Edle Hartmann Schjødt
Edle Hartmann Schjødt (født i 11. mars 1862 i Larvik, død 29.juni 1946) var en av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane Michelet. Edle Hartmann var søster av riksantikvar Egil Hartmann og vokste opp i Buggegården i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i Tromsø og de flyttet så videre til Skien. Edle Hartmann var først gift med jurist og embetsmann Frederik Beichmann, (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899 (?). Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant Annæus Johannes Schjødt og fikk sønnen Annæus Schjødt.
I 1878 flyttet Edle Hartmann til Christiania for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa Verdens Gang og fra 1893 som journalist for avisa. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som Sfinx, Mystifax, Femme masquée, Madam Max og Fru Karljohansen og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i Oslo og oslospråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet Sfinx ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet Hauk Aabel og Harald Stormoen. Hun ga også ut bøker, bl.a. Kjent folk gjennem årene som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo.
.jpg)
Kilder
- Gyldendals store konversasjonsleksikon. 1959.
- Meyer, Ulla: Norske kvinner. 150 portretter. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. S. 93.