Erik Gjems-Onstad
Erik Gjems-Onstad (født Erik-Ørn Gjems-Onstad 22. februar 1922 i Oslo, død 18. november 2011 i Bærum) var jurist og politiker (Anders Langes parti fram til 1976, senere involvert i flere andre partier). Under 2. verdenskrig var han aktiv i den norske motstandsbevegelsen, og fikk militær utdannelse i England. Fra 1980-tallet var Gjems-Onstad en markant kritiker av norsk innvandringspolitikk.
Familie
Erik Gjems-Onstad var sønn av overrettssakfører Olaf Gjems-Onstad (1882-1945) og arkitekt Ågot Urbye (1886-1959).
Utdanning og arbeid
Gjems-Onstad fikk militær utdannelse i England 1941-1942. I årene 1943-1945 gjorde han krigstjeneste i Norge. Han var fenrik i Kompani Linge fra 1944. 1947-1959 var han kaptein i Heimevernet.
Han ble utdannet jurist i 1948, og var dommerfullmektig i Drammen til 1949. Drev egen advokatforretning i Oslo årene 1949-1961 og 1972-1977. Han var høyesterettsadvokat fra 1957.
I årene 1977-1990 var han fast forsvarer i Asker og Bærum Herredsrett. Han opprettet egen advokatforretning på Hvalstad i 1977, dette ble avviklet i 2001.
Stortingsrepresentant
Erik Gjems-Onstad var innvalgt på Stortinget som representant for Akershus i perioden 1973 - 1977. Han representerte opprinnelig Anders Langes parti, men ble ekskludert herfra i 1976. Resten av perioden satt han som uavhengig representant.
Idrett
Gjems-Onstad hadde et sterkt engasjement for idrett, særlig sykling. I 1939 ble han norgesmester på sykkel i juniorklassen. Han tok initiativ til sykkelrittet Den store styrkeprøven i 1967, og deltok selv i dette over femten ganger.
Kilder
|
