Egill Reimers: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(setter inn illustrasjon) |
||
(7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Egill Reimers faksimile 1946.jpg|Faksimile fra [[Bergens Tidende]] 12. november 1946; utsnitt av omtale av bortgangen til Egill Reimers.}} | |||
{{thumb|Statsarkivet i Bergen.JPG.jpg|[[Statsarkivet i Bergen]], tildelt [[Houens diplom]].|Reinhardheydt|2009}} | {{thumb|Statsarkivet i Bergen.JPG.jpg|[[Statsarkivet i Bergen]], tildelt [[Houens diplom]].|Reinhardheydt|2009}} | ||
{{thumb|Murboligeniodda.jpg|[[Murboligen (Odda)|Murboligen i Odda]], oppført 1914–1915 og hadde 44 leiligheter.|Dag Endre Opedal|2009}} | {{thumb|Murboligeniodda.jpg|[[Murboligen (Odda)|Murboligen i Odda]], oppført 1914–1915 og hadde 44 leiligheter.|Dag Endre Opedal|2009}} | ||
{{thumb|369 Bergen. Tinghuset - no-nb digifoto 20160229 00190 bldsa PK21632.jpg|[[Bergen tinghus]], oppført 1928–1932.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
'''[[Egill Reimers]]''' (født [[18. juli]] [[1878]] i [[Bergen]], død samme sted [[11. november]] [[1946]]) var en av de mest markerte arkitektene i bergensområdet i første halvdel av 1900-tallet. | '''[[Egill Reimers]]''' (født [[18. juli]] [[1878]] i [[Bergen]], død samme sted [[11. november]] [[1946]]) var en av de mest markerte arkitektene i bergensområdet i første halvdel av 1900-tallet. | ||
Reimers ble uteksaminert som arkitekt ved Technische Hochschule, [[München]] i 1902. Reimers arbeidet først ved Stadtskonduktørens kontor i Bergen, før han i [[1904]] startet egen praksis. | Reimers ble uteksaminert som arkitekt ved Technische Hochschule, [[München]] i 1902. Reimers arbeidet først ved Stadtskonduktørens kontor i Bergen, før han i [[1904]] startet egen praksis. | ||
== Virke == | |||
Reimers arbeider spenner fra [[jugendstil]] via [[nyklassisisme]]n til senere [[funksjonalisme]]. Gjennom hele produksjonen viser verkene en forankring i byens byggetradisjon og arbeidene spenner fra industriarkitektur og arbeiderboliger over villaer, hytter og aldershjem til museums-, universitets- og andre offentlige representasjonsbygg. | Reimers arbeider spenner fra [[jugendstil]] via [[nyklassisisme]]n til senere [[funksjonalisme]]. Gjennom hele produksjonen viser verkene en forankring i byens byggetradisjon og arbeidene spenner fra industriarkitektur og arbeiderboliger over villaer, hytter og aldershjem til museums-, universitets- og andre offentlige representasjonsbygg. | ||
Linje 10: | Linje 13: | ||
== Noen arbeider == | == Noen arbeider == | ||
* Minde Chokoladefabrik (nå Bergen Røde Kors), [[Lars Hilles gate]] 21, 1916 | |||
* Turnhallen, [[Sigurds gate (Bergen)|Sigurds gate]] 6, 1908 | |||
* Kroepelienvillaen, villa for grosserer [[Jacob Kroepelien]] (nå Institutt for mikrobiologi og Matematisk institutt, UiB), [[Jahnebakken]] 6 (tidl. Allégaten 57a), 1909 | |||
* [[Kirkeveien (Bergen)|Kirkeveien]] 6 Minde, egen bolig, 1908 | |||
* [[Formanns vei]] 42, villa for [[Julius Schjøtt]], 1912 | |||
* Storetveit gård for godseier [[Wilhelm Mohr (1886–1978)|Wilhelm Mohr]] (1886–1978), 1912 | |||
* Minde jernbanestasjon, 1913 (revet 1981) | |||
* [[Kalvedalsveien]] 8a, villa for professor [[Haakon Shetelig (1877–1955)|Haakon Shetelig]], 1915 | |||
* [[Statsarkivet i Bergen|Statsarkivet]], [[Årstadveien]] 22, 1918–21 ([[Houens diplom]] 1924) | |||
* [[Historisk museum (Bergen)|Historisk museum]], [[Haakon Sheteligs plass]] 3, 1920–27 | |||
* [[Bergen tinghus]], [[Tårnplass]] 2, 1928–32 | |||
* Geofysisk institutt (og Vervarslinga på Vestlandet), [[Allégaten]] 70, 1928 | |||
* Styrmennenes Hus (Bergens Styrmannsforenings aldershjem), [[Nordnesgaten]] 35, 1928 | |||
* Håkonsgaten 47a (sm.m. A. Nordtvedt), garasjeanlegg for bakermester M. Smith-Sivertsen (nå butikk), 1930 | |||
* Bergens Skillingsbank, [[Allehelgens gate (Bergen)|Allehelgens gate]] 4 (tidl. Rådstuplass 4), 1935–38 | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Egill_Reimers Egill Reimers] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | |||
* [https://nkl.snl.no/Egill%5FReimers Egill Reimmers] i ''Norsk kunstnerleksikon'' | |||
{{DEFAULTSORT:Reimers, Egill}} | {{DEFAULTSORT:Reimers, Egill}} |
Nåværende revisjon fra 10. sep. 2022 kl. 22:19
Egill Reimers (født 18. juli 1878 i Bergen, død samme sted 11. november 1946) var en av de mest markerte arkitektene i bergensområdet i første halvdel av 1900-tallet.
Reimers ble uteksaminert som arkitekt ved Technische Hochschule, München i 1902. Reimers arbeidet først ved Stadtskonduktørens kontor i Bergen, før han i 1904 startet egen praksis.
Virke
Reimers arbeider spenner fra jugendstil via nyklassisismen til senere funksjonalisme. Gjennom hele produksjonen viser verkene en forankring i byens byggetradisjon og arbeidene spenner fra industriarkitektur og arbeiderboliger over villaer, hytter og aldershjem til museums-, universitets- og andre offentlige representasjonsbygg.
Han ble i 1924 tildelt Houens diplom for Statsarkivet i Bergen, oppført 1921.
Noen arbeider
- Minde Chokoladefabrik (nå Bergen Røde Kors), Lars Hilles gate 21, 1916
- Turnhallen, Sigurds gate 6, 1908
- Kroepelienvillaen, villa for grosserer Jacob Kroepelien (nå Institutt for mikrobiologi og Matematisk institutt, UiB), Jahnebakken 6 (tidl. Allégaten 57a), 1909
- Kirkeveien 6 Minde, egen bolig, 1908
- Formanns vei 42, villa for Julius Schjøtt, 1912
- Storetveit gård for godseier Wilhelm Mohr (1886–1978), 1912
- Minde jernbanestasjon, 1913 (revet 1981)
- Kalvedalsveien 8a, villa for professor Haakon Shetelig, 1915
- Statsarkivet, Årstadveien 22, 1918–21 (Houens diplom 1924)
- Historisk museum, Haakon Sheteligs plass 3, 1920–27
- Bergen tinghus, Tårnplass 2, 1928–32
- Geofysisk institutt (og Vervarslinga på Vestlandet), Allégaten 70, 1928
- Styrmennenes Hus (Bergens Styrmannsforenings aldershjem), Nordnesgaten 35, 1928
- Håkonsgaten 47a (sm.m. A. Nordtvedt), garasjeanlegg for bakermester M. Smith-Sivertsen (nå butikk), 1930
- Bergens Skillingsbank, Allehelgens gate 4 (tidl. Rådstuplass 4), 1935–38
Kilder
- Egill Reimers i Norsk biografisk leksikon
- Egill Reimmers i Norsk kunstnerleksikon