Eker Dampsag & Høvleri: Forskjell mellom sideversjoner
(+Fra Industrirevy 1975) |
(+om elektrisk drift) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|Eker Dampsag og Eker Cement - WF281.jpg|Eker Dampsag & Høvleri vinteren 1968. På motsatt side av jernbanen ligger [[Eker Cementvarefabrik]] og bebyggelsen på [[Loesmoen]]|Widerøe Flyfoto}}'''[[Eker Dampsag & Høvleri]]''' er en bedrift i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble etablert i [[Vestfossen]] i [[1899]] som et dampdrevet sagbruk, gikk seinere over til elektrisk drift. I [[1957]] ble produksjonen flyttet til [[Hokksund]]. Produksjonen av trelast er nå lagt ned, men det drives salg av trevareprodukter og andre typer byggevarer under navnet «Byggmakker Eiker». | {{thumb|Eker Dampsag og Eker Cement - WF281.jpg|Eker Dampsag & Høvleri vinteren 1968. På motsatt side av jernbanen ligger [[Eker Cementvarefabrik]] og bebyggelsen på [[Loesmoen]]|Widerøe Flyfoto}}'''[[Eker Dampsag & Høvleri]]''' er en bedrift i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble etablert i [[Vestfossen]] i [[1899]] som et dampdrevet sagbruk, men gikk seinere over til elektrisk drift. I [[1957]] ble produksjonen flyttet til [[Hokksund]]. Produksjonen av trelast er nå lagt ned, men det drives salg av trevareprodukter og andre typer byggevarer under navnet «Byggmakker Eiker». | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
<br /> | <br /> | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Eker Dampsag ble raskt det største sagbruket på [[Øvre Eiker]]. I 1904 kjøpte eierne også den nedbrente [[Vestfossen dampsag]] på motsatt side av Vestfosselva.<ref>Johnsen, s.232</ref> Planene om å utvide driften på dette området ble imidlertid aldri realisert. Derimot ble det satt opp en stor arbeiderbolig med flere leiligheter, den såkalte [[Sagagården (Vestfossen)|Sagagården]]. | Eker Dampsag ble raskt det største sagbruket på [[Øvre Eiker]]. I 1904 kjøpte eierne også den nedbrente [[Vestfossen dampsag]] på motsatt side av Vestfosselva.<ref>Johnsen, s.232</ref> Planene om å utvide driften på dette området ble imidlertid aldri realisert. Derimot ble det satt opp en stor arbeiderbolig med flere leiligheter, den såkalte [[Sagagården (Vestfossen)|Sagagården]]. | ||
I 1919 ble bedriften omgjort til aksjeselskap. Den hadde på denne tida 14 ansatte. På slutten av 1920-tallet ekspanderte bedriften raskt ved å levere å ferdigkappede moduler til mange typer hus etter en patent fra [[AS Brødrene Een|Brødrene Een]].<ref>Buskerud Fylkesleksikon, s.1024</ref> Den produksjonen foregikk i en egen «ferdighusfabrikk», som lå 3-400 meter nord for selve sagbruket. Den [[28. juli]] [[1931]] ble bedriften totalskadd i en brann, men ble bygget opp igjen.<ref>Drammens Tidende, 29/6-1931.</ref> På 1930-tallet hadde bedriften 20-30 arbeidere.<ref>Skeie, s.214-215</ref> En tid eide den også [[Uvdal sag]].<ref>Buskerud Fylkesleksikon, s.1024</ref> | Etter at bedriften fra 1915 fikk tilgang på elektrisk kraft fra [[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]], ble både sagbruket og høvleriet raskt bygd om for elektrisk drift.<ref>Ek 2005, s.42</ref> I 1919 ble bedriften omgjort til aksjeselskap. Den hadde på denne tida 14 ansatte. På slutten av 1920-tallet ekspanderte bedriften raskt ved å levere å ferdigkappede moduler til mange typer hus etter en patent fra [[AS Brødrene Een|Brødrene Een]].<ref>Buskerud Fylkesleksikon, s.1024</ref> Den produksjonen foregikk i en egen «ferdighusfabrikk», som lå 3-400 meter nord for selve sagbruket. Den [[28. juli]] [[1931]] ble bedriften totalskadd i en brann, men ble bygget opp igjen.<ref>Drammens Tidende, 29/6-1931.</ref> På 1930-tallet hadde bedriften 20-30 arbeidere.<ref>Skeie, s.214-215</ref> En tid eide den også [[Uvdal sag]].<ref>Buskerud Fylkesleksikon, s.1024</ref> | ||
<br /> | <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108361072 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0003a: Panteregister nr. V 3a, s. 373-374] | *[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108361072 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0003a: Panteregister nr. V 3a, s. 373-374] | ||
*[[Bibliografi:Buskerud Fylkesleksikon (1951)|Buskerud Fylkesleksikon]]. Utgitt 1951. Red.: Johs. Sætherskar | *[[Bibliografi:Buskerud Fylkesleksikon (1951)|Buskerud Fylkesleksikon]]. Utgitt 1951. Red.: Johs. Sætherskar | ||
*[[Bibliografi: Industrirevy Buskerud 1975|Industrirevy Buskerud 1975]]. Utgitt 1975. Red.: Jens Sundsvik. | *[[Bibliografi: Industrirevy Buskerud 1975|Industrirevy Buskerud 1975]]. Utgitt 1975. Red.: Jens Sundsvik. | ||
*[[Nils Johnsen (1868-1932)|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi:Eker. Træk av en storbygds saga|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]. Utgitt 1914. | |||
*[[Bent Ek|Ek, Bent]]: [[Bibliografi: Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005|Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005]]. Utgitt 2005. | |||
*[[Jon Skeie (f. 1959)|Skeie, Jon]]: [[Bibliografi: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 2. Utg. 2016. | *[[Jon Skeie (f. 1959)|Skeie, Jon]]: [[Bibliografi: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 2. Utg. 2016. | ||
<br /> | <br /> | ||
Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 13:13
Eker Dampsag & Høvleri er en bedrift i Øvre Eiker kommune. Den ble etablert i Vestfossen i 1899 som et dampdrevet sagbruk, men gikk seinere over til elektrisk drift. I 1957 ble produksjonen flyttet til Hokksund. Produksjonen av trelast er nå lagt ned, men det drives salg av trevareprodukter og andre typer byggevarer under navnet «Byggmakker Eiker».
1899-1957: Vestfossen
.jpg)
Bedriften ble startet i 1899 av Julius Bjerknes, Lauritz G. Nedberg og Mina Markenrud.[1] Den ble reist på vestsiden av Vestfosselva, på eiendommen Smellebråten, som lå rett ved jernbanen, cirka 500 meter sør for Vestfossen stasjon.[2] Bedriften anla kjerrat for transport av tømmer fra elva, samt sidespor fra jernbanen.
Eker Dampsag ble raskt det største sagbruket på Øvre Eiker. I 1904 kjøpte eierne også den nedbrente Vestfossen dampsag på motsatt side av Vestfosselva.[3] Planene om å utvide driften på dette området ble imidlertid aldri realisert. Derimot ble det satt opp en stor arbeiderbolig med flere leiligheter, den såkalte Sagagården.
Etter at bedriften fra 1915 fikk tilgang på elektrisk kraft fra Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk, ble både sagbruket og høvleriet raskt bygd om for elektrisk drift.[4] I 1919 ble bedriften omgjort til aksjeselskap. Den hadde på denne tida 14 ansatte. På slutten av 1920-tallet ekspanderte bedriften raskt ved å levere å ferdigkappede moduler til mange typer hus etter en patent fra Brødrene Een.[5] Den produksjonen foregikk i en egen «ferdighusfabrikk», som lå 3-400 meter nord for selve sagbruket. Den 28. juli 1931 ble bedriften totalskadd i en brann, men ble bygget opp igjen.[6] På 1930-tallet hadde bedriften 20-30 arbeidere.[7] En tid eide den også Uvdal sag.[8]
1954- : Hokksund
I 1954 fusjonerte bedriften med A/S Hokksund Sag & Høvleri.[9] Navnet «Eker Dampsag & Høvleri A/S» ble beholdt, men produksjonen ble flyttet til Loesmoen i Hokksund, der Hokksund sag & høvleri hadde ligget siden 1912. Her den fikk gode ekspansjonsmuligheter og med sportilknytning til jernbanen.
Bedriften har klart å integrere stadig nye produkter i sin virksomhet, utvikle salgs- og handelsleddet. På 1970-tallet hadde den rundt 20 90 aksjonærer og 20 ansatte, med en årlig omsetning på rundt 3 millioner kroner. Produksjonen besto av listverk, paneler, høvlet last, skurlast, byggeartikler og hytter.[10] I 1997 ble Eker Dampsag & Høvleri medlem av Byggmakker-kjeden. Sagbruksvirksomheten er nå lagt ned, men firmaet driver fremdeles med «handelsvirksomhet, drift av høvleri og deltagelse i annen virksomhet»[11]. Firmaet har i dag rundt 35 ansatte og består av hovedelskapet AS Eker Dampsag & Høvleri samt de tre virksomhetene Eker Dampsag & Høvleri AS avd. produksjon, Eker Dampsag & Høvleri AS avd. Byggmakker Eiker Proff og Eker Dampsag & Høvleri AS avd. Byggmakker Eiker Privat. Adressen er Prestebråtan 11, Hokksund.[12]
Referanser
- ↑ Johnsen, s.232
- ↑ Panteregister nr. V 3a, s. 373
- ↑ Johnsen, s.232
- ↑ Ek 2005, s.42
- ↑ Buskerud Fylkesleksikon, s.1024
- ↑ Drammens Tidende, 29/6-1931.
- ↑ Skeie, s.214-215
- ↑ Buskerud Fylkesleksikon, s.1024
- ↑ Drammens Tidende, 21/10-1954
- ↑ Industrirevy Buskerud 1975, s.186
- ↑ .Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret i Brønnøysund
- ↑ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret i Brønnøysund
Kilde
- SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0003a: Panteregister nr. V 3a, s. 373-374
- Buskerud Fylkesleksikon. Utgitt 1951. Red.: Johs. Sætherskar
- Industrirevy Buskerud 1975. Utgitt 1975. Red.: Jens Sundsvik.
- Johnsen, Nils: «Eker. Træk av en storbygds saga». Utgitt 1914.
- Ek, Bent: Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005. Utgitt 2005.
- Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie, bind 2. Utg. 2016.
|
Eker Dampsag & Høvleri inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |