturlig eng, 750 mål havn og skog. Over 90 mål var oppdyrket siden 1875 – altså i løpet av de siste 50 – 60 år.

I 1968, som er den siste oppgave som foreligger til nå:

307 dekar dyrka jord, annet jordbruksareal 11 dekar og produktiv skog 530 dekar – så oppdyrkingen har altså fortsatt i økt tempo i siste mannsalder.

Utslåtter: Buekalsveen var utslått – ca 75 daa. Den ble tatt ibruk som beite i 1927. Er nå tilplantet med skog.

Midtimarka 25 mål unnasolgt i 1928 til Andere Skjeset.

Skiftenavn

Avjordet, Hagenåkeren, Rognjordet/åkern, Fjøsåkeren. Korphammern ved elva.

Utsæd – avling

	1661	1668	1723	1863	1863
Utsæd korn tønner	5,5	9,25	9,25	20	16 t poteter
Avling tønner	30	40	37,8	100	120 skp høy

Av forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 0,25 t rug, 6 t bygg og 3 t havre. Av lin ble det dette året avlet 20 mrk.

Senere oppgave fra 1934:

45 tonn høy, 15 tonn korn, vel 100 t turnips og 50-55 tonn potet.

I den senere tid har det vært drevet husdyrløst på garden og en har da dyrket bare korn og poteter.

Krøtterhold m m

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Annet
1658	2 1	10 4	2 1	3 2	2 4	Arne Trugels
1669	3	20				Fremdeles 2 oppsittere
1723	2+f	16		8	10	6,25 bpd ost
1863	5	22		20
1943	6	20 kyr 2 okser 6 kviger	30			120 høner

Hesteoppdrett ble drevet på garden i mellomkrigsårene.

Kvern/mølledrift

Kvernstø blir nevnt i 1723. Kvernhus nevnt både 1737 og 1845. Mølledriften var helt opp til de senere år nokså omfattende med leiemaling og handelsmaling.

Mølledriften var igang på garden til 1925. Mølla hadde maling for brukene i Øvre Vang og handelsmaling med Trysil som avsetningsområde.

Sag
Erik og Halvor Tønset drev sagbruk og skifabrikk nede ved Flagstadelva og fikk kraft fra denne.

Lars Dalseng drev oppkjøpsvirksomhet av skog samt sagbruksdrift på Dalseng.

Axel Røhr har opplyst at det var fast kjøretrafikk med Trysil hver uke.

Bygninger

Tunet og husene menes å ha ligget omtrent hvor de finnes idag, men det er opplyst at ca 200 m syd for tunet er det mengder av kokstein, noe som kan tyde på at den eldre bebyggelse hadde sitt sentrum her.

1801: Den nye stuebygning som Johannes skal bekoste innen Mikkelsdag 1801

1845: Vestre stuebygning med kjeller skal settes i brukbar og forsvarlig stand

Det er en detaljert liste over husene fra 1934

1) Hovedbygning ant. fra 1725 og senere forlenget med sentral gang

2) Føderådsbygning eldre. bl a peis fra 1845

3) Drengestue ca 1905

4) Stabbur gml. Låsen merket L.N. 1650?

5) Stall-låve fra 1898

6) Fjøs fra 1908

7) Hønehus fra 1929

8) Svinehus fra 1933

9) Skåle fra 1930

10) Redskapshus fra 1910

11) Potetbu gammel

12) Smie ny

Badstue eksisterte i 1875.

Antall hus er nok blitt redusert i den senere tid, i Norske Gardsbruk fra 1968 nevnes:

Våningshus fra 1737

Fjøs 1938

Låve 1900

Føderådsbygning

Grishus 1938

Hønsehus 1929

Aksel Røhr skriver følgende 1965:

«Våningshuset er kanskje 200 år. Det finnes en høgsetetavle i bygningen med inskripsjonen: «Gud som er all verdens lys, for il og våde bevare dette hus. F.L.S. 1725» (Den er selvsagt skrevet i en annen rettskrivingsform).

Føderådsbygningen som nå er restaurert(1959) hadde et årstall i peismuren.(1764). Ved undersøkelse av tømmer fra bygningen er det konstatert at det er hugget i 1760.

Matklokken som står på låven har følgende inskripsjon: «Bekostet av Lars Johannesen og Kjersti Simensdatter Dalseng i Vang 1874. Støpt av ?? Svendsrud , Toten 1874»

Hovedbygning, Kårbygning, Drengestue m/skåle, stabbur, Fjøs(Innredet til potetlager), låve med stall, garasje, potethus, samt korntørke med kornlager. Grishus, redskapshus og sommerfjøs. Hus på bruket Møllerstuen og Dalsengbakken. Hus på Nysetra»

Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Dalseng: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Det var 1 husmann i 1665

I 1801 var det 2 husmenn m/jord.

Følgende er nevnt i 1934:

1) Møllerstuen brukes fremdeles, 8 mål dyrket jord, 2 kuer.

2) Dalsengbakken utlagt til havn i 1930

3) Nylendet solgt i 1928

4) Bukaldsveen solgt i 1928.

Nedlagte eiendommer eller husmannsplasser:

-Midtimarken solgt til Anders Skjeset i 1927. Nedlagt

-Dalsengbakken nedlagt 1931. Brukt til beite

Se «Minner frå Vang»

1994:»Nedlagte og tilgrodde boplasser»Den kan du lese her

1995:»Gamle boplasser i Veståsen» Den kan du lese her

Setre

Seterrett på Nysetra i Vang almenning i alle år. I 1669 hadde garden rett på Nyseteren – samme er tilfelle idag. I 1771 ga seterløkken 1,5 lass høy. I 1934 er det oppgitt at setra fortsatt ble brukt.

Seterhuset som antagelig var fra den første tida er ombygget, men tømmeret og stilen har sin tidligere form.