Engelke Godefroid de Løwenstierne: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Engelke Godefroid de Løwenstierne]]''' (opprinnelig | '''[[Engelke Godefroid de Løwenstierne]]''' (opprinnelig Riis; født rundt [[1732]], død [[29. januar]] [[1772]] i [[København]]) var [[jurist]], [[embetsmann]] og [[adel]]smann i [[Danmark]] og [[Norge]]. | ||
== Biografi == | == Biografi == | ||
Riis var sønn av [[Michael Riis]] og Christiane Charlotte von Bülow.<ref name="DJ">Falk-Jensen | === Familie === | ||
Riis var sønn av [[Michael Riis]] og Christiane Charlotte [[Bülow|von Bülow]].<ref name="DJ">Falk-Jensen & Hjorth-Nielsen 1957:118</ref> | |||
Riis' fødeår er ukjent. Han var åtte år gammel ved farens arveskifte i [[1740]] og 21 år gammel ved morens arveskifte i [[1754]].<ref name="DJ"/> Dermed skjedde fødselen tidlig i [[1730-åra|1730-årene]]. ''[[Danske Jurister]]'' opererer med [[1732]]. Riis' fødested var trolig [[Kristiansand|Kristiansand by]], hvor faren var [[postmester]] og [[toller]].<ref name="DJ"/> Da faren i slutten av 1730-årene kjøpte Nørlund i Ravnkilde sokn i Nord-Jylland, [[Danmark]], flyttet husstanden dit.<ref name="DJ"/> | |||
Tapt kirkebok gjør det også vanskelig å fastslå Riis' dåpsnavn. Ved farens arveskifte benevnes han ''Engel Gotfred Riis''.<ref name="Nygaards Sedler 316267">''Nygaards Sedler'', ID-nr. 316267.</ref> Som voksen benyttet han i alle fall ''Engelke Godefroid Riis'' eller ''Reis''.<ref name="Nygaards Sedler 373739">''Nygaards Sedler'', ID-nr. 373739.</ref> Herav er Godefroid en [[fransk]] utgave av [[tysk]]e Gottfried. Riis var for øvrig beslektet med Engelke Gottfried von Bülow (1676-1712). Andre mulige slektninger på [[1600-tallet]] er Engelke von Bülow (1691-1740), Engelke von Bülow (død 1670) og Engelke von Bülow (død etter 1625). | |||
Riis tok i [[1754]] juridisk embetseksamen.<ref name="DJ"/> Han ble den [[12. januar]] [[1753]] sekretær i [[Leksikon:Kanselliet|Det Danske Kanselli]], den [[21. desember]] [[1756]] hoffjunker og den [[11. mars]] [[1768]] [[Leksikon:Etatsråd|etatsråd]].<ref name="DJ"/> | === Karrière === | ||
Riis tok i [[1754]] [[juridisk embetseksamen]].<ref name="DJ"/> Han ble den [[12. januar]] [[1753]] [[sekretær]] i [[Leksikon:Kanselliet|Det Danske Kanselli]], den [[21. desember]] [[1756]] [[hoffjunker]] og den [[11. mars]] [[1768]] [[Leksikon:Etatsråd|etatsråd]].<ref name="DJ"/> | |||
Riis ble den [[17. desember]] [[1756]] [[adel|adlet]] under navnet ''de Løwenstierne''.<ref name="DJ"/> Han mottok dermed [[predikat]]et ''de'' | Riis ble den [[17. desember]] [[1756]] [[adel|adlet]] under navnet ''de Løwenstierne''.<ref name="DJ"/> Han mottok dermed [[predikat]]et ''de''. [[Fransk]] var nemlig ''à la mode'' i datidens hovedstadselite.<ref>Feldbæk 1998:107</ref> Morsslekten Bülow hadde på sin side predikatet ''von''. | ||
I årene før Løwenstiernes fødsel var [[Johan Adolph Løvenstierne]], født Stuve, [[stiftamtmann]] i [[Christiansand stiftamt|Kristiansand stiftamt]]. Det at amtmannen var fremtredende i Kristiansand by, og det at Riis både kom fra samme tid og samme sted, er ingen umulig forklaring på det langt senere valget av Løwenstierne som adelsnavn. I datidens adel var [[symbolikk]] ikke overlatt til tilfeldigheter, men nøye gjennomtenkt. Det er således mulig at begge navn spiller på Kristiansands [[Våpen (heraldikk)|våpen]] fra [[1643]]. | |||
Løwenstierne var ugift og trolig barnløs da han døde.<ref name="DJ"/> | Løwenstierne var ugift og trolig barnløs da han døde.<ref name="DJ"/> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Falk-Jensen, A. | * Falk-Jensen, A. & H. Hjorth-Nielsen [[1957]]. ''Danske Jurister 1736–1936 (Candidati og examinati juris'' : ''1736–1936'' : ''Candidati politices'' : ''1852–1936'' : ''Candidati actuarii'' : ''1922–1936)'' [[København]]: Axel Nielsen & Søn's Bogtrykkeri. | ||
* Feldbæk, Ole [[1998]]. ''Nærhed og adskillelse 1720–1814'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. ISBN 9788750035169. | |||
{{DEFAULTSORT:Løwenstierne, Engelke Godefroid de}} | {{DEFAULTSORT:Løwenstierne, Engelke Godefroid de}} | ||
| Linje 30: | Linje 35: | ||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[Kategori:Jurister]] | [[Kategori:Jurister]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:08
Engelke Godefroid de Løwenstierne (opprinnelig Riis; født rundt 1732, død 29. januar 1772 i København) var jurist, embetsmann og adelsmann i Danmark og Norge.
Biografi
Familie
Riis var sønn av Michael Riis og Christiane Charlotte von Bülow.[1]
Riis' fødeår er ukjent. Han var åtte år gammel ved farens arveskifte i 1740 og 21 år gammel ved morens arveskifte i 1754.[1] Dermed skjedde fødselen tidlig i 1730-årene. Danske Jurister opererer med 1732. Riis' fødested var trolig Kristiansand by, hvor faren var postmester og toller.[1] Da faren i slutten av 1730-årene kjøpte Nørlund i Ravnkilde sokn i Nord-Jylland, Danmark, flyttet husstanden dit.[1]
Tapt kirkebok gjør det også vanskelig å fastslå Riis' dåpsnavn. Ved farens arveskifte benevnes han Engel Gotfred Riis.[2] Som voksen benyttet han i alle fall Engelke Godefroid Riis eller Reis.[3] Herav er Godefroid en fransk utgave av tyske Gottfried. Riis var for øvrig beslektet med Engelke Gottfried von Bülow (1676-1712). Andre mulige slektninger på 1600-tallet er Engelke von Bülow (1691-1740), Engelke von Bülow (død 1670) og Engelke von Bülow (død etter 1625).
Karrière
Riis tok i 1754 juridisk embetseksamen.[1] Han ble den 12. januar 1753 sekretær i Det Danske Kanselli, den 21. desember 1756 hoffjunker og den 11. mars 1768 etatsråd.[1]
Riis ble den 17. desember 1756 adlet under navnet de Løwenstierne.[1] Han mottok dermed predikatet de. Fransk var nemlig à la mode i datidens hovedstadselite.[4] Morsslekten Bülow hadde på sin side predikatet von.
I årene før Løwenstiernes fødsel var Johan Adolph Løvenstierne, født Stuve, stiftamtmann i Kristiansand stiftamt. Det at amtmannen var fremtredende i Kristiansand by, og det at Riis både kom fra samme tid og samme sted, er ingen umulig forklaring på det langt senere valget av Løwenstierne som adelsnavn. I datidens adel var symbolikk ikke overlatt til tilfeldigheter, men nøye gjennomtenkt. Det er således mulig at begge navn spiller på Kristiansands våpen fra 1643.
Løwenstierne var ugift og trolig barnløs da han døde.[1]
Referanser
Litteratur
- Falk-Jensen, A. & H. Hjorth-Nielsen 1957. Danske Jurister 1736–1936 (Candidati og examinati juris : 1736–1936 : Candidati politices : 1852–1936 : Candidati actuarii : 1922–1936) København: Axel Nielsen & Søn's Bogtrykkeri.
- Feldbæk, Ole 1998. Nærhed og adskillelse 1720–1814 Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788750035169.