Engelke Godefroid de Løwenstierne
Engelche Godefroid de Løvenstierne (opprinnelig Engel Gotfred Riis; født rundt 1732, død 29. januar 1772 i København), også stavet de Løwenstierne, var jurist, embetsmann og adelsmann i Danmark og Norge.
Biografi
Familie
Riis var sønn av Michael Riis og Christiane Charlotte von Bülow.[1] Riis' fødeår er ukjent. Han var åtte år gammel ved farens arveskifte i 1740 og 21 år gammel ved morens arveskifte i 1754.[1] Dermed fant fødselen sted tidlig i 1730-årene. Danske Jurister opererer med 1732. Riis' fødested var trolig Kristiansand by, hvor faren var postmester og toller.[1] Da faren i slutten av 1730-årene kjøpte Nørlund i Ravnkilde sokn i Nord-Jylland, Danmark, flyttet husstanden dit.
Tapt kirkebok gjør det også vanskelig å fastslå Riis' dåpsnavn. Ved farens arveskifte benevnes han Engel Gotfred Riis.[2] Som voksen benyttet han i alle fall Engelche Godefroid Riis eller Reis.[3] Herav er Godefroid en fransk utgave av tyske Gottfried. Riis var for øvrig beslektet med Engelke Gottfried von Bülow (1676-1712). Andre mulige slektninger på 1600-tallet er Engelke von Bülow (1691-1740), Engelke von Bülow (død 1670) og Engelke von Bülow (død etter 1625). Løvenstierne var ugift og trolig barnløs da han døde.[1]
Karrière
Riis tok i 1754 juridisk embetseksamen.[1] Han ble 12. januar 1753 sekretær i Danske Kanselli, 21. desember 1756 hoffjunker og 11. mars 1768 etatsråd. Riis ble 17. desember 1756 adlet under navnet de Løvenstierne. Han mottok dermed predikatet de. Fransk var nemlig à la mode i datidens hovedstadselite.[4] Morsslekten Bülow hadde på sin side predikatet von.
I årene før Løvenstiernes fødsel var Johan Adolph Løvenstierne, født Stuve, stiftamtmann i Kristiansand stiftamt. Det at amtmannen var fremtredende i Kristiansand by, og det at Riis både kom fra samme tid og samme sted, er ingen umulig forklaring på det langt senere valget av Løvenstierne som adelsnavn. I datidens adel var symbolikk ikke overlatt til tilfeldigheter, men nøye gjennomtenkt. Det er således mulig at begge navn spiller på Kristiansands våpen fra 1643. På samme måte kan løven i Løvenstiernes våpenskjold ha vært lånt fra Kristiansands byvåpen.
Se også
Referanser
Litteratur
- Falk-Jensen, A. & H. Hjorth-Nielsen 1957. Danske Jurister 1736–1936 (Candidati og examinati juris : 1736–1936 : Candidati politices : 1852–1936 : Candidati actuarii : 1922–1936) København: Axel Nielsen & Søn's Bogtrykkeri.
- Feldbæk, Ole 1998. Nærhed og adskillelse 1720–1814 Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788750035169.