Emma Hjorth
Emma Hjorth, født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på Søndre Leppestad gård i Hobøl kommune, død 2. juli 1921 i Kristiania) var en pioner innen omsorgen for psyktisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikkedannelsesdyktige» utviklingshemmede.
Hun var datter av gårdbruker Andreas Andreassen Lippestad (1803–87) og Gunhild Johannesdatter Bovim (1821–85), og søster av skolemennene Johan Anton Lippestad og Carl Thorvald Lippestad. Hun giftet seg 25. april 1890 med arkitekt Ingvar Hjorth.
Hun tok høyere lærerinneprøve i 1879 i Kristiania og var fra samme år lærer ved Torshov offentlige skole for psykisk utviklingshemmede i Oslo som ble drevet av broren Johan Anton. I 1898 etablerte Emma Hjorth Norges første store institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem. Institusjonen lå først på Sjøvollen under Østenstad i Asker og flyttet i 1900 til Solvang nær Asker sentrum, hvor klientantallet økte til 34.
I 1903 kjøpte Emma Hjorth Tokerud gård i Vestre Bærum og virksomheten ble etablert der. Driften ble dekket av kurprisen, som ble betalt av familiene eller av fattigvesenet. På tunet var det to hovedbygninger i sveitserstil, stabbur, drengestue, og en stor, sammenbygd uthusbygning. I 1910 kunne hjemmet ta i mot 100 brukere. Emma Hjorth mente fra starten av at omsorgen for psykisk utviklingshemmede var en statlig oppgave, og i 1915 forærte hun institusjonen til staten. Pleiehjemmet besto av 17 bygninger, 200 mål dyrket mark, tre store haver og ca. 500 mål skog og beitemark.
Institusjonen fikk etter Emma Hjorths død navnet Emma Hjorths Hjem. Institusjonen ble nedlagt i 1996 og et museum ble etablert i 1998.
Eksterne lenker
- Uhørte stemmer og glemte steder – fortellinger fra utviklingshemmedes historie
- Halvor Fjermeros: Om hundre år er allting glemt?, Emma Hjorths Hjems historie 1898-1998, Bærum kommune/Emma Hjorth Museum, didigtal kopi på bokhylla.no