Eidsfoss jernverk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (ufullstendig setning)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
'''[[Eidsfoss jernverk]]''' på [[Eidsfoss]] i [[Hof kommune]] i [[Vestfold]] ble grunnlagt i 1697 av [[Caspar Hermann von Hausmann]], da den første [[masovn]]en ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til [[etterkrigstida]], den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt.
'''[[Eidsfoss jernverk]]''' på [[Eidsfoss]] i [[Hof kommune]] i [[Vestfold]] ble grunnlagt i 1697 av [[Caspar Hermann von Hausmann]], da den første [[masovn]]en ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til [[etterkrigstida]], den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt.


I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)|Peder von Cappelen]] jernverket, som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] I [[Oslo|Christiania]].
I 1795 kjøpte [[Peder von Cappelen (1763–1837)|Peder von Cappelen]] jernverket, som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]].


Eieren hadde sete på [[Eidsfos hovedgård]], som var deres privatbolig fram til 1897. Bygningen fra 1750 ble freda i 1922. Omkring 25 bygninger på verket er bevart, de fleste av dem bolighus mellom [[Eikeren|Eikeren]] og [[Bergsvannet (Hof)|Bergsvannet]]. I nærheten finner en også rester av tre kornmøller fra tidlig [[middelalder]] og fundamentene etter ei [[oppgangssag]] fra 1500-tallet, så det er et område som er rikt på industrielle kulturminner. [[Eidsfoss jernverksmuseum]] har tilhold i en av verksbygningene.
Eieren hadde sete på [[Eidsfos hovedgård]], som var deres privatbolig fram til 1897. Bygningen fra 1750 ble freda i 1922. Omkring 25 bygninger på verket er bevart, de fleste av dem bolighus mellom [[Eikeren|Eikeren]] og [[Bergsvannet (Hof)|Bergsvannet]]. I nærheten finner en også rester av tre kornmøller fra tidlig [[middelalder]] og fundamentene etter ei [[oppgangssag]] fra 1500-tallet, så det er et område som er rikt på industrielle kulturminner. [[Eidsfoss jernverksmuseum]] har tilhold i en av verksbygningene.

Sideversjonen fra 25. feb. 2023 kl. 17:02

Noen av de bevarte bygningene fra verket.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Tegning av Eidsfoss verk fra Det Norske næringsliv, utgitt 1949.

Eidsfoss jernverkEidsfoss i Hof kommune i Vestfold ble grunnlagt i 1697 av Caspar Hermann von Hausmann, da den første masovnen ble satt i drift. Verket var i hans families eie fram til 1757. På 1700-tallet var det kjent som landets fremste jernverk, og det var i perioder det eneste som produserte stål. Drifta var i gang fram til etterkrigstida, den siste tida med produksjon av jernbanevogner etter at støperiet var nedlagt.

I 1795 kjøpte Peder von Cappelen jernverket, som var i familiens eie til 1861. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine stålprodukter ved Industri- og KunstutdstillingenTullinløkka i Christiania.

Eieren hadde sete på Eidsfos hovedgård, som var deres privatbolig fram til 1897. Bygningen fra 1750 ble freda i 1922. Omkring 25 bygninger på verket er bevart, de fleste av dem bolighus mellom Eikeren og Bergsvannet. I nærheten finner en også rester av tre kornmøller fra tidlig middelalder og fundamentene etter ei oppgangssag fra 1500-tallet, så det er et område som er rikt på industrielle kulturminner. Eidsfoss jernverksmuseum har tilhold i en av verksbygningene.

Galleri

Kilder