Ei hel ei, ei halv ei for to: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
{{sitat|«...akkurat denne visen er så identisk med Oslo selv, dens folkesjel og egenkarakter. Denne uteliggerkjerringa ved [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterland bro]] synger om livets enkle små gleder, med et hjerte som banker i takt med [[Akerselva]]s små klukk - og det som klukker i den hele og den halve er for henne det eneste symbol hun eier for glede og trøst i en trøstesløs tilværelse».}} | {{sitat|«...akkurat denne visen er så identisk med Oslo selv, dens folkesjel og egenkarakter. Denne uteliggerkjerringa ved [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterland bro]] synger om livets enkle små gleder, med et hjerte som banker i takt med [[Akerselva]]s små klukk - og det som klukker i den hele og den halve er for henne det eneste symbol hun eier for glede og trøst i en trøstesløs tilværelse».}} | ||
Det var Jens Book-Jenssen som oppdaget at man kunne bruke ordene «ei hel ei, ei halv ei for to» | Det var Jens Book-Jenssen som oppdaget at man kunne bruke ordene «ei hel ei, ei halv ei for to». Han holdt på å planlegge revyen ''Kjør Storgata''. | ||
I John Solheims bok ''Norge rundt med Booken'' fra 1962 kan man lese: | |||
{{sitat|«Men hva med Lalla? Vi må ha en vise til henne også, sa Arne Svendsen. - Ja, jeg har melodien, sa Booken. - Vi bruker den nye slageren Hi-Lily, Hi-Lily, Hi-Lo. Og så bruker vi én av de gamle husbåtene i Akerselven som motiv. Du har sett dem, ikke sant? sa han til Arne Svendsen. Jo, han hadde da det. - Kan du ikke lage en vise med refrenget f.eks. Ei hel ei, ei halv ei, på to? Her har du grammofonplaten. Sett igang!»}} | |||
Svendsen reiste til sitt røde hus på Ski og skrev teksten der. | |||
Visa ble framført av [[Lalla Carlsen]] på revyen ''Kjør Storgata!'' i 1955. | Visa ble framført av [[Lalla Carlsen]] på revyen ''Kjør Storgata!'' i 1955. |
Sideversjonen fra 19. mai 2014 kl. 03:25
«Ei hel ei, ei halv ei for to» er ei vise. Melodien er amerikanske «Hi-Lili, Hi-Lo» av Bronislau Kaper. Teksten ble skrevet av Arne Svendsen.
August Mauritzen beskriver sangen på denne måten i sin bok Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978:
«...akkurat denne visen er så identisk med Oslo selv, dens folkesjel og egenkarakter. Denne uteliggerkjerringa ved Vaterland bro synger om livets enkle små gleder, med et hjerte som banker i takt med Akerselvas små klukk - og det som klukker i den hele og den halve er for henne det eneste symbol hun eier for glede og trøst i en trøstesløs tilværelse». | ||
Det var Jens Book-Jenssen som oppdaget at man kunne bruke ordene «ei hel ei, ei halv ei for to». Han holdt på å planlegge revyen Kjør Storgata.
I John Solheims bok Norge rundt med Booken fra 1962 kan man lese:
«Men hva med Lalla? Vi må ha en vise til henne også, sa Arne Svendsen. - Ja, jeg har melodien, sa Booken. - Vi bruker den nye slageren Hi-Lily, Hi-Lily, Hi-Lo. Og så bruker vi én av de gamle husbåtene i Akerselven som motiv. Du har sett dem, ikke sant? sa han til Arne Svendsen. Jo, han hadde da det. - Kan du ikke lage en vise med refrenget f.eks. Ei hel ei, ei halv ei, på to? Her har du grammofonplaten. Sett igang!» | ||
Svendsen reiste til sitt røde hus på Ski og skrev teksten der.
Visa ble framført av Lalla Carlsen på revyen Kjør Storgata! i 1955.
En innspilling med Carlsen ble utgitt på den doble LP-platen Jeg har mitt hjerte i Oslo - Toner fra Tigerstaden (Talent TLS 6001) i 1979 - etter hennes død.