Eckersbergs gate (Oslo)

Eckersbergs gate på Frogner i Oslo går fra Hafrsfjordgata til Tidemands gate ved Amaldus Nielsens plass (Vestkanttorget).

Motiv fra midtre del av Eckersbergs gate .

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Gata er oppkalt etter maleren Johan Fredrik Eckersberg (1822–70) og ble navnsatt i 1879. Den er 1 095 m lang og er en av de lengre gatene i bydelen.

Det første kvartalet, mellom Hafrsfjordgata og Nobels gate ble forlenget gjennom den sørligste delen av hagen til Villa Otium, og ble skilt ut i forbindelse med at denne eiendommen ble kjøpt av og overtatt av den amerikanske ambassaden i 1924. Eckersbergs gate ble da ny sør grense av Villa Otiums hage, og Hafrsfjordgata ny vestgrense.

Den krysser eller er tilstøtende til Nobels gate, Erling Skjalgssons gate, Thomas Heftyes gate, Gimleveien, Frognerveien, Tors gate, Gyldenløves gate, Munthes gate og Tidemands gate.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie	Bilde
2	ca. 1870–1900	Bygård
4	ca. 1870–1900	Bygård
5	1899	Bygård	Arkitekt Alfred Køhn
6	1899	Bygård	Arkitekt Alfred Køhn
8	1903	Bygård
10	ca. 1870–1900	Bygård
12 A	1936/1937	Villa	Funkisvilla/leiegård, arkitekt Nicolai Beer.
12 B	1936/1937	Villa	Funkisvilla/leiegård, arkitekt Nicolai Beer.
13	1898	Bygård	Leiegård i fem etasjer, arkitekt Carl Aaman.
14	1896	Villa	Arkitekt Henrik Nissen. Rundt 1900 bodde forlagsbokhandler J. W. Cappelen II her.
15	ca. 1870–1900	Bygård
16	1902	Villa	Arkitekt Karl Høie for høyesterettsadvokat Paul Holst Borgen, forfatteren Johan Borgens barndomshjem, 1903–1908.
17	ca. 1890	Bygård
18	1906	Villa	Arkitekt L.C. Wagle.
18 B	1966	Villa	Oppført for Alex Hegard, arkitekt Jan Inge Hovig.
18 C		Bygård	Bulgarias ambassade.
19	1970/80-tallet
20	1917	Villa	Arkitekt J. Hansen. Pakistans ambassade.
21	ca. 1900	Bygård	Arkitekt C. Chr. Michaelsen. Teologen Thorleif Boman (1894–1978) bodde her mot slutten av livet.
22	1910	Villa	Arkitekt Morten Wagle.
23	1900–1901	Bygård
24	2005	Hybelhus, nå boligblokk	Tidligere Politiskolens hybelhus. Revet i 2004. Ny blokk oppført i 2005, arkitekt Krystyna Zennegg.
25	1900–1901	Bygård
27	ca. 1870–1900	Bygård
29	ca. 1870–1900	Bygård
30/32
31	ca. 1870–1900	Bygård
33	ca. 1870–1900	Bygård
35 A-B	ca. 1870–1900	Bygård	Bakgårdsbygning har nr. 35 C.
37	1930	Bygård	Bygård i funkisstil, arkitekt Kristofer Lange, oppført av Brødrene Johnsen.
39	ca. 1870–1900	Bygård
41	1895	Bygård	Arkitekt Carl Aaman Fra 1949 til 1995 Per Nordbys Fargehandel, senere Osterhaugsgatens Fargehandel. Tidl. også Skoglunn Fisk & Vilt; glassmalerier fra denne butikken er bevart. Inngang A ligger mot Frognerveien.	.
43	1902	Villa	Arkitekt Halfdan Berle.
45	1902	Villa	Arkitekt Halfdan Berle.
47	1916–1920	Villa	Arkitekt Berle & Berbom.
49	1914	Bygård	Arkitekt R. Pedersen.
51	1914	Bygård	Arkitekt R. Pedersen.
53	1914	Bygård	Arkitekt R. Pedersen.
55	1929	Bygård	I tre etasjer med høy underetasje. Utført i tegl. Arkitekt Blakstad & Munthe-Kaas. Kan være første bolighus i funkisstil i Oslo.
57	1928	Villa	Bygård i villastil i tre etasjer, utført i pusset mur. Arkitekt Kristofer Lange, nyklassisistisk. Inngang fra Langaards gate.
59	1928	Villa	Bygård i villastil i tre etasjer, utført i pusset mur. Arkitekt Kristofer Lange, nyklassisistisk. Inngang fra Langaards gate. Del av Løkkehusene AS.
61	1928	Villa	Bygård i villastil i tre etasjer, utført i pusset mur. Arkitekt Kristofer Lange, nyklassisistisk. Del av Løkkehusene AS.
63 A/B	1928	Villa	Bygård i villastil i tre etasjer, utført i pusset mur. Arkitekt Kristofer Lange, nyklassisistisk. Del av Løkkehusene AS.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.