Elisæus Petersen: Forskjell mellom sideversjoner
(korr.) |
(lenkefiks) |
||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
*[http://snl.no/l%C3%A6stadianere Store norske leksikon: «Læstadianere»] | *[http://snl.no/l%C3%A6stadianere Store norske leksikon: «Læstadianere»] | ||
*''Tromsø-seminarister : biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar : 1829-1879'', s. 197. | *''Tromsø-seminarister : biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar : 1829-1879'', s. 197. | ||
*[[Ødegaard, Svein-Erik]]: ''Totens bygdebok IV'', Bøverbru 1984, s. 133-134 og 148. | *[[Svein-Erik Ødegaard|Ødegaard, Svein-Erik]]: ''Totens bygdebok IV'', Bøverbru 1984, s. 133-134 og 148. | ||
{{DEFAULTSORT:PETERSEN, ELISÆUS}} | {{DEFAULTSORT:PETERSEN, ELISÆUS}} | ||
Sideversjonen fra 31. jul. 2012 kl. 20:31
Elisæus Petersen (født 28. august 1841 i Salangen i Ibestad, død 10. mai 1935 i Herre i Bamble) var lærer. Petersen tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1863 med karakteren «Meget duelig» og fikk først en lærerpost i hjembygda Ibestad. Her hadde han seks kretser, alle udelte, og med lang sjøveg mellom hver. I 1867 ble han lærer og organist på Hamarøy.
Etter seks år der flytta Petersen sørover, og kom først til Kvikne i Nord-Fron, der han igjen fikk ei kombinert lærer- og organiststilling. I 1876 ble Petersen ansatt ved Fagernes skole i Østre Toten. Elisæus Petersen ble på skolen i Totenvika helt til 1919, da han var 78 år gammal.
Læstadianer på Toten
Elisæus Pettersen var læstadianer. Denne bevegelsen kom til deler av Nord-Norge, deriblant Ibestad, på 1840-tallet, altså i Petersens barndom. Skoleungene i Totenvika kunne huske en lærer som var mot festligheter og pynting av ulike slag. Ingrid Fjellhaug (født 1899) kom en dag med sløyfe i håret «Og Petersen så gal. Hænn vart så gal da'n så dænna sløyfa». Petersen hadde heller ikke juletre, og i hans tid ble det ikke arrangert verken juletrefest eller 17. mai-fest på skolen.[1]
Hagedyrker
Petersen var ellers særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes skole i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone Kristianna (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet.[2] Ekteparet hadde barna Kristine (f. 1874), Peter Martin (f. 1875), Elise (f. 1877), Julie (f. 1879) og Klara (f. 1885). Dattera Julie arbeidde i 1900 som lærerinne, og bodde hjemme hos foreldrene. Hun jobba derfor muligens sammen med faren på Fagernes.
Lærer i 56 år
Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør Olav Andreas Eftestøl ble Petersen tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. Valdrisen Helge Skeie overtok som lærer på Fagernes.[3]
På sine eldre dager flytta Petersen til Bamble i Telemark, muligens for å bo hos ei av døtrene.
Referanser
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1865 for Ibestad
- Folketellinga 1900 for Østre Toten
- Folketellinga 1910 for Østre Toten
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 583-584.
- Store norske leksikon: «Læstadianere»
- Tromsø-seminarister : biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar : 1829-1879, s. 197.
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV, Bøverbru 1984, s. 133-134 og 148.