Ekebergbanen: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Ekebergbanen''' i Oslo ble åpna i 1917 som en forstadsbane. Linja er nå en del av trikketilbudet i byen, og betjenes i 2013 av linje 18 og 19. Da...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ekebergbanen vogn 1011 i 1923.jpg|Ekebergbanens vogn nr. 1011 i 1923.|Ukjent / Oslo byarkiv}} | |||
'''[[Ekebergbanen]]''' i [[Oslo]] ble åpna i [[1917]] som en [[forstadsbane]]. Linja er nå en del av [[trikken i Oslo|trikketilbudet]] i byen, og betjenes i 2013 av linje 18 og 19. | '''[[Ekebergbanen]]''' i [[Oslo]] ble åpna i [[1917]] som en [[forstadsbane]]. Linja er nå en del av [[trikken i Oslo|trikketilbudet]] i byen, og betjenes i 2013 av linje 18 og 19. | ||
Sideversjonen fra 8. jul. 2013 kl. 11:05
Ekebergbanen i Oslo ble åpna i 1917 som en forstadsbane. Linja er nå en del av trikketilbudet i byen, og betjenes i 2013 av linje 18 og 19.
Da banen åpna gikk den fra Gamlebyen til Sæter. A/S Ekebergbanen var ansvarlig for drifta. Banen ble, så snart man hadde kommet til enighet med Kristiania Sporveisselskab, utvida til Stortorvet hvor man kunne gå over til trikk. I 1931 åpna et sidespor fra Jomfrubråten til Simensbråten. Dette ble nedlagt i 1967. I 1941 ble Ekebergbanen utvida til Ljabru, hvor den fortsatt ender. I den andre enden forlenga man banen til Skøyen i 1969. Det var da Oslo Sporveier som drev linja. De gamle Ekebergvognene i rødt og grått ble bytta ut med Gullfisker i 1974, og disse ble brukt fram til 1982–1985. Banen ble da en del av det regulære sporveisnettet.
Flere av de opprinnelige leskurene ble revet i 1960-åra, men i 1991 ble de gjenreist. Skurene var tegna av arkitekt Erik Glosimodt. Forskjellen på de originale og kopiene er de sistnevnte ikke har kioskavdeling.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.