Edvard Skinstad (1878–1945): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(21 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Edvard Skinstad.png|Edvard Skinstad.|''Ingeniørvåbnets underofficerer'' (1926).}}
'''[[Edvard Skinstad (1878–1945)|Edvard Skinstad]]''' (født 28. juni 1878 i [[Østre Toten]], død 25. mai 1945 i [[Oslo]]) var underoffiser, tegner og kontorist. I 1933 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]], og fra 1941 til 1943 var han partiets ordfører i [[Folldal kommune]].
'''[[Edvard Skinstad (1878–1945)|Edvard Skinstad]]''' (født 28. juni 1878 i [[Østre Toten]], død 25. mai 1945 i [[Oslo]]) var underoffiser, tegner og kontorist. I 1933 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]], og fra 1942 til 1943 var han partiets ordfører i [[Folldal kommune]].
 
== Bakgrunn og familie ==
 
Edvard vokste opp i [[Skinstad (Østre Toten)|Skinstadstuggua]] i [[Lensbygda]] i Østre Toten kommune. Foreldrene Karen Augusta Pedersdatter og Anders Fredriksen var ugifte da Edvard ble født, så han vokste opp hos sin bestemor og hennes ektemann. Foreldrene giftet seg senere og fikk minst fem unger til. Bestemora het Ingeborg Hansdatter og hennes ektemann het Thorkild Andersen.
 
I folketellingene i 1900 og 1910 bodde Edvard Skinstad i [[Kristiania]]. Han giftet seg i 1902 med Emilie Syvertsen fra [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] i [[Østfold]]. Hun døde allerede i 1903. I 1907 utvandret Edvard til [[USA]]. Det gjorde også Aase Thorsen. Edvard og Aase giftet seg sannsynligvis i USA og fikk datteren Gunvor i 1908. I 1910 reiste familien tilbake til Norge.
 
== Utdanning og tidlig yrkesliv ==
 
Skinstad ble uteksaminert ved [[Ingeniørvåpenet]]s skole i 1900 og ble 1. oktober samme år ansatt som [[sersjant]]. I perioden 1904-07 gikk han på [[Kunst- og Håndverksskolen]] i [[Kristiania]], der han tok eksamen som tegnelærer ved høyere allmennskoler. I 1905 tok han også et telegrafkurs.
 
Han fikk permisjon fra stillinga som sersjant i 1907, da han reiste til Amerika. Da familien i 1910 vendte tilbake til Norge, søkte han om avskjedigelse, og dette ble innvilget.
 
== Agent for Folldals gruver ==
Ikke så lenge etter at de returnerte til Norge, flytta Skinstad-familien til Folldalen. Edvard Skinstad er registrert i kirkeboka der i 1912. I [[folketellinga 1920]] er han oppført som lønningsassistent ved Folldals gruver, og midt på 1920-tallet var han bokholder samme sted. Han var også medlem av likningsnemnda og fattigstyret i Folldal kommune. 
 
Skinstad var fortsatt ansatt i administrasjonen i Folldals gruver da det i 1929 brøt ut storstreik blant arbeiderne i gruvene. Noe av det mest spesielle med [[Folldalskonflikten 1929-1931|Folldalskonflikten]] var mengden streikebrytere som ble vervet for å ta over arbeidet for de streikende arbeiderne. Mange av streikebryterne i Folldal var vervet fra Østre Toten, der Skinstad opptrådte som verveagent. Det ble skrevet at en rørlegger og en skomaker på Lena også var aktive i vervinga. Skinstad hadde vokst opp i en familie med mange skomakere, så det er sannsynlig at han hadde flere kontakter i det lokale skomakermiljøet.
 
== Tilbake på Toten 1931/1932? ==
 
Den 4. november 1931 meldte [[Toten sorenskriveri|sorenskriveren på Toten]] at Edvard Skinstad «agter at drive landhandel med utsalgssted og forretningskontor i Kvastad, Østre Toten herred». Handelsstedet Kvastad lå i bygdelaget [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]], ikke langt fra området hvor Skinstad hadde vokst opp.
 
Dette ble imidlertid et kortvarig foretak. Alt ni måneder seinere, den 3. august 1932, kunngjorde sorenskriveren at Skinstads bo var «tatt under behandling som konkursbo».
 
== NS-ordfører ==
 
I 1942 overtok den NS-vennlige Edvard Skinstad som ordfører i Folldal. Alt året etter ble han sjuk, og det var lærer Johan Sandberg som fungerte som ordfører ut krigen.
 
Skinstad flytta tilbake til Oslo, der han døde 25. mai 1945, bare 17 dager etter frigjøringa. Fordi han var død, ble erstatningssaken mot han frafalt.


== Kilder og litteratur ==  
== Kilder og litteratur ==  
*''Arbeidets Rett'', 3. juni 1914: «Utdrag av skatteligningen for Foldalens herred 1914». {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeidetsrett_null_null_19140603_8_60_1}}.
*Brandsnes, Erling: ''Folldal kommune 100 år''. Utg. Folldal kommune. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018070307094}}, s. 24 og 26.
*''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1931. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581010_001}}, s. 1931.
*''Norsk Kundgjørelsestidende 1932'', 8. august 1931. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19320808_50_182_1}}, s. 3.
*''Ingeniørvåbnets underofficerer''. Utg. [s.n.]. Webergs boktrykkeri. 1926. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021032548737}}, s. 68.
*Landssvikarkivet: erstatningssak 20 566 (27/2 1947).
*Randen, Per Edvard: ''Foldalens grubearbeiderforening gjennom 85 år''. Utg. [Foldalens grubearbeiderforening?]. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007083001063}}, s. 70 og 103.
*Randen, Per Edvard: ''Foldalens grubearbeiderforening gjennom 85 år''. Utg. [Foldalens grubearbeiderforening?]. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007083001063}}, s. 70 og 103.
*''Østlendingen'', 29. mai 1945: «Dødsfall». {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19450529_45_108_1}}.
*''Østlendingen'', 29. mai 1945: «Dødsfall». {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19450529_45_108_1}}.
Linje 9: Linje 45:


*{{Digitalarkivet|pd00000004515061|Edvard|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1878-1896 (dåpsbarn)}}
*{{Digitalarkivet|pd00000004515061|Edvard|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1878-1896 (dåpsbarn)}}
*{{Digitalarkivet|pk00000000315588|Edvard Andersen Skindstadeie|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1878-1896 (konfirmant)}}
*{{Digitalarkivet|pv00000003858995|Edvard Skinstad|Ministerialbok for Uranienborg prestegjeld 1896-1914 (brudgom)}}
*{{Digitalarkivet|pv00000003858995|Edvard Skinstad|Ministerialbok for Uranienborg prestegjeld 1896-1914 (brudgom)}}
*{{folketelling|pf01052766006897|Edvard Andersen|1891|Østre Toten herred}} (BØR SJEKKES OM DETTE ER RIKTIG PERSON)
*{{folketelling|pf01052766006897|Edvard Andersen|1891|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|pf01037045129303|Edvard Skinstad|1900|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01037045129303|Edvard Skinstad|1900|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036392098384|Edvard Skinstad|1910|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036392098384|Edvard Skinstad|1910|Kristiania kjøpstad}}
 
*{{hbr1-1|pf01037045129303|Edvard Skinstad}}


{{DEFAULTSORT:SKINSTAD; EDVARD}}
{{DEFAULTSORT:SKINSTAD; EDVARD}}

Nåværende revisjon fra 20. okt. 2021 kl. 09:30

Edvard Skinstad.
Foto: Ingeniørvåbnets underofficerer (1926).

Edvard Skinstad (født 28. juni 1878 i Østre Toten, død 25. mai 1945 i Oslo) var underoffiser, tegner og kontorist. I 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og fra 1942 til 1943 var han partiets ordfører i Folldal kommune.

Bakgrunn og familie

Edvard vokste opp i Skinstadstuggua i Lensbygda i Østre Toten kommune. Foreldrene Karen Augusta Pedersdatter og Anders Fredriksen var ugifte da Edvard ble født, så han vokste opp hos sin bestemor og hennes ektemann. Foreldrene giftet seg senere og fikk minst fem unger til. Bestemora het Ingeborg Hansdatter og hennes ektemann het Thorkild Andersen.

I folketellingene i 1900 og 1910 bodde Edvard Skinstad i Kristiania. Han giftet seg i 1902 med Emilie Syvertsen fra Eidsberg i Østfold. Hun døde allerede i 1903. I 1907 utvandret Edvard til USA. Det gjorde også Aase Thorsen. Edvard og Aase giftet seg sannsynligvis i USA og fikk datteren Gunvor i 1908. I 1910 reiste familien tilbake til Norge.

Utdanning og tidlig yrkesliv

Skinstad ble uteksaminert ved Ingeniørvåpenets skole i 1900 og ble 1. oktober samme år ansatt som sersjant. I perioden 1904-07 gikk han på Kunst- og Håndverksskolen i Kristiania, der han tok eksamen som tegnelærer ved høyere allmennskoler. I 1905 tok han også et telegrafkurs.

Han fikk permisjon fra stillinga som sersjant i 1907, da han reiste til Amerika. Da familien i 1910 vendte tilbake til Norge, søkte han om avskjedigelse, og dette ble innvilget.

Agent for Folldals gruver

Ikke så lenge etter at de returnerte til Norge, flytta Skinstad-familien til Folldalen. Edvard Skinstad er registrert i kirkeboka der i 1912. I folketellinga 1920 er han oppført som lønningsassistent ved Folldals gruver, og midt på 1920-tallet var han bokholder samme sted. Han var også medlem av likningsnemnda og fattigstyret i Folldal kommune.

Skinstad var fortsatt ansatt i administrasjonen i Folldals gruver da det i 1929 brøt ut storstreik blant arbeiderne i gruvene. Noe av det mest spesielle med Folldalskonflikten var mengden streikebrytere som ble vervet for å ta over arbeidet for de streikende arbeiderne. Mange av streikebryterne i Folldal var vervet fra Østre Toten, der Skinstad opptrådte som verveagent. Det ble skrevet at en rørlegger og en skomaker på Lena også var aktive i vervinga. Skinstad hadde vokst opp i en familie med mange skomakere, så det er sannsynlig at han hadde flere kontakter i det lokale skomakermiljøet.

Tilbake på Toten 1931/1932?

Den 4. november 1931 meldte sorenskriveren på Toten at Edvard Skinstad «agter at drive landhandel med utsalgssted og forretningskontor i Kvastad, Østre Toten herred». Handelsstedet Kvastad lå i bygdelaget Skreien, ikke langt fra området hvor Skinstad hadde vokst opp.

Dette ble imidlertid et kortvarig foretak. Alt ni måneder seinere, den 3. august 1932, kunngjorde sorenskriveren at Skinstads bo var «tatt under behandling som konkursbo».

NS-ordfører

I 1942 overtok den NS-vennlige Edvard Skinstad som ordfører i Folldal. Alt året etter ble han sjuk, og det var lærer Johan Sandberg som fungerte som ordfører ut krigen.

Skinstad flytta tilbake til Oslo, der han døde 25. mai 1945, bare 17 dager etter frigjøringa. Fordi han var død, ble erstatningssaken mot han frafalt.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Edvard_Skinstad_(1878–1945)&oldid=1671881»