Elisæus Petersen: Forskjell mellom sideversjoner
(→Lærer i 56 år: ref.) |
(referanseliste) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Elisæus Petersen]]''' (født 28. august 1841 i [[Salangen]] i [[Ibestad]], død 1935 i [[Herre]] i [[Bamble]] 1935) var lærer. Petersen tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1863 med karakteren «Meget duelig» og fikk først en lærerpost i hjembygda Ibestad. Her hadde han seks kretser, alle udelte, og med lang | '''[[Elisæus Petersen]]''' (født 28. august 1841 i [[Salangen]] i [[Ibestad]], død 1935 i [[Herre]] i [[Bamble]] 1935) var lærer. Petersen tok eksamen ved [[Tromsø lærerskole]] i 1863 med karakteren «Meget duelig» og fikk først en lærerpost i hjembygda Ibestad. Her hadde han seks kretser, alle udelte, og med lang sjøveg mellom hver. I 1867 ble han lærer og organist på [[Hamarøy]]. | ||
Etter seks år på Hamarøy flytta Petersen sørover, og kom først til [[Kvikne]] i [[Nord-Fron | Etter seks år på Hamarøy flytta Petersen sørover, og kom først til [[Kvikne]] i [[Nord-Fron]], der han igjen fikk ei kombinert lærer- og organiststilling. I 1876 ble Petersen ansatt ved [[Fagernes skole (Østre Toten)|Fagernes skole]] i [[Østre Toten]]. Elisæus Petersen ble på skolen i [[Totenvika]] helt i 1919, da han var 78 år gammal. | ||
== Læstadianer på Toten == | == Læstadianer på Toten == | ||
Linje 16: | Linje 16: | ||
På sine eldre dager flytta Petersen til Bamble i [[Telemark]], muligens for å bo hos ei av døtrene. | På sine eldre dager flytta Petersen til Bamble i [[Telemark]], muligens for å bo hos ei av døtrene. | ||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == |
Sideversjonen fra 7. mar. 2012 kl. 13:31
Elisæus Petersen (født 28. august 1841 i Salangen i Ibestad, død 1935 i Herre i Bamble 1935) var lærer. Petersen tok eksamen ved Tromsø lærerskole i 1863 med karakteren «Meget duelig» og fikk først en lærerpost i hjembygda Ibestad. Her hadde han seks kretser, alle udelte, og med lang sjøveg mellom hver. I 1867 ble han lærer og organist på Hamarøy.
Etter seks år på Hamarøy flytta Petersen sørover, og kom først til Kvikne i Nord-Fron, der han igjen fikk ei kombinert lærer- og organiststilling. I 1876 ble Petersen ansatt ved Fagernes skole i Østre Toten. Elisæus Petersen ble på skolen i Totenvika helt i 1919, da han var 78 år gammal.
Læstadianer på Toten
Elisæus Pettersen var læstadianer. Denne bevegelsen kom til deler av Nord-Norge, deriblant Ibestad, på 1840-tallet, altså i Petersens barndom. Skoleungene i Totenvika kunne huske en lærer som var mot festligheter og pynting av ulike slag. Ingrid Fjellhaug (født 1899) kom en dag med sløyfe i håret «Og Petersen så gal. Hænn vart så gal da'n så dænna sløyfa». Petersen hadde heller ikke juletre, og i hans tid ble det ikke arrangert verken juletrefest eller 17. mai-fest på skolen.[1]
Hagedyrker
Petersen var ellers særlig opptatt av hagestell. Han anla en stor hage på Fagernes skole i 1877 og gjorde sjøl arbeidet med å plante og foredle frukttrær. Som bygdeskoler flest hadde Fagernes også en åkerlapp og litt beitemark, og det var Petersens kone Kristianna (født 1851) som hadde hovedansvar for dyrestellet.[2] Ekteparet hadde barna Kristine (f. 1874), Peter Martin (f. 1875), Elise (f. 1877), Julie (f. 1879) og Klara (f. 1885). Dattera Julie arbeidde i 1900 som lærerinne, og bodde hjemme hos foreldrene. Hun jobba derfor muligens sammen med faren på Fagernes.
Lærer i 56 år
Etter forslag av skolestyret og anbefaling av skoledirektør Olav Andreas Eftestøl ble Petersen tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for lang og pliktoppfyllende tjeneste i skolen. Petersen hadde vært lærer i 56 år, hvorav 43 på Fagernes. Skoledirektøren sjøl overrakte utmerkelsen til Elisæus Petersen under et arrangement den 30. juni 1919, da han ble pensjonist. Valdrisen Helge Skeie overtok som lærer på Fagernes.[3]
På sine eldre dager flytta Petersen til Bamble i Telemark, muligens for å bo hos ei av døtrene.
Referanser
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1865 for Ibestad
- Folketellinga 1900 for Østre Toten
- Folketellinga 1910 for Østre Toten
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 583-584.
- Store norske leksikon: «Læstadianere»
- Tromsø-seminarister : biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar : 1829-1879, s. 197.
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV, Bøverbru 1984, s. 133-134 og 148.