323 412
redigeringer
→Historie
(Ny side: '''Det mosaiske trossamfunn''' (DMT) er en betegnelse som brukes av de to jødiske trossamfunnene i Norge, Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og [[Det mosaiske trossamfunn...) |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
I [[Christian Vs Norske Lov]] av [[1687]] ble det lagt strenge begrensninger på jøders mulighet til å oppholde seg i Norge. Da den norske [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]] ble dette ytterligere strammet inn; tidligere hadde jøder kunnet få leidebrev, men [[Jødeparagrafen|Grunnlovens §2]] ga et absolutt forbud. I [[1851]] ble forbudet opphevet, men det var fortsatt ikke adgang til å drive noen organisert religiøs virksomhet. Kristne grupper utenfor [[Den norske kirke|Statskirken]] hadde med [[dissenterloven]] av [[1845]] fått lov til å organisere seg. Det eneste ikke-kristne trossamfunn som i løpet av [[1800-tallet]] fikk nok medlemmer til å kunne organisere seg var jødene, og i [[1891]] ble loven endret slik at også jødene i Oslo kunne organisere seg. De valgte å kalle sitt trossamfunn Det mosaiske trossamfund da dette ble stiftet den [[5. juni]] [[1892]]. I [[1905]] ble DMT i Trondheim grunnlagt, men allerede i [[1899]] hadde [[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|synagogen i St. Jørgensveita]] blitt innviet. En ny, [[Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim|synagogen i Arkitekt Christies gate]], ble innviet i [[1925]]. | I [[Christian Vs Norske Lov]] av [[1687]] ble det lagt strenge begrensninger på jøders mulighet til å oppholde seg i Norge. Da den norske [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]] ble dette ytterligere strammet inn; tidligere hadde jøder kunnet få leidebrev, men [[Jødeparagrafen|Grunnlovens §2]] ga et absolutt forbud. I [[1851]] ble forbudet opphevet, men det var fortsatt ikke adgang til å drive noen organisert religiøs virksomhet. Kristne grupper utenfor [[Den norske kirke|Statskirken]] hadde med [[dissenterloven]] av [[1845]] fått lov til å organisere seg. Det eneste ikke-kristne trossamfunn som i løpet av [[1800-tallet]] fikk nok medlemmer til å kunne organisere seg var jødene, og i [[1891]] ble loven endret slik at også jødene i Oslo kunne organisere seg. De valgte å kalle sitt trossamfunn Det mosaiske trossamfund da dette ble stiftet den [[5. juni]] [[1892]]. I [[1905]] ble DMT i Trondheim grunnlagt, men allerede i [[1899]] hadde [[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|synagogen i St. Jørgensveita]] blitt innviet. En ny, [[Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim|synagogen i Arkitekt Christies gate]], ble innviet i [[1925]]. | ||
I [[1890]] bodde det ifølge [[folketellingen | I [[1890]] bodde det ifølge [[folketellingen 1891|folketellinga]] 136 jøder i [[Oslo|Christiania]] De hadde forsøkt å etterkomme religiøse plikter i hjemmet. I [[1869]] ble det kjøpt inn en jødisk gravlund, et område på 670 m² på [[Sofienberg gravlund]]. Det ble også organisert undervisning i private hjem, og jødiske slaktere skaffet så langt det lot seg gjøre [[kosher]]kjøtt. Da DMT i Oslo ble siftet, med [[Nathan Nachman Nathan]] som første forstander, var det 104 medlemmer i listene. | ||
Det fantes også en periode andre jødiske menigheter i Oslo. [[Den israelittiske menighet]] bygde en synagoge i [[Calmeyergata]] i [[1917]], to år før DMT innviet en ny synagog i [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]]. De to ble slått sammen etter [[andre verdenskrig]]. [[Jødisk Museum i Oslo]] er innredet i den tidligere synagogen i Calmeyergata]]. Også i Trondheim finner man et [[Jødisk Museum i Trondheim|Jødiske Museum]]. | Det fantes også en periode andre jødiske menigheter i Oslo. [[Den israelittiske menighet]] bygde en synagoge i [[Calmeyergata]] i [[1917]], to år før DMT innviet en ny synagog i [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]]. De to ble slått sammen etter [[andre verdenskrig]]. [[Jødisk Museum i Oslo]] er innredet i den tidligere synagogen i Calmeyergata]]. Også i Trondheim finner man et [[Jødisk Museum i Trondheim|Jødiske Museum]]. | ||