Emma Hjorth: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{thumb|Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne.jpg|Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne på Vestre gravlund|Stig Rune Pedersen}} '''Emma Hjorth...)
 
(mer)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne.jpg|Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]|Stig Rune Pedersen}}
{{thumb|Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne.jpg|Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]|Stig Rune Pedersen}}
'''[[Emma Hjorth]]''', født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på [[Leppestad (Hobøl)|Søndre Leppestad gård]] i [[Hobøl kommune]], død 2. juli 1921 i [[Kristiania]]) var en pioner innen omsorgen for psyktisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikkedannelsesdyktige» utviklingshemmede.
'''[[Emma Hjorth]]''', født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på [[Leppestad (Hobøl)|Søndre Leppestad gård]] i [[Hobøl kommune]], død 2. juli 1921 i [[Kristiania]]) var en pioner innen omsorgen for psyktisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikke-dannelsesdyktige» utviklingshemmede.


Hun var datter av gårdbruker Andreas Andreassen Lippestad (1803–87) og Gunhild Johannesdatter Bovim (1821–85), og søster av skolemennene [[Johan Anton Lippestad]] og [[Carl Thorvald Lippestad]]. Hun giftet seg 25. april 1890 med arkitekt [[Ingvar Hjorth]].
Hun var datter av gårdbruker Andreas Andreassen Lippestad (1803–87) og Gunhild Johannesdatter Bovim (1821–85), og søster av skolemennene [[Johan Anton Lippestad]] og [[Carl Thorvald Lippestad]]. Hun giftet seg 25. april 1890 med arkitekt [[Ingvar Hjorth]].


Hun tok høyere lærerinneprøve i [[1879]] i [[Kristiania]] og var fra samme år lærer ved ''Torshov offentlige skole for psykisk utviklingshemmede'' i Oslo som ble drevet av broren Johan Anton. I [[1898]] etablerte Emma Hjorth Norges første store institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet ''Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem''. Institusjonen lå først på [[Sjøvollen (Asker gnr 63/21)|Sjøvollen]] under [[Østenstad (navnegård i Asker)|Østenstad]] i [[Asker kommune|Asker]] og flyttet i 1900 til [[Solvang (Asker)|Solvang]] nær [[Asker sentrum]], hvor klientantallet økte til 34.  
Hun tok høyere lærerinneprøve i [[1879]] i [[Kristiania]] og var fra samme år til 1903 lærer ved broren Johan Anton institusjon ''Thorshaug Institut for aandelig abnorme Piger'' på [[Torshov]] ved Kristiania. Denne var for de såkalte «dannelsesdyktige åndssvake» som man mente kunne lære å lese, skrive og regne og bli selvforsørgende, slik at de ikke havnet på fattigkassen.


I 1903 kjøpte Emma Hjorth [[Tokerud (gård i Bærum)|Tokerud gård]] i Vestre Bærum og virksomheten ble etablert der. Driften ble dekket av kurprisen, som ble betalt av familiene eller av fattigvesenet. På tunet var det to hovedbygninger i [[sveitserstil]], [[stabbur]], [[drengestue]], og en stor, sammenbygd uthusbygning. I 1910 kunne hjemmet ta i mot 100 brukere. Emma Hjorth mente fra starten av at omsorgen for psykisk utviklingshemmede var en statlig oppgave, og i 1915 forærte hun institusjonen til staten. Pleiehjemmet besto av 17 bygninger, 200 mål dyrket mark, tre store haver og ca. 500 mål skog og beitemark.
Både Emma Hjorth og broren Johan Anton var ivrigere forkjempere for at det også måtte bygges pleie- og arbeidshjem for de såkalte «ikke-dannelsesdyktige» etter forbilde frar de danske institusjonene som også inkluderte både skole, arbeidshjem og pleiehjem. De fikk imidlertid ikke gjenomslag for at dette også var et statlig ansvar, da de offentlige myndighetene var redd for økte offentlige utgifter. Dette skjedde i en tid hvor stadig flere barn og unge med utviklingshemning og ulike lærevansker falt utenfor skolene og dermed også utenfor statens ansvar, samtidig som en på denne tiden fikk en stadig mindre tiltro til pedagogiske tiltak, og økende tiltro til medisinsk behandling, internering og sterilisering av personer med utviklingshemning som ledd i å sikre befolkningskvaliteten.
 
I [[1898]] etablerte Emma Hjorth Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet ''Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem''. Denne hadde kun to beboere som begge var såkalte «ikke-dannelsesdyktige». Institusjonen lå først på [[Sjøvollen (Asker gnr 63/21)|Sjøvollen]] under [[Østenstad (navnegård i Asker)|Østenstad]] i [[Asker kommune|Asker]] og flyttet i 1900 til [[Solvang (Asker)|Solvang]] nær [[Asker sentrum]], hvor klientantallet økte til 34.
 
I 1903 kjøpte Emma Hjorth [[Tokerud (gård i Bærum)|Tokerud gård]] i Vestre Bærum og virksomheten ble etablert der. Driften ble dekket av kurprisen, som ble betalt av familiene eller av fattigvesenet. På tunet var det to hovedbygninger i [[sveitserstil]], [[stabbur]], [[drengestue]], og en stor, sammenbygd uthusbygning. I 1910 kunne hjemmet ta i mot 100 brukere. Emma Hjorth mente fra starten av at omsorgen for psykisk utviklingshemmede var en statlig oppgave, og i 1915 forærte hun institusjonen til staten. To år tidligere hadde hun mistet sin bror og viktige støttespiller Johan Anton som var pleiehjemmets tilsynsfører. Pleiehjemmet besto av 17 bygninger, 200 mål dyrket mark, tre store haver og ca. 500 mål skog og beitemark.


Institusjonen fikk etter Emma Hjorths død navnet [[Emma Hjorths Hjem]]. Institusjonen ble nedlagt i [[1996]] og et museum ble etablert i [[1998]].
Institusjonen fikk etter Emma Hjorths død navnet [[Emma Hjorths Hjem]]. Institusjonen ble nedlagt i [[1996]] og et museum ble etablert i [[1998]].

Sideversjonen fra 17. des. 2016 kl. 16:01

Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne på Vestre gravlund
Foto: Stig Rune Pedersen

Emma Hjorth, født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på Søndre Leppestad gård i Hobøl kommune, død 2. juli 1921 i Kristiania) var en pioner innen omsorgen for psyktisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikke-dannelsesdyktige» utviklingshemmede.

Hun var datter av gårdbruker Andreas Andreassen Lippestad (1803–87) og Gunhild Johannesdatter Bovim (1821–85), og søster av skolemennene Johan Anton Lippestad og Carl Thorvald Lippestad. Hun giftet seg 25. april 1890 med arkitekt Ingvar Hjorth.

Hun tok høyere lærerinneprøve i 1879 i Kristiania og var fra samme år til 1903 lærer ved broren Johan Anton institusjon Thorshaug Institut for aandelig abnorme Piger på Torshov ved Kristiania. Denne var for de såkalte «dannelsesdyktige åndssvake» som man mente kunne lære å lese, skrive og regne og bli selvforsørgende, slik at de ikke havnet på fattigkassen.

Både Emma Hjorth og broren Johan Anton var ivrigere forkjempere for at det også måtte bygges pleie- og arbeidshjem for de såkalte «ikke-dannelsesdyktige» etter forbilde frar de danske institusjonene som også inkluderte både skole, arbeidshjem og pleiehjem. De fikk imidlertid ikke gjenomslag for at dette også var et statlig ansvar, da de offentlige myndighetene var redd for økte offentlige utgifter. Dette skjedde i en tid hvor stadig flere barn og unge med utviklingshemning og ulike lærevansker falt utenfor skolene og dermed også utenfor statens ansvar, samtidig som en på denne tiden fikk en stadig mindre tiltro til pedagogiske tiltak, og økende tiltro til medisinsk behandling, internering og sterilisering av personer med utviklingshemning som ledd i å sikre befolkningskvaliteten.

I 1898 etablerte Emma Hjorth Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem. Denne hadde kun to beboere som begge var såkalte «ikke-dannelsesdyktige». Institusjonen lå først på Sjøvollen under Østenstad i Asker og flyttet i 1900 til Solvang nær Asker sentrum, hvor klientantallet økte til 34.

I 1903 kjøpte Emma Hjorth Tokerud gård i Vestre Bærum og virksomheten ble etablert der. Driften ble dekket av kurprisen, som ble betalt av familiene eller av fattigvesenet. På tunet var det to hovedbygninger i sveitserstil, stabbur, drengestue, og en stor, sammenbygd uthusbygning. I 1910 kunne hjemmet ta i mot 100 brukere. Emma Hjorth mente fra starten av at omsorgen for psykisk utviklingshemmede var en statlig oppgave, og i 1915 forærte hun institusjonen til staten. To år tidligere hadde hun mistet sin bror og viktige støttespiller Johan Anton som var pleiehjemmets tilsynsfører. Pleiehjemmet besto av 17 bygninger, 200 mål dyrket mark, tre store haver og ca. 500 mål skog og beitemark.

Institusjonen fikk etter Emma Hjorths død navnet Emma Hjorths Hjem. Institusjonen ble nedlagt i 1996 og et museum ble etablert i 1998.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Emma_Hjorth&oldid=850358»