Egil Hylleraas: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(20 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Egil Hylleraas foto.JPG | Egil Hylleraas.|Ukjent, hentet fra  Berset (red.) 1950: Studentene fra 1918 : et jubileumsskrift. }}  
<onlyinclude>{{Thumb| Egil Hylleraas foto.JPG|Egil Hylleraas.|Ukjent, hentet fra  Berset (red.) 1950: ''Studentene fra 1918 : et jubileumsskrift''.}}  
'''[[Egil Hylleraas|Egil Andersen Hylleraas]]''' (født 15. mai 1898 i nåværende [[Engerdal kommune]], død 28. oktober 1965) var fysiker. Han var  professor i teoretisk fysikk ved [[Universitetet i Oslo]] fra 1937, internasjonalt anerkjent for sine arbeider, og den første som underviste systematisk i kvantefysikk i Norge. </onlyinclude>
'''[[Egil Hylleraas|Egil Andersen Hylleraas]]''' (født 15. mai 1898 i nåværende [[Engerdal kommune]], død 28. oktober 1965) var fysiker. Han ble den første professor i teoretisk fysikk ved [[Universitetet i Oslo]] i 1937, var internasjonalt kjent for sine arbeider, og den første som underviste systematisk i kvantefysikk i Norge.
   
   
== Familie ==
== Familie ==
Egil Andersen Hylleraas var sønn av lærer og gårdbruker Ole Andersen (1848–1926) og lærer Inger Rømoen (1859–1935), og ble gift i 1926 med Magda Cathinka Christiansen  (1900-1987).  
<onlyinclude>Egil Andersen Hylleraas var sønn av lærer og gårdbruker Ole Andersen (1848–1926) og lærer Inger Rømoen (1859–1935), og ble gift i 1926 med Magda Cathinka Christiansen  (1900-1987).  
   
   
Han tok etternavnet ''Hylleraas'' etter fødestedet i Engerdal kommune i 1924.
Han tok etternavnet ''Hylleraas'' etter fødestedet i Engerdal kommune i 1924.</onlyinclude>
   
   
== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Egil Hylleraas vokste opp på Hylleråsen i daværende Trysil herred (fra 1911 [[Engerdal kommune|Engerdal herred]]), som yngst av en rekke søsken. Etter et par år som gårds- og skogsarbeider begynte han i 1915 i øverste klasse i middelskolen på Rena. Etter to år på [[Ragna Nielsens latin- og realskole ]] i Kristiania tok han examen artium i 1918 og begynte deretter å studere realfag ved universitetet i Kristiania.  
Egil Hylleraas vokste opp på Hylleråsen i daværende [[Trysil herred]] (fra 1911 [[Engerdal kommune|Engerdal herred]]), som yngst av en rekke søsken. Etter et par år som gårds- og skogsarbeider begynte han i 1915 i øverste klasse i middelskolen på [[Rena]]. Etter to år på [[Ragna Nielsens latin- og realskole]] i [[Kristiania]] tok han examen artium i 1918 og begynte deretter å studere realfag ved universitetet i Kristiania.  
   
   
I 1924 tok Hylleraas cand.real.-eksamen med fysikk som hovedfag, med innstilling til Kongen for god eksamen. Hovedoppgaven omhandler en undersøkelse av krystallstrukturer ved hjelp av røntgenstråling. Samtidig var han 1923–1924 assistent for professor Lars Vegard ved Fysisk institutt.
I 1924 tok Hylleraas cand.real.-eksamen med fysikk som hovedfag, med innstilling til Kongen for god eksamen. Hovedoppgaven omhandlet en undersøkelse av krystallstrukturer ved hjelp av røntgenstråling. Samtidig var han 1923–1924 assistent for professor [[Lars Vegard]] ved Fysisk institutt.
   
   
Hylleraas arbeidet som lektor i den høyere skole 1924–1926, og publiserte samtidig flere vitenskapelige arbeider. Han ble universitetsstipendiat 1926 og fikk samme år et Rockefeller-stipend til Göttingen. Stipendet utløp i 1928, men som universitetsstipendiat opprettholdt Hylleraas tilknytningen til miljøet i Göttingen.  
Hylleraas arbeidet som lektor i den høyere skole 1924–1926, og publiserte samtidig flere vitenskapelige arbeider. Han ble universitetsstipendiat 1926 og fikk samme år et Rockefeller-stipend til Göttingen. Stipendet utløp i 1928, men som universitetsstipendiat opprettholdt Hylleraas tilknytningen til miljøet i Göttingen.  
Linje 17: Linje 16:
I 1931 ble Hylleraas  valgt til medlem av Chr. Michelsens Institutt i Bergen og flyttet dit. Året etter ble han dr.philos. ved Universitetet i Oslo på en avhandling om kvantemekanikkens grunnlag med anvendelser innen atomfysikk, en avhandling som ble internasjonalt kjent.
I 1931 ble Hylleraas  valgt til medlem av Chr. Michelsens Institutt i Bergen og flyttet dit. Året etter ble han dr.philos. ved Universitetet i Oslo på en avhandling om kvantemekanikkens grunnlag med anvendelser innen atomfysikk, en avhandling som ble internasjonalt kjent.
    
    
I 1937 ble Egil Hylleraas professor i teoretisk fysikk ved [[Universitetet i Oslo]], en stilling han hadde til sin død. Han hovedinteresse var beregninger av elektrontilstander, men han arbeidet også med elektronspredning, relativistisk elektronteori, teoretisk kjernefysikk og tidevannsbølger.
I 1937 ble Egil Hylleraas professor i teoretisk fysikk ved [[Universitetet i Oslo]], en stilling han hadde til sin død. Hans hovedinteressefelt var beregninger av elektrontilstander, men han arbeidet også med elektronspredning, relativistisk elektronteori, teoretisk kjernefysikk og tidevannsbølger. Hylleraas ble etterfulgt i professoratet av sin elev, [[Marius Kolsrud]] (1919-2008).
   
   
Hylleraas arbeidet aktivt for å få Norge med i det europeiske forskningssenteret CERN, og for å få opprettet det nordiske instituttet for teoretisk fysikk, NORDITA, i København. Han startet i 1939 tidsskriftet Fra Fysikkens Verden og var dets redaktør i 17 år.  
Hylleraas arbeidet aktivt for å få Norge med i det europeiske forskningssenteret CERN, og for å få opprettet det nordiske instituttet for teoretisk fysikk, NORDITA, i København. Han startet i 1939 tidsskriftet Fra Fysikkens Verden og var dets redaktør i 17 år.  
Linje 24: Linje 23:


== Bosteder ==
== Bosteder ==
Ved folketellingen i 1900 var daværende Egil Andersen oppført sammen med foreldene og seks søsken på gården Hylleråsen mellem i daværende Trysil herred (Engerdal herred fra 1911). Den samme oppføringen hadde han ved folketellingen i 1910.  
Ved folketellingen i 1900 var daværende Egil Andersen oppført sammen med foreldene og seks søsken på gården ''Hylleråsen mellem'' i daværende Trysil herred (Engerdal herred fra 1911). Den samme oppføringen hadde han ved folketellingen i 1910.  


I adresseboka for Oslo for 1937, samme år som han ble utnevnt til professor, er Hylleraas oppført på adressen [[Hauges vei (Oslo)|Hauges vei]] 13 på Tåsen i daværende Aker herred. Den samme adressen hadde han i adresseboka for 1965/66.
I adresseboka for Oslo for 1937, samme år som han ble utnevnt til professor, er Hylleraas oppført på adressen [[Hauges vei (Oslo)|Hauges vei]] 13 på Tåsen i daværende Aker herred. Den samme adressen hadde han i adresseboka for 1965/66.
 
== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
   
   
{{thumb høyre| Egil Hylleraas gravminne Oslo.jpg| Egil Hylleraas er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  
{{Thumb| Egil Hylleraas gravminne Oslo.jpg| Egil Hylleraas er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}  


I en nekrolog i Aftenposten 30. oktober 1965 av Einar Klaumann Broch ble Egil Hylleraas beskrevet slik (utdrag):
I en nekrolog i Aftenposten 30. oktober 1965 av Einar Klaumann Broch ble Egil Hylleraas beskrevet slik (utdrag):


{{sitat|Hva han har betydd for sine tallrike elever gjennom et langt virke som vår første professor i teoretisk fysikk, det er vanskelig å vurdere med få ord. Men så hadde han også oppnådd en internasjonal vitenskapelig anerkjennelse som blir bare få til del. Allerede i midte av tredveårene ga Niels Bohr uttrykk for at Egil A. Hylleraas var å regne blant datidens ledende teoretiske fysikere. … Det er uomtvistelig at Egil A, Hylleraas blant norske fysikere var den som nød den største internasjonale anerkjennelse.}}
{{sitat|Hva han har betydd for sine tallrike elever gjennom et langt virke som vår første professor i teoretisk fysikk, det er vanskelig å vurdere med få ord. Men så hadde han også oppnådd en internasjonal vitenskapelig anerkjennelse som blir bare få til del. Allerede i midten av tredveårene ga Niels Bohr uttrykk for at Egil A. Hylleraas var å regne blant datidens ledende teoretiske fysikere. … Det er uomtvistelig at Egil A, Hylleraas blant norske fysikere var den som nød den største internasjonale anerkjennelse.}}


Egil Hylleraas er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Professor'' er benyttet på gravminnet.
Egil Hylleraas er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Professor'' er benyttet på gravminnet.
   
   
Hylleraas ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1964.
Hylleraas ble til [[Gunnerusmedaljen]] i 1960 og utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1964.


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
Linje 45: Linje 44:
*Aftenposten 30. oktober 1965: omtale av Hylleraas dødsfall og nekrolog av Einar Klaumann Broch.
*Aftenposten 30. oktober 1965: omtale av Hylleraas dødsfall og nekrolog av Einar Klaumann Broch.
* [https://nbl.snl.no/Egil_A_Hylleraas Trygve Holtebekk om Egil Hylleraas i Norsk biografisk leksikon]
* [https://nbl.snl.no/Egil_A_Hylleraas Trygve Holtebekk om Egil Hylleraas i Norsk biografisk leksikon]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/9a53a134620a0bf1fd725ea113645b53?index=4#285 Inger Berset (red.): Studentene fra 1918 : et jubileumsskrift . Oslo 1950]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0247.html Hvem er Hvem 1948]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037065004756 Folketellingen for Trysil herred 1900]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110308068#285 Inger Berset (red.): ''Studentene fra 1918 : et jubileumsskrift''. Oslo 1950]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036412006866 Folketellingen for Trysil herred 1910]
*{{folketelling|pf01037065004756|Egil Andersen|1900|Trysil herred }}
*{{folketelling|pf01036412006866|Egil Andersen|1910|Trysil herred }}


{{DEFAULTSORT:Hylleraas,Egil}}
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036412006866|Egil Hylleraas}}.
 
{{DEFAULTSORT:Hyllerås,Egil}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Fysikere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Gunnerusmedaljen]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Engerdal kommune]]
[[Kategori:Engerdal kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1898]]
[[Kategori:Fødsler i 1898]]
[[Kategori:Dødsfall i 1965]]
[[Kategori:Dødsfall i 1965]]
[[Kategori:Professorer]]
{{F1}}
[[Kategori:Fysikere]]
{{bm}}
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:47

Egil Hylleraas.
Foto: Ukjent, hentet fra Berset (red.) 1950: Studentene fra 1918 : et jubileumsskrift.

Egil Andersen Hylleraas (født 15. mai 1898 i nåværende Engerdal kommune, død 28. oktober 1965) var fysiker. Han var professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo fra 1937, internasjonalt anerkjent for sine arbeider, og den første som underviste systematisk i kvantefysikk i Norge.

Familie

Egil Andersen Hylleraas var sønn av lærer og gårdbruker Ole Andersen (1848–1926) og lærer Inger Rømoen (1859–1935), og ble gift i 1926 med Magda Cathinka Christiansen (1900-1987).

Han tok etternavnet Hylleraas etter fødestedet i Engerdal kommune i 1924.

Liv og virke

Egil Hylleraas vokste opp på Hylleråsen i daværende Trysil herred (fra 1911 Engerdal herred), som yngst av en rekke søsken. Etter et par år som gårds- og skogsarbeider begynte han i 1915 i øverste klasse i middelskolen på Rena. Etter to år på Ragna Nielsens latin- og realskole i Kristiania tok han examen artium i 1918 og begynte deretter å studere realfag ved universitetet i Kristiania.

I 1924 tok Hylleraas cand.real.-eksamen med fysikk som hovedfag, med innstilling til Kongen for god eksamen. Hovedoppgaven omhandlet en undersøkelse av krystallstrukturer ved hjelp av røntgenstråling. Samtidig var han 1923–1924 assistent for professor Lars Vegard ved Fysisk institutt.

Hylleraas arbeidet som lektor i den høyere skole 1924–1926, og publiserte samtidig flere vitenskapelige arbeider. Han ble universitetsstipendiat 1926 og fikk samme år et Rockefeller-stipend til Göttingen. Stipendet utløp i 1928, men som universitetsstipendiat opprettholdt Hylleraas tilknytningen til miljøet i Göttingen.

I 1931 ble Hylleraas valgt til medlem av Chr. Michelsens Institutt i Bergen og flyttet dit. Året etter ble han dr.philos. ved Universitetet i Oslo på en avhandling om kvantemekanikkens grunnlag med anvendelser innen atomfysikk, en avhandling som ble internasjonalt kjent.

I 1937 ble Egil Hylleraas professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde til sin død. Hans hovedinteressefelt var beregninger av elektrontilstander, men han arbeidet også med elektronspredning, relativistisk elektronteori, teoretisk kjernefysikk og tidevannsbølger. Hylleraas ble etterfulgt i professoratet av sin elev, Marius Kolsrud (1919-2008).

Hylleraas arbeidet aktivt for å få Norge med i det europeiske forskningssenteret CERN, og for å få opprettet det nordiske instituttet for teoretisk fysikk, NORDITA, i København. Han startet i 1939 tidsskriftet Fra Fysikkens Verden og var dets redaktør i 17 år.

Hylleraas var blant initiativtakerne til opprettelsen av Norsk Fysisk Selskap i 1953 og ble æresmedlem der i 1964. Han skrev rundt 75 vitenskapelige avhandlinger og et hundretalls artikler av populærvitenskapelig, filosofisk, historisk og biografisk innhold.

Bosteder

Ved folketellingen i 1900 var daværende Egil Andersen oppført sammen med foreldene og seks søsken på gården Hylleråsen mellem i daværende Trysil herred (Engerdal herred fra 1911). Den samme oppføringen hadde han ved folketellingen i 1910.

I adresseboka for Oslo for 1937, samme år som han ble utnevnt til professor, er Hylleraas oppført på adressen Hauges vei 13 på Tåsen i daværende Aker herred. Den samme adressen hadde han i adresseboka for 1965/66.

Ettermæle

Egil Hylleraas er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I en nekrolog i Aftenposten 30. oktober 1965 av Einar Klaumann Broch ble Egil Hylleraas beskrevet slik (utdrag):

Hva han har betydd for sine tallrike elever gjennom et langt virke som vår første professor i teoretisk fysikk, det er vanskelig å vurdere med få ord. Men så hadde han også oppnådd en internasjonal vitenskapelig anerkjennelse som blir bare få til del. Allerede i midten av tredveårene ga Niels Bohr uttrykk for at Egil A. Hylleraas var å regne blant datidens ledende teoretiske fysikere. … Det er uomtvistelig at Egil A, Hylleraas blant norske fysikere var den som nød den største internasjonale anerkjennelse.

Egil Hylleraas er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet.

Hylleraas ble til Gunnerusmedaljen i 1960 og utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1964.

Kilder og referanser

Eksterne lenker