Erik Bern (1920–1944)

Erik Bern (død 22. juli 1944) var motstandsmann tilknyttet Special Intelligence Service (SIS) og XU under andre verdenskrig.

Han var sønn av lektor Erik Bern og hustru Margeth Alise Bern, og vokste opp på Hamar. Han tok realfagsartium, og deretter verkstedpraksis og radiokurs. Bern hadde ønsker om å studere svakstrømsteknikk ved Norges Tekniske Høyskole, og var derfor læring på et radioverksted.

Da krigen brøt ut knyttet han seg til motstandsbevegelsen, og i 1942 rømte han til Sverige og så videre til England. Han ble der tatt opp i SIS, og ble utdannet som radiotelegrafist. Han ble ganger sluppet ut i fallskjerm over Norge på hemmelig oppdrag for SIS, i samarbeid med XU. Han ble sluppet ved Vangsåsen ved Hamar i 1943.

Etter endt oppdrag i Hamarområdet ble han i februar 1944 sendt til Jeløy ved Moss, hvor han skulle rapportere om skipstrafikk på Oslofjorden. Han samarbeidet med radiotelegrafist Edvardsen og hans kone. De oppdaget at senderen var peilet inn av tyskerne, og meldte fra om dette til London. Ordren derfra var å holde senderen i gang. Edvardsen døde i juli 1944, men hans kone fortsatte som sikringsvakt mens Bern sendte. De flyttet også senderen fra Kippernes fyr til Son, der de sendte fra flere forskjellige steder i området.

Den 22. juli 1944 sto senderen ved Såner kirke, og Bern og fru Edvardsen var på vei til den da de ble overrasket av omkring tretti tyskere. Bern ropte til fru Edvardsen at hun måtte komme seg vekk, og åpnet ild mot tyskerne. Fru Edvardsen ble truffet i ryggen og alvorlig såret. Hun havnet etter sykehusopphold på Grini, der han satt til frigjøringen. Bern ble truffet av en salve fra en maskinpistol, og døde momentant.

Han ble kremert, og tyskerne forsøkte å få utlevert urnen. Det fikk de ikke, og etter krigens slutt ble hans aske bisatt på Hamar med militære æresbevisninger. Han mottok posthumt St. Olavsmedaljen med eikeløv og den britiske Distinguished Service Medal. I Mosseskogen er det reist en minnestøtte på stedet hvor han er falt, kalt Bernstøtta.