Ejner von Ejnersen

Ejner von Ejnersen, opprinnelig antakelig Ener Enersen, senere Ejner Ejnersen (født 1712 på Nedstu Berger i Åmot, død 21. desember 1788Åmot prestegård) var offiser og blant annet kommandant på Munkholmen festning fra 1767 til 1786.

Bakgrunn

Faren Ener Halvorsen Berger var død da han ble født, og moren Anne Taraldsdatter Hole giftet seg igjen to ganger. Han skal også ha hatt broren Tarald (1710-1792). Ejner bodde hos morens andre svigermor Guri Gulbrandsdatter og hennes andre ektemann husmannen Ole Gundersen Mørstad på plassen Lybekk til han var 16 år, hvor han etter eget utsagn skal ha fått en god oppdragelse, men har også sagt at han fikk mange gode leveregler hos lensmannen på Bolstad, Søren Andersen.

Karriere

 
Ejnersen var kommandant på Munkholmen i årene 1767 til 1786.
Foto: Conrad Alfred Erichsen (1920-åra).

Siden faren døde før han ble født, ble han sannsynligvis døpt med farens navn slik skikken var, og het da opprinnelig Ener Enerssen. Men da han bodde i Christiania som 25 åring og tjenestegjorde som konstabel ved livkompaniet, skal han ha tatt navneformen Ejner Ejnersen. På denne tiden kunne personnavns stavemåte til dels sprike mye.

I 1755 bodde han på Tronhusbakken på Vang da han ble premierløytnant i Lesja kompani i Det første Opplandske nationale regiment.

I årene 1759 til 1760 tjenestgjorde han i Holstein som en del av den omfattende norske tilstedeværende i gransevaktholdet i årene 1758 til 1762 under Sjuårskrigen. Da han kom hjem ble han i 1760 kaptein ved Søndenfjeldske Skiløbere og inspektør ved Ladegaarden hospital i København i 1764. Fra 1767 til 1786 var han kommandant ved Munkholmen festning hvor han ble forfremmet til oberstløytnant i 1780. Under sin tid på Munkholmen ble han valgt inn i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim.

I 1777 fikk kommandant Einersen ved Munkholmen i oppgave å lede byggingen av Trondheims første vannledningsnett, med stadsmusicus og organist i Domkirken Johan Daniel Berlin som assistent. Berlin ble året etter utnevnt til byens første vanninspektør. Vannverket, som ble bygget i løpet av tre måneder, ledet vann fra Mølledammen i Ilaelva gjennom uthulede og koblede furustokker via Kongens bastion, Hospitalsløkkene og Dronningensgate frem til Munkegaten til sju offentlige kummer, og via en sørlig siderenne til ytterligere fem kummer. Ved den høytidelige åpningen av vannverket på enkedronningens fødselsdag 5.september 1777, gikk en 97 manns prosesjon med alle byens prominente borgere fra Generalgården i Munkegata til vannposten som ble kalt «Kongens bassin» på torvet. Stiftsamtmann Johan Wibe von der Osten sto for den offisielle åpningen til kanonsalutt med 27 skudd fra Kristiansten festning og trompeter. I takketalen etterpå ble generalmajor Georg Fr. von Krogh og generalveimester Krog takket for at de hadde tenkt ut og planlagt det hele med midler hentet fra Thomas Angells legat. Det var et tiltak som også skulle komme de fattige til gode.

Einersen ville ikke ha noen påskjønnelse for sin innsats, heller ikke en æresskjenk i sølv til sin egen husholdning, men han sa ja til at borgerne i Trondheim kunne gi et dåpsfat til Åmot kirkeRena, der han selv var døpt 65 år tidligere. Dåpsfatet ble laget av gullsmed Johan Peter Rust i Trondheim i «Kjøbenhavnsk sølv» og veide 114 3/4 lod, tilsvarende ca 1,8 kilo.[1] Det var nok en rød tråd her fra vann til Trondheims befolkning til «renselsens vann» i dåpsfatet i kirken der han kom fra.

I løpet av sin karriere ble han tildelt adelspredikatet «von», sannsynligvis mens han tjenestegjorde i Danmark. Dette var et såkalt rangadelskap som følge av at offiserer eller andre etmbetsmenn over en viss rang eller i visse posisjoner fikk adelskap og -rang gjennom stillingen.

Ettermæle

Ejnersen flyttet til Åmot da han gikk av og bodde hos sogneprest Andreas Wulfsberg på prestegården da han døde 21. desember 1788.

Han etterlot seg en formue på 7167 riksdaler, hvorav hvorav 5500 riksdaler var lånt ut. Han hadde også en større boksamling, blant annet av fransk litteratur. Før han døde, hadde han opprettet et legat på 2389 riksdaler til fordel for de fattige i Åmot sokn.

Han var gift og hadde flere barn med Anna Andersdatter Berntzen, men de bodde ikke sammen. Hans etterlatte testamente opplyser at han hadde med sin forlengst avdøde hustru hadde fått flere barn som var døde uten å ha etterlatt seg livsarvinger, foruten hans eneste arving som var live, datteren Anne Maria, enke etter klokkeren i Gausdal, Johannes Schultz. Hun hadde to døtre, Maria (gift med Torsten Stenersen Kalstadrud) og Anne Mathea (gift med Ole Baardsen Reistad), begge boende i Gausdal. Videre nevnes i testamentet hans fattige halvsøsken, halvbroren Arne Gulbrandsen Berger, snekker i Christiania, og halvsøsteren Kirsti Gulbrandsdatter Berger.

Fotnoter

  1. K. Lund rørlæggerforretning - rørhandel, Trondhjem : 1874-1924 : et femtiaarsskrift : med bidrag til Trondhjem bys, fagskolens og rørlæggerfagets historie. side 36-39.

Kilder