Erik Schjerpen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(+bilde)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Erik Schjerpen.PNG|Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall.|ukjent}}
<onlyinclude>{{Thumb|Erik Schjerpen.PNG|Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall.|ukjent}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Gjøvik guttekorps.PNG|Gjøvik guttekorps med Schjerpen til høyre.|ukjent}}
{{Thumb|Gjøvik guttekorps.PNG|Gjøvik guttekorps med Schjerpen til høyre.|ukjent}}
'''[[Erik Schjerpen]]''' (født 19. november 1871 i [[Vang i Hedmark]], død?) var kjøpmann og idrettsleder i [[Gjøvik]] og [[Lillehammer]].
<onlyinclude>'''[[Erik Schjerpen]]''' (født 19. november 1871 i [[Vang på Hedmarken]], død 24. september 1916 i [[Gjøvik]]) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i Gjøvik, og var også noen år hver i [[Horten]] og [[Lillehammer]]. </onlyinclude>


Han fullførte middelskolen, og begynte så i lære som handelsmann. Han begynte hos onkelen [[A. O. Schjerpen]] i [[Veldre]], så hos [[Hans Bernhard Falk (1829-1906)|Hans Bernhard Falk]] i Gjøvik fra 1891. Etter ni år kom han til [[O. H. Sollie]] i [[Horten]]. I [[folketellinga 1900|1900]] bodde han i [[Torggata (Horten)|Torvgaden]] 9, som pensjonær hos familien Josefsen og «Handelsfuldmæktig ved Kolonialforretning». Han ble forfremma fra fullmektig til kompanjong i 1901, men allerede i 1902 dro han tilbake til Gjøvik for å overta [[R. Skattebo]]s kolonialforretning. Schjerpen satsa på et dyrere segment av markedet:
==Karriere==
Han var sønn av Johannes Olsøn Skjerpen og Anne Eriksdatter. Han fullførte middelskolen, og begynte så i lære som handelsmann. Han begynte hos onkelen [[A. O. Schjerpen]] i [[Veldre]], så hos [[Hans Bernhard Falk (1829-1906)|Hans Bernhard Falk]] i Gjøvik i 1891. Etter ni år der kom han til [[O. H. Sollie]] i [[Horten]]. I [[folketellinga 1900|1900]] bodde han i [[Torggata (Horten)|Torvgaden]] 9, som pensjonær hos familien Josefsen og «Handelsfuldmæktig ved Kolonialforretning». Han ble forfremma fra fullmektig til kompanjong i 1901, men allerede i 1902 dro han tilbake til Gjøvik for å overta [[Reidar Skattebo]]s kolonialforretning. Schjerpen fikk borgerbrev og satsa på et dyrere segment av markedet:


{{sitat|[...] saavel i utstyr som varer og omsætning blev [den] en av byens betydeligste specialforretninger med kundekreds saavel i landdistriktene som i byen, specielt hoteller og sanatorier over Vestoplandene og i Valdres. Forretningen importerer direkte hedevine, champagne, rinskvine, cigarer og egte schweitzerost. Som specialitet har endvirede hr. Schjerpen i aarenes løp arbeidet til større forbruk av Mjøsørret, som derved er kommet op i godt konkurranceforhold til laksen og særlig vundet indpas ved de større turisthoteller.}}
{{sitat|[...] saavel i utstyr som varer og omsætning blev [den] en av byens betydeligste specialforretninger med kundekreds saavel i landdistriktene som i byen, specielt hoteller og sanatorier over Vestoplandene og i Valdres. Forretningen importerer direkte hedevine, champagne, rinskvine, cigarer og egte schweitzerost. Som specialitet har endvirede hr. Schjerpen i aarenes løp arbeidet til større forbruk av Mjøsørret, som derved er kommet op i godt konkurranceforhold til laksen og særlig vundet indpas ved de større turisthoteller.}}


Adressen, både på arbeid og hjemme, var [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsveien]] 7. Forretningen ble overtatt av [[Nils Fostvedt]] i 1913 og Schjerpen flytta til Lillehammer i 1914. Som fiskeriinteressert ble for øvrig Schjerpen kjent for et forsøk med å sette ut kreps i Mjøsa.
Adressen, både på arbeid og hjemme, var [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsveien]] 7. Forretningen ble overtatt av [[Nils Fostvedt]] i 1913, og Schjerpen flytta til Lillehammer i 1914. [[Borgerbrev]]et i Gjøvik sa han opp 26. januar dette året. Som fiskeriinteressert ble for øvrig Schjerpen kjent for et forsøk med å sette ut kreps i Mjøsa.


Schjerpen ble formann i [[Gjøvik Idrætsforening]] i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente episoden da kong Haakon ble invitert til, og overvar, [[Tranbergrennet]] i 1907. Han ble æresmedlem av [[Gjøvik Skiklubb|skiklubben]] (den gang ei undergruppe) i 1912.
==Idrettsleder==
<onlyinclude>Schjerpen ble formann i [[Gjøvik Idrætsforening]] i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av [[Tranbergrennet]], i 1907, da kong [[Haakon VII|Haakon]] ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av [[Gjøvik Skiklubb|skiklubben]] (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912.


I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets ([[Oppland skikrets]]), som ble stifta i Gjøvik i februar samme år. «Det var en selvfølge at han ble valgt til den første formann», heter det, og satt til 1914. Han skal ha holdt foredrag om ski på bygdene og inspirert til dannelsen av ei rekke klubber, og var varamedlem i styret i [[Norges Skiforbund]] i 1911, 1912 og 1913. «Det var ingen som kunne fylle plassen etter Schjerpen da han trakk seg tilbake», heter det videre. I 1921 ble kretsen delt og dermed revitalisert.
I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets ([[Oppland skikrets]]).</onlyinclude> Stiftelsen skjedde i Gjøvik i februar samme år. «Det var en selvfølge at han ble valgt til den første formann», heter det, og satt til 1914. Han skal ha holdt foredrag om ski på bygdene og inspirert til dannelsen av ei rekke klubber, og var varamedlem i styret i [[Norges Skiforbund]] i 1911, 1912 og 1913. «Det var ingen som kunne fylle plassen etter Schjerpen da han trakk seg tilbake», heter det videre. I 1921 ble kretsen delt i [[Gudbrandsdal skikrets|Gudbrandsdal]] og [[Vestoppland skikrets|Vestoppland]] og dermed revitalisert.


I 1907 ble det dannet noe som het Gjøvik guttekorps. 65 gutter ble utstyrt med tregeværer og dreiv med utmarsj, geværeksersis og friidrett under Erik Schjerpen&mdash;«tydeligvis etter mønster av buekorpsene i Bergen». Det ble kalt Schjerpens garde på folkemunne. I 1909 ble det også starta et musikkorps blant guttene, men i 1912 gikk begge inn. I 1908 ble [[Gjøvik og omegns krets av Norges Livredningsselskap]] grunnlagt, igjen med Schjerpen som medstifter. Han var også aktiv i [[Gjøvik handelsstands forening]].
I 1907 ble det dannet noe som het Gjøvik guttekorps. 65 gutter ble utstyrt med tregeværer og dreiv med utmarsj, geværeksersis og friidrett under Erik Schjerpens ledelse&mdash;«tydeligvis etter mønster av buekorpsene i Bergen». Gruppa ble kalt Schjerpens garde på folkemunne. I 1909 ble det også starta et musikkorps blant guttene, men i 1912 gikk begge korpsene inn.


[[Fil:E Schjerpen eftf (Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914).JPG|thumb|1000px|Interiøret i ''E. Schjerpen eftf.'', ca. 1914.]]
I 1908 ble [[Gjøvik og omegns krets av Norges Livredningsselskap]] grunnlagt, igjen med Schjerpen som medstifter. Han var også aktiv i [[Gjøvik handelsstands forening]].
 
==Familie==
I september 1901 gifta Erik Schjerpen seg med [[Marie Schjerpen|Marie Karoline Klevenberg]] (1877–1943), en datter av [[W.M. Klevenberg]]. De fikk barna Ivar i 1902, Astrid (g. Lavold) i 1904 og Aksel i 1906. Aksel, som vel var oppkalt etter en [[Aksel Klevenberg|onkel på morssida]], døde omlag et halvt år gammel.
 
[[Fil:E Schjerpen eftf (Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914).JPG|thumb|center|1000px|Interiøret i ''E. Schjerpen eftf.'', ca. 1914.]]
<br clear="all"/>
<br clear="all"/>
==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*{{folketelling|pf01037130005249|Eirik Schjerpen|1900|Horten ladested}}
*{{folketelling|pf01052060005764|Erik Johannessøn|1875|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}
*{{folketelling|pf01052725001686|Erik Johannessen Hvalstad|1891|Ringsaker herred}}
*{{folketelling|pf01037130005249|Eirik Scherpen|1900|Horten ladested}}
*{{folketelling|pf01036423003516|E. Schjerpen|1910|Gjøvik kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036423003516|E. Schjerpen|1910|Gjøvik kjøpstad}}
*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 44
*{{digitalarkivet|pv00000005738717|Erik Johannesen Skjerpen|Klokkerbok for Vardal prestegjeld, Gjøvik by sokn 1894-1902}} (bryllup)
*{{digitalarkivet|pc00000000684599|Erik Johansen Schjerpen|Borgere i Gjøvik 1861-1922}}
*{{digitalarkivet|pg00000001024433|Erik Skjerpen|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Gjøvik by sokn 1901-1911}} (pårørende)
*{{digitalarkivet|pg00000003621417|Erik Skjerpen|Klokkerbok for Vardal prestegjeld, Gjøvik by sokn 1911-1922}} (dødsfall)
*{{Granvin 1914}}, s. 44
*Huitfeldt-Kaas, Hartvig (1917). ''Mjøsens fisker og fiskerier'', s. 210
*Huitfeldt-Kaas, Hartvig (1917). ''Mjøsens fisker og fiskerier'', s. 210
*Michelsen, Alf (red.). ''Handel og vandel: en beretning om Gjøvik handelsstands forening gjennom 50 år 1900–1950'', s. 24–25
*Dødsannonse for Marie Schjerpen, ''Oplendingen'' 14. januar 1943
*Michelsen, Alf (red., 1950). ''Handel og vandel: en beretning om Gjøvik handelsstands forening gjennom 50 år 1900–1950'', s. 24–25
*Ranheim, Erling (1955). ''Østlandet Nord'', bind 5 av ''Norske skiløpere'', s. 708-711, 716-717, 745
*Ranheim, Erling (1955). ''Østlandet Nord'', bind 5 av ''Norske skiløpere'', s. 708-711, 716-717, 745
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 298–299, 303
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 298–299, 303
* {{hbr1-1|pf01037130005249|Erik Schjerpen}}


{{DEFAULTSORT:Schjerpen; Erik}}
{{DEFAULTSORT:Schjerpen; Erik}}
[[Kategori:Fødsler i 1871]]
[[Kategori:Fødsler i 1871]]
[[Kategori:Dødsfall i 1916]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Horten kommune]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Kjøpmenn]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Idrettsledere]]
[[Kategori:Idrettsledere]]
{{bm}}
{{F2}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:54

Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall.
Foto: ukjent
Gjøvik guttekorps med Schjerpen til høyre.
Foto: ukjent

Erik Schjerpen (født 19. november 1871 i Vang på Hedmarken, død 24. september 1916 i Gjøvik) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i Gjøvik, og var også noen år hver i Horten og Lillehammer.

Karriere

Han var sønn av Johannes Olsøn Skjerpen og Anne Eriksdatter. Han fullførte middelskolen, og begynte så i lære som handelsmann. Han begynte hos onkelen A. O. Schjerpen i Veldre, så hos Hans Bernhard Falk i Gjøvik i 1891. Etter ni år der kom han til O. H. Sollie i Horten. I 1900 bodde han i Torvgaden 9, som pensjonær hos familien Josefsen og «Handelsfuldmæktig ved Kolonialforretning». Han ble forfremma fra fullmektig til kompanjong i 1901, men allerede i 1902 dro han tilbake til Gjøvik for å overta Reidar Skattebos kolonialforretning. Schjerpen fikk borgerbrev og satsa på et dyrere segment av markedet:

[...] saavel i utstyr som varer og omsætning blev [den] en av byens betydeligste specialforretninger med kundekreds saavel i landdistriktene som i byen, specielt hoteller og sanatorier over Vestoplandene og i Valdres. Forretningen importerer direkte hedevine, champagne, rinskvine, cigarer og egte schweitzerost. Som specialitet har endvirede hr. Schjerpen i aarenes løp arbeidet til større forbruk av Mjøsørret, som derved er kommet op i godt konkurranceforhold til laksen og særlig vundet indpas ved de større turisthoteller.

Adressen, både på arbeid og hjemme, var Trondhjemsveien 7. Forretningen ble overtatt av Nils Fostvedt i 1913, og Schjerpen flytta til Lillehammer i 1914. Borgerbrevet i Gjøvik sa han opp 26. januar dette året. Som fiskeriinteressert ble for øvrig Schjerpen kjent for et forsøk med å sette ut kreps i Mjøsa.

Idrettsleder

Schjerpen ble formann i Gjøvik Idrætsforening i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av Tranbergrennet, i 1907, da kong Haakon ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av skiklubben (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912.

I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets (Oppland skikrets). Stiftelsen skjedde i Gjøvik i februar samme år. «Det var en selvfølge at han ble valgt til den første formann», heter det, og satt til 1914. Han skal ha holdt foredrag om ski på bygdene og inspirert til dannelsen av ei rekke klubber, og var varamedlem i styret i Norges Skiforbund i 1911, 1912 og 1913. «Det var ingen som kunne fylle plassen etter Schjerpen da han trakk seg tilbake», heter det videre. I 1921 ble kretsen delt i Gudbrandsdal og Vestoppland og dermed revitalisert.

I 1907 ble det dannet noe som het Gjøvik guttekorps. 65 gutter ble utstyrt med tregeværer og dreiv med utmarsj, geværeksersis og friidrett under Erik Schjerpens ledelse—«tydeligvis etter mønster av buekorpsene i Bergen». Gruppa ble kalt Schjerpens garde på folkemunne. I 1909 ble det også starta et musikkorps blant guttene, men i 1912 gikk begge korpsene inn.

I 1908 ble Gjøvik og omegns krets av Norges Livredningsselskap grunnlagt, igjen med Schjerpen som medstifter. Han var også aktiv i Gjøvik handelsstands forening.

Familie

I september 1901 gifta Erik Schjerpen seg med Marie Karoline Klevenberg (1877–1943), en datter av W.M. Klevenberg. De fikk barna Ivar i 1902, Astrid (g. Lavold) i 1904 og Aksel i 1906. Aksel, som vel var oppkalt etter en onkel på morssida, døde omlag et halvt år gammel.

Interiøret i E. Schjerpen eftf., ca. 1914.


Kilder og litteratur