Elisæus Petersen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 9: Linje 9:
== Hagedyrker ==
== Hagedyrker ==


Petersen var ellers særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes skole i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone ''Kristianna'' (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet. Ekteparet hadde barna Kristine (f. 1874), ''Peter Martin'' (f. 1875), ''Elise'' (f. 1877), ''Julie'' (f. 1879) og ''Klara'' (f. 1885). Dattera Julie arbeidde i 1900 som lærerinne, og bodde hjemme hos foreldrene. Hun jobba derfor muligens sammen med faren på Fagernes.
Petersen var ellers særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes skole i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone ''Kristianna'' (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet.<ref>Se folketellinga 1910 og Gjørvad 1953, s. 583-584.</ref> Ekteparet hadde barna Kristine (f. 1874), ''Peter Martin'' (f. 1875), ''Elise'' (f. 1877), ''Julie'' (f. 1879) og ''Klara'' (f. 1885). Dattera Julie arbeidde i 1900 som lærerinne, og bodde hjemme hos foreldrene. Hun jobba derfor muligens sammen med faren på Fagernes.


== Lærer i 56 år ==
== Lærer i 56 år ==

Sideversjonen fra 7. mar. 2012 kl. 13:28

Elisæus Petersen (født 28. august 1841 i Salangen i Ibestad, død 1935 i Herre i Bamble 1935) var lærer. Petersen tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1863 med karakteren «Meget duelig» og fikk først en lærerpost i hjembygda Ibestad. Her hadde han seks kretser, alle udelte, og med lang sjøvei mellom hver. I 1867 ble han lærer og organist på Hamarøy.

Etter seks år på Hamarøy flytta Petersen sørover, og kom først til Kvikne i Nord-Fron i Gudbrandsdalen, der han igjen fikk ei kombinert lærer- og organiststilling. I 1876 ble Petersen ansatt ved Fagernes skole i Østre Toten. Elisæus Petersen ble på skolen i Totenvika helt i 1919, da han var 78 år gammal.

Læstadianer på Toten

Elisæus Pettersen var læstadianer. Denne bevegelsen kom til deler av Nord-Norge, deriblant Ibestad, på 1840-tallet, altså i Petersens barndom. Skoleungene i Totenvika kunne huske en lærer som var mot festligheter og pynting av ulike slag. Ingrid Fjellhaug (født 1899) kom en dag med sløyfe i håret «Og Petersen så gal. Hænn vart så gal da'n så dænna sløyfa». Petersen hadde heller ikke juletre, og i hans tid ble det ikke arrangert verken juletrefest eller 17. mai-fest på skolen.[1]

Hagedyrker

Petersen var ellers særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes skole i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone Kristianna (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet.[2] Ekteparet hadde barna Kristine (f. 1874), Peter Martin (f. 1875), Elise (f. 1877), Julie (f. 1879) og Klara (f. 1885). Dattera Julie arbeidde i 1900 som lærerinne, og bodde hjemme hos foreldrene. Hun jobba derfor muligens sammen med faren på Fagernes.

Lærer i 56 år

Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør Olav Andreas Eftestøl ble Petersen tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. Valdrisen Helge Skeie overtok som lærer på Fagernes.

På sine eldre dager flytta Petersen til Bamble i Telemark, muligens for å bo hos ei av døtrene.

Kilder og litteratur

  1. ↑ Ødegaard 1984, s. 133-134.
  2. ↑ Se folketellinga 1910 og Gjørvad 1953, s. 583-584.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Elisæus_Petersen&oldid=253782»