Det norske Myrselskab

Det norske Myrselskab ble stiftet 11. desember 1902 og hadde som formål «tilgodegjørelse av landets myrer». Blant stifterne var Michael Nicolai Leegaard og Knut Knutsen Heje. Foreningen hadde sitt hovedkontor i Kristiania/Oslo, i en stipendiekunngjøring i Norsk Kundgjørelsestidende av 22. februar 1906 er adressen oppgitt i Parkveien 15.

Aasulv Løddesøl ledet Det norske Myrselskab fra 1933 til han gikk av med pensjon i 1966.
Foto: Hentet fra Vethe (1952): Det norske myrselskap.

Bakgrunn

På begynnelsen av 1900-tallet opplevde Norge en periode med dårlige arbeidsvilkår og lave lønninger. Det var økonomiske kriser i jordbruket, og industrien var dårlig utbygd og kunne ikke ta imot den økende befolkningsveksten. Myrene var en ressurs, både til oppdyrking og til bruk til tekniske formål.

Arbeidsoppgaver

 
Drenering av Mæresmyra av straffanger, samt vakt, som graver kanaler langs myra. 4300m lang kanal, 8m bred og 2m dyp ble gravd ut med hakke og spade av fangene. Straffefangene kan identifiseres med vadmels-overdeler, hvor ermer og rygg er hvite.
Foto: Ukjent/Riksantikvaren (ca. 1910).

Mæresmyra sør for Steinkjer satte Det norske Myrselskab opp en forsøksstasjon på begynnelsen av 1900-tallet for å avdekke hvordan myrer kunne brukes til å dyrke avlinger. Straffanger fra Trondheim landsfengsel, og senere fra Akershus landsfengsel, ble brukt i månedene mai til oktober til å drenere myrene og arbeide på myren fra 1909 til 1913. Deretter ble avlinger satt. Blant de innsatte som var med på dette hvert år var Sigvard Jørgensen Tømte.

Arbeidsoppgavene i Det norske Myrselskab endret seg gjennom de ulike epokene. De første 30 åra stod produksjon av brenntorv (til fyring) og torvstrø, samt myrdyrking i fokus. Senere dreide arbeidet seg mer om jordvern og registrering av landskapstyper, og i perioden 1952-1972 var det stor aktivitet omkring fôrproduksjon og fellesbeite.

Senere

I 1972 gikk Det norske Myrselskab og Selskapet Ny Jord (stiftet i 1908) sammen til Det norske jord- og myrselskap (DNJM). Da ble utvikling på bureisingsfeltene en viktig oppgave. I samsvar med vedtak i Stortinget overtok selskapet Statens jordundersøkelse ved NLH i 1986 og bygde ut sin egen virksomhet, Landbrukets analysesenter, med moderne apparater og utstyr. I 1989 fusjonerte DNJM og GEFO (Institutt for georessurser og forurensningsforskning) til Jordforsk.

Kilder